onsdag 1. januar 2020

USORTERT - PirkePetter om Høner og Haner:

"Høner oppsøker også gjerne løkvekster, kryddervekster eller andre spesifikke planter for en slags selvmedisinering. Jeg har sett dette hos mine egne høner, som i det ene øyeblikket er ville etter gressløk eller ramsløk, for deretter å ikke røre det på flere uker. Det er også gjerne bare en om gangen som vil ha. De bruker det som regel om noe er i ulage i fordøyelsen, noe man kan se i sammenheng med annerledes avføring. Beiterotasjon gir vanligvis ikke slike muligheter, men dersom man vil bruke det er det lurt å sørge for størst mulig mangfold." Sitat: Katarina, 28. oktober 2018 kl. 23.45.

“Blir hønene mye plaget har du sannsynligvis for få høner i forhold til hane.” Sitat: PirkePetter, 21. mars 2015 kl. 21.53.



"Er det greit for høns å spise rå eggehvite? Min erfaring er at de aldri rører eggehviten, men er veldig ivrige på plommen. Eggehvite bør varmebehandles litt før den gis til høns." Sitat: PirkePetter, 5.januar 2017 kl. 11.02.

"Forbud mot å ha fjærfe ute? Her i nabolaget, tettbebygd er det ihvertfall to familier som har både høner og ender. Sikkert ikke lov men ingen som sier noe. Det er forbud over hele landet, pga den oppdiktede pandemitrusselen fra fugleharkesyken, hvor altså mennesker og dyr kan risikere å hoste og harke seg til døde i antallet tusener om smitte oppstår. Snart kommer nok trusselen om svinesvettepandemi tilbake også, hvor alle må vaksineres, eller risikere å svette som svin. Ps, griser kan ikke svette!" Sitat: PirkePetter, 6. april 2017 kl. 01.41.


FARGE PÅ EGGEPLOMMEN = KVALITET?
"..fargen på eggeplommene manipuleres ofte via å gi hønsa mais eller fargestoffer, slik at fargen på eggeplommene sjelden er en god indikator på næringsinnhold i dag. Jeg er klar over at det er populært å mene dette, men enhver som har flere hønseraser selv vet veldig godt at selv høns som får samme kosthold gjerne legger egg med helt forskjellig farge. Italienerne mine legger som regel alltid egg med lysegul eggeplomme, mens australorpsene har egg med oransje til mørkeoransje farge. Og de får samme kosthold." Sitat: PirkePetter, 19.12.2012 kl. 15.13.


HANE
"Om hanen forsvarer jentene sine er han en god hane, da dette er en god og viktig egenskap. Jeg har selv hatt haner som var overbeskyttende, men jeg tok tak i dem og snakket rolig til dem hver eneste gang, inntil de lot til å skjønne at jeg ikke var ute etter å stjele hønene fra dem :-) Ofte hjelper det også med to haner, som samarbeider med å holde styr på hønene, samt forsvare dem, da jeg har merket at sjefshaner ser ut til å slappe mer av når de er to om saken. Skjønt da kan det gjerne bli litt kjekling dem i mellom om de ikke er brødre eller kommer fra samme kyllingflokk og har vokst opp sammen, slik at de er vant med hverandre." Sitat: PirkePetter, 20.03.2012 kl. 04.43.

"En av de ovennevnte, overbeskyttende hanene ofret en gang livet sitt for å forsvare flokken sin mot en rev som var kommet seg inn gjennom en sprekk i gjerdet som hadde oppstått etter en sterk storm, slik at jeg har den største respekt for slike haner. De kan virke forrykte til tider, men de forsvarer sine egne selv når de vet de ikke har en sjanse mot motstanderen. Slikt er edelt, og en slik uselviskhet fortjener den største respekt." Sitat: PirkePetter, 20.03.2012 kl. 04.43.

"Når 2 haner er sammen skal de kjekke seg og overgå hverandre i mandighet, og der kommer praktgal inn i bildet, jo høyere jo bedre, for å imponere mest mulig. Dette er også av praktiske hensyn da 2 haner ofte pleier å ha hver sin lille høneflokk, slik at når de er et stykke fra hverandre gjerne galer for å kommunisere "Her er jeg og jentene"" Sitat: PirkePetter, 23.03.2012 kl. 01.30.


"Om en hane oppfattes som en bølle så skyldes dette ofte for få høner. Det går helt fint å ha både 2 og 3 haner sammen uten spesielt mye slåssing eller høneplaging så lenge hanene har tilstrekkelig med høner. For få høner blir kamp om høna, og både overbolling og også eventuelle sår og skader i hode og kam etter hanenes nebb." Sitat: PirkePetter, 12. februar 2013 kl. 19.41.

"De mannevonde hanen din, han har kanskje for få høner. Og bare 6 høner kan føre til mye tæring på dem om hanen er like seksuelt aktiv som haner flest, slik at det kanskje ville komme alle til gode med et par høner til." Sitat: PirkePetter, 19.03.2012 kl. 02.19.



"Mange såkalte eksperter mener at flere haner gir en mer harmonisk flokk, og det er også min erfaring. Men, har man mer en 1 hane får man også betydelig mer kykkeliky utover dagen, da hanene driver og roper til hverandre hele tiden. Mulig de prøver å overgå hverandre også, i galevolum." Sitat: PirkePetter, 12. februar 2013 kl. 19.41.

"Hans utrivelige måte å tilnærme seg hønene på, i motsetning til de to andre hanene- var ikke bra. Flokken som forøvrig ellers preges av koselyder og harmoni, vitner om at han ikke representerer fellesskapet- Ok, da var nok Bølla hanen som var lavest på rangstigen, da slike ofte blir litt råe i behandlingen av høner i iveren etter å få bolle seg litt før en av sjefene kommer og ødelegger moroa. Det er jo ikke vondt ment fra bøllehanen sin side, omgitt som han er av lekre høner på alle bauger og kanter, men uten mulighet til annet enn øyebolling." Sitat: PirkePetter, 13. februar 2013 kl. 01.40.

"..om hanene dine ikke deler seg i småflokker, med noen høner hver, og evt kan gå langt nok fra hverandre til at de ikke ser hverandre, så galer de nok ikke. Mine pleide normalt å gjøre det når de var på avstand, skjønt en og annen gang var det klar galekonkurranse."
Sitat: PirkePetter, 13. februar 2013 kl. 01.40.
 


HØNESYKDOMMER
"..jeg ville påpeke at det ikke dreier seg om virus eller bakterier som de offisielle påstandene vil ha det til. Jeg har selv husdyr og fjærkre, og har studert alt som finnes av informasjon angående helse og kosthold, da inkludert eldre litteratur. Det som går igjen i eldre veterinær og bondelitteratur er at dagens sykdommer, som myndigheter og industri påstår har eksistert i hundrevis av år, ikke engang er nevnt i flere tilfeller, og årsakene i alle tilfeller knyttet sammen med næringsmangel, giftige planter, ubalanse i mineralsammensetningen på beitet eller i foret, etc. I dagens veterinær og gårdsdriftbøker har alle disse sykdommene fått nye navn, og har blitt gitt virus eller bakterieårsaker, og da kun med såkalte antistoffer som eneste dokumentasjon. Et lite eksempel er såkalt smittsom hønselamelse, som alle moderne veterinærer påstår skyldes virus, men som tidligere tiders veterinærer dokumenterte hinsides enhver tvil skyldtes mangel på vitamin B1. Jeg har selv foret mine høns og ender med utelukkende animalsk for utover det de finner selv når de går ute, samt litt spiret frø eller korn på vinterstider, og har aldri hatt dette problemet, men vet fra ulike hønseoppdrettere at det er veldig vanlig blant kyllinger og høns som får korn og/eller soyabasert for." Sitat: PirkePetter, 26. mars 2012 kl. 03.04.



EGG
"Det er lite vitamin D i egg om de ikke kommer fra frittgående høns som spiser insekter, etc" Sitat: PirkePetter, 21.desember 2012 kl. 21.50.



VALG AV HØNER
"Orpingtonhøner er fjærkreenes "rundballer." De er så runde og tjomslige - runde fjærklumper med 2 ben - at de er en fryd å se på, og i alle fall jeg måtte styre meg for ikke å gå bort og kose med dem dagen lang." Sitat: PirkePetter, 10. april 2012 kl. 19.51.

"Men de er ikke kjent for å legge spesielt mye egg. Om mye egg er ønskelig så er australorps (australsk orpington) et godt valg da de legger svært mye egg, og også har flere verdensrekorder i egglegging. De fleste australorpshøner ruger også, om dette er ønskelig. Om ikke er italienere også svært gode eggleggere, skjønt mindre og gir ikke like mye kjøtt. Australorps er som orpington tunge raser (kjøttraser), men gir i tillegg mye egg også. Verken orpington, australorps eller italienere flyr."
Sitat: PirkePetter, 10. april 2012 kl. 19.51

"Orpingtonhøns er nydelige, trillrunde fjærballer man bare får lyst til å kose med dagen lang." Sitat: PirkePetter, 25. oktober 2012 kl. 13.17.


"..jeg har hvit italiener og australorps, (og har hatt orpington, og skal ha igjen senere) og jeg har dem for eget forbruk og ikke minst kos, da høns er veldig koselige. Å se ender og høns vagge og trippe rundt på markene eller i hagen er alltid en fin opplevelse. Lure er de også, når de f.eks kommer opp trappa og hopper opp på gelenderet for å kunne se inn i stua etter meg. Jeg tror de prøver å hypnotisere meg til å gi dem mat eller kos, og det funker "dessverre" hver gang" Sitat: PirkePetter, 16.03.2012 kl. 21.23.  

 
HAR PERSONLIGHET
"Ikke en høne jeg har er lik de andre, og noen er svært uavhengige og liker å gå for seg selv og gjøre som de vil, mens andre følger haner eller flokkene generelt. Noen er pionerer, og får rett som det er de andre med seg på nye ting eller områder, mens andre heller følger flokken og gjør som de andre." Sitat: PirkePetter, 23.03.2012 kl. 01.30.



MAT TIL HØNER
"Frø er ikke spesielt bedre enn korn som foremne, og begge typer foremner er best når de er spiret eller gjæret. Imidlertid er meitemarkkompost det beste alternativet utover fisk og annen sjømat, innmat, og gjerne såkalt "spon" fra oppskjæring av lam eller storfe på slakterier. Slikt spon er billig (ofte gir de det vekk også fordi de vil bli kvitt det), og er veldig verdifullt som næringskilde. Men det er viktig at det er fra lam eller storfe, og ikke fra gris, da grisekjøtt inneholder så mye umettet fett at hønsa raskt blir syke av det. Dette fordi det umettede fettet tapper kroppen for næringsstoffer som fungerer som antioksidanter utover å skape betennelser i hele kroppen." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.

"Lever er supermat for høns, og da særlig fiskelever. Fiskerogn og melke er også svært bra som næringskilde, så om du har et fiskemottak i umiddelbar nærhet eller fisker selv eller kjenner noen som gjør det er det en god ting." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.

"Oppal av fluelarver er også et godt alternativ til næringsrik mat for hønsa. Litt info -
http://www.themodernhomestead.us/article/feeding-chickens-maggots.html" Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.

"Omega-3 nivået i egg øker i takt med konsum av insekter, meitemark, fisk og annen sjømat. Og de samme næringskilder gir også økte nivåer av fettløselige vitaminer som A, D, E og K i eggene." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.

"Høns tåler ikke korn fordi korn inneholder mye omega-6/linolsyre, noe frø også gjør, men fordi korn inneholder antinæringsstoffer, i tillegg til sprøytegiftrester og ubalansert næringsinnhold fra kjemisk gjødsel, m.m. Og for mye omega-3 er like helseskadelig som for mye omega-6, slik at du nok har misforstått logikken bak dette en smule." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.

"Et eksempel jeg ofte ser i så måte er mennesker som vil hønsa sine godt, og derfor gir dem økokorn eller frø, eller soya, uten å tenke over at korn og frø (og soya) i alle former er helseskadelig for høns." Sitat: PirkePetter, 22.04.2013 kl. 19.26.

"Du kommer ikke unna soya uansett hønseoppdretter, da alle bruker soya i dag, i den tro at det er sunt for dyra. Skal du ha soyafrie dyr må du avle dem selv, og ikke gi dem kommersielt for. Holteegg har jeg ingen kunnskap om, så de rmå andre svare." Sitat: PirkePetter, 18.01.2013 kl. 16.41.

"Lar du hønsa gå ute, og især om du gir dem meitemark, fluelarver eller insekter generelt vil eggene ha naturlig balanse mellom de forskjellige typene av fett." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.

"Omega-6 innholdet stiger også når høns får frø eller belgfrukter dyrket med kjemisk gjødsel. Jeg er klar over logikken bak hvordan moderne dyrkingsmetoder fremmer ubalanse mellom omega-6 og 3 fett, men vet også at dette i stor grad er distraksjonstaktikk fra matindustrien da det egentlige problemet er umettede fettsyrer i konsentrert form (f.eks i matoljer), og ikke i naturlige matemner." Sitat: PirkePetter, 12. april 2012 kl. 00.28


"..å gi kyllinger og høns så vel som griser og kyr melk og myse er en mange hundreårig tradisjon her i landet, og det er gjennomdokumentert at kyllinger som får melk, helst i surnet form, ikke opplever noen av de mange sykdommer kyllinger ofte gjør. Jeg har gitt mine egne høns melk i alle år, og har aldri opplevd helseproblemer i hønsa mine. Motsatt hører jeg hele tiden om slikt blant andre lokale oppdrettere. Historiekunnskapene dine trenger nok en oppdatering. Kunnskapen om melk innen husdyrhold også." Sitat: PirkePetter, 5. juli 2012 kl. 02.01.

"Høns har veldig godt av lever og hjerte et par ganger i uka, opphakket, og de både elsker og har veldig godt av restene fra utsmeltet talg om du lager slikt. Slikt fett er, utover kokosolje (raspet opp fra hard tilstand) eller kokosmelk, eller melkefett/surmelk særlig godt for dem om vinteren." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28


"Kan hønene spise restene av utsmeltet talg? Disse fettklumpene? Ja, de pleier å like dem godt også. Dette er særs godt om vinteren, hvor hønsa trenger mer fett for å opprettholde kroppstemperaturen." Sitat: PirkePetter, 9. november 2012 kl. 23.02.



"Høns har veldig godt av lever og hjerte et par ganger i uka, opphakket - Er det da rått? Hovedsaklig rått, men de liker også middagsrester av hjerte eller lever som har vært kokt eller stekt." Sitat: PirkePetter, 25. oktober 2012 kl. 13.02.


"Høns trenger betydelig mer protein i kostholdet enn det som er vanlig å anbefale i bøker og artikler om hønsehold. Matrester som for er ok tilbehør, men er sultefor som hovedfor. Høns er klassifisert som altetere, men er primært kjøttetere og trives aller best på animalsk kosthold. At vegetabilske matemner som korn, frø, nøtter eller belgfrukter ikke er bra for høns ser man raskt på det faktum at sykdomskapittelene i fleste hønsebøker er de største i samtlige bøker. Og jeg har selv nærmere 50, både papirbøker så vel som e-bøker."
Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.
 

"Fisk og sjømat, strandsnegler, kraft, innmat, surmelk og upasteuriserte melkeprodukter, meitemark og fluelarver, spiret korn og frø (eller som i det minste har vært bløtlagt for å inaktivere antinæringsstoffene) er supermat for høns." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.

"Tilbehør som tørket brennesle, russisk valurt (symphytum peregrinum eller uplandicum, avhengig av hvilken botaniker som har fått bestemme) eller reinrotblader (samtlige har svært høyt protein og næringsinnhold, og utkonkurrerer korn og annet kraftfor - reinrotblader er også adaptogene, da de inneholder ekdysteroner), og/eller tørket og opphakket eller malt tang/tare, samt frisk eller tørket vassarve (er også forholdsvis næringsrik, men er mer styrketilskudd for høns/evt ved sykdom, og har vært mye brukt tradisjonelt verden over for dette formålet. Noe som reflekteres i det engelske navnet chickweed) er også bare av det gode. Og i tillegg kommer det de finner selv om de går fritt. Ramsløk og gressløk er også veldig bra for høns dann og vann, som styrkemiddel. I følge logikken hjelper slike mot parasitter, men det gjør også mye protein."
Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28

"En siste ting er at om du bor i rimelig nærhet av et slakteri, kan få kjøpt såkalt "spon" fra kjøttskjæring/saging. Dette koster under tieren for mange kilo, eller du får det gratis. Det er imidlertid lurt å kun velge spon fra lam/får eller storfe, da grisespon inneholder så mye en og flerumettet fett at hønsa blir syke og dør av det om de får slikt ofte. Lammespon eller storfespon har de imidlertid bare godt av, og særlig fettet er en god varmekilde om vinteren." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.

"Høns på et slikt kosthold trenger ikke skjellsand, men vil du være på den sikre siden kan du gi dem eggeskallene tilbake. Da spiser de eggeskallene om de har behov for ekstra mineraler. I følge ulike bøker heter det at dette skal få hønsa til å spise sine egne egg. Men det er bare tull og tøys. Kun høns som er underernærte spiser egg. Jeg har gitt mine høns og ender eggeskallene tilbake i årevis, uten at noen har begynt å spise egne eller andres egg. Og jeg har også nå og da gitt dem hele, rå egg gjennom å knuse dem mens de så på, og legge dette til dem på bakken, uten at dette førte til annet enn at de spiste eggeskall og plommer de fikk fra de knuste eggene. De samme ovennevnte bøker og artikler advarer på det sterkeste mot å gi hønsa eggeskal tilbake som ikke har vært sterilisert eller varmebehandlet for å ta knekken på diverse bakterier, men dette er også bare tøys, og bunner i ubegrunnet bakteriefobi. Dyr som mennesker har bare godt av bakterier, jrf hygienehypotesen og slikt."
Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.
 
"Får hønsa bare halvparten av det ovennevnte vil de legger flere egg enn det som er vanlig (også gjennom hele vinteren, uten det oppholdet som beskrives i ulike bøker angående fjærfellingsperioden), vokse seg større og sterkere enn det normale, ha høyere klekkingsrate og mindre eller null kyllingdødelighet, ingen helseproblemer eller såkalte "smittsomme" sykdommer i kyllingene, null helseproblemer og også leve lenger (og legge egg kontinuerlig) enn det normale. I det minste ut fra min egen erfaring."
Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.


ROVDYR & ROVFUFLER
"Havørn tar høns i følge en del info, men jeg har selv 2 havørnreder rett oppe i fjellet knappe 30-40 meter fra hønsegården, og ørnene har aldri prøvd seg på hønsa. Det har imidlertid vært minst 3 konfrontasjoner som jeg kjenner til mellom moskusandhannene mine og unge ørner, men det ble med slåssingen, og ingen ender ble tatt. Havørnene sirkler ofte rundt gården på vei til eller fra redene, men har som sagt aldri prøvd seg på hønsa." Sitat: PirkePetter,25. oktober 2012 kl. 01.56.

"Om det er snakk om en hønsegård dregner jeg med at den ikke er på flere tiltalls meter i alle retninger, og da kan ikke ørnen lande der. Ørnen er så stor at den trenger luftstrømmer for å lette, og slike finnes kun i åpent terreng. I de tilfellene ørner har landet hos meg for å bråke med endene har det alltid vært ute på marka." Sitat: PirkePetter, 25. oktober 2012 kl. 13.28.

"Hønsa går fritt i egen hønsegård som er ca 30-40 meter i alle retninger. Kattene mine bryr seg ikke om hønene, og når de en og annen gang går for nær dem hakker hønene gjerne på dem. Kyllinger er imidlertid en annen sak, slik at kyllnger alltid må være beskyttet mot kattene."
Sitat: PirkePetter, 25. oktober 2012 kl. 13.28.




UTE OM VINTEREN?
"Høns kan være ute i minst 20 minusgrader, og sannsynligvis mer. De liker godt å gå ute i snøen selv når det er mange minusgrader, men liker veldig dårlig regn, sludd og hagl. Info fra en oppdretter på østlandet ved navn Tore Aspeggen viser til det samme, men han forteller også at en del av hanene hans fikk forfrysninger i kammen ved under minus 20 grader. Det sier seg selv at hønsa må ha det tørt og noenlunde varmt inne om vinteren, samt at de spiser mer for å holde varmen. Talg og annet animalsk fett, eller kokosfett er god mat for dem om vinteren sammen med f.eks frø, korn, etc da fettet hjelper dem å holde varmen."
Sitat: PirkePetter,25. oktober 2012 kl. 01.56.


DYREMISHANDLING
"Det kommer heldigvis nye regler til neste år for såkalte frigangsfjøs, kyr må ut herfra også noen uker hver sommer. Jeg har mine tvil om at disse nye reglene kommer kyrne til gode. Det blir kanskje som da storindustrien manipulerte folket mot burhøns, slik at det plutselig ble fattet lover mot burhøns som skviser alle mindre foretak ut av markedet (de har ikke råd til nyere og dyrere løsninger), og bare industrikartellene gjenstår. Og disses svar på de nye reglene er å la høns gå sammen i antall tusener i store haller. Dette kalles frittgående på eggekartongen. Når kyllinger skal slaktes kjører man en modifisert skurtresker rett inn i hønseflokken, og hønsa blir fanget av den roterende delen på framsiden, og sendt videre til samlebåndet bak." Sitat: PirkePetter, 17. august 2012 kl. 00.30.

"Ta en kikk på filmen Smaken av hund om du ikke har sett den enda, så får du en ide om hvilke bedrøvelige tilstander vi snakker om for de stakkars dyra." Sitat: PirkePetter, 17. august 2012 kl. 00.30.

"Det er helt klart at dette er bedre enn burhøns, men det er heller ikke framskritt. Bare et sidesteg styrt av industrien, som opprinnelig også satte i gang lovendringen som forbyr burhøns. På den måten narres folket til å tro at rettferdigheten har seiret over den slemme industrien som bedriver dyremishandling, samtidig som monopolet sikres de største produsentene, og også samtidig som man plutselig kan selge de samme egga dyrere fordi man nå kan kalle dem frittgående og eventuelt lykkelige. Dette er en vinn-vinn situasjonen for industrien. Folket bedras, dyrene lider fremdeles, og industrien sikrer monopol og blir enda rikere og mektigere. Og ikke minst kan korrupte politikere si i media at Norge har slått et slag for dyrevelferden, og dyrevernorganisasjoner kan hykle oppnådd rettferdighet og status for dyrene." Sitat: PirkePetter, 17. august 2012 kl. 00.30.

"Skal vi få en endelig slutt på slik dyremishandling, må vi enten eksponere løgnene vi manipuleres med, slik at folket ser hva som egentlig skjer, og hvorfor det skjedde. Eller man boikotter hele industrien og har egne dyr. Nok et alternativ er å støtte de svært få bøndene som kjemper mot dette og som nekter å plage dyra sine." Sitat: PirkePetter, 17. august 2012 kl. 00.30



HØNSELAMMELSE
"Også når det gjelder dyrestell og foring av dyr er det stort sett bare eldre bøker som har info som dyrene er mest tjent med, da moderne husdyr og kjæledyrbøker er så stappfulle av misforståelser, feil og løgner, samt en masse proindustrisludder om millioner av sykdommer og sykdomsårsaker som alle som en fremmer industrien på bekostning av dyrene, at de gjør mer vondt enn godt. Et eksempel jeg pleier å dra fram er at man før i tiden pleide å gi meitemarker til kyllinger man så begynte å halte, og de ble alltid friske i løpet av dager. Tidlig på 1900-tallet fant amerikanske forskere at årsaken til lamhet i fjærkre var mangel på vitamin B1/tiamin, som forårsaket en slags beriberi (nerveskader) i fuglene. Fra da av sluttet de fleste med å forebygge dette med meitemarker, og gikk over til vitamintilskudd. Med stor suksess i følge mange historiske kilder. Jeg har også lest om flere bønder og mindre foretak som opprettholdt meitemarkkuren med like stor suksess." Sitat: PirkePetter, 18.08.2012 kl. 18.41.

"Imidlertid, ettersom legemiddelindustrien vokste, og dyrleger gikk fra naturlige midler og mat som helsemidler til kjemikalier, ormekurer og vaksiner (Og ble dagens veterinærer, ikke dyrleger) gikk denne kunnskapen i glemmeboken, da alle nyere veterinærverker og fjærfebøker plutselig inneholdt informasjon som tilsynelatende viste at det var et herpesvirus som var årsaken til lammelse i høns. I dag er dette et akseptert dogme ingen stiller spørsmålstegn ved, og det heter at lammelse i høns er smittsomt, samt at mer eller mindre hele flokken din kommer til å dø om så mye som ei eneste høne får dette. Vaksinasjon er påkrevd, og den såkalte sykdommen, smittsom hønselammelse/Marek's sykdom, er rapporteringspliktig." Sitat: PirkePetter, 18.08.2012 kl. 18.41.


«Høns har veldig godt av lever og hjerte et par ganger i uka, opphakket, og de både elsker og har veldig godt av restene fra utsmeltet talg om du lager slikt. Slikt fett er, utover kokosolje (raspet opp fra hard tilstand) eller kokosmelk, eller melkefett/surmelk særlig godt for dem om vinteren.
Høns trenger betydelig mer protein i kostholdet enn det som er vanlig å anbefale i bøker og artikler om hønsehold. Matrester som for er ok tilbehør, men er sultefor som hovedfor. Høns er klassifisert som altetere, men er primært kjøttetere og trives aller best på animalsk kosthold. At vegetabilske matemner som korn, frø, nøtter eller belgfrukter ikke er bra for høns ser man raskt på det faktum at sykdomskapittelene i fleste hønsebøker er de største i samtlige bøker. Og jeg har selv nærmere 50, både papirbøker så vel som e-bøker.
Fisk og sjømat, strandsnegler, kraft, innmat, surmelk og upasteuriserte melkeprodukter, meitemark og fluelarver, spiret korn og frø (eller som i det minste har vært bløtlagt for å inaktivere antinæringsstoffene) er supermat for høns.
Tilbehør som tørket brennesle, russisk valurt (symphytum peregrinum eller uplandicum, avhengig av hvilken botaniker som har fått bestemme) eller reinrotblader (samtlige har svært høyt protein og næringsinnhold, og utkonkurrerer korn og annet kraftfor - reinrotblader er også adaptogene, da de inneholder ekdysteroner), og/eller tørket og opphakket eller malt tang/tare, samt frisk eller tørket vassarve (er også forholdsvis næringsrik, men er mer styrketilskudd for høns/evt ved sykdom, og har vært mye brukt tradisjonelt verden over for dette formålet. Noe som reflekteres i det engelske navnet chickweed) er også bare av det gode. Og i tillegg kommer det de finner selv om de går fritt. Ramsløk og gressløk er også veldig bra for høns dann og vann, som styrkemiddel. I følge logikken hjelper slike mot parasitter, men det gjør også mye protein.
En siste ting er at om du bor i rimelig nærhet av et slakteri, kan få kjøpt såkalt "spon" fra kjøttskjæring/saging. Dette koster under tieren for mange kilo, eller du får det gratis. Det er imidlertid lurt å kun velge spon fra lam/får eller storfe, da grisespon inneholder så mye en og flerumettet fett at hønsa blir syke og dør av det om de får slikt ofte. Lammespon eller storfespon har de imidlertid bare godt av, og særlig fettet er en god varmekilde om vinteren.
Høns på et slikt kosthold trenger ikke skjellsand, men vil du være på den sikre siden kan du gi dem eggeskallene tilbake. Da spiser de eggeskallene om de har behov for ekstra mineraler. I følge ulike bøker heter det at dette skal få hønsa til å spise sine egne egg. Men det er bare tull og tøys. Kun høns som er underernærte spiser egg. Jeg har gitt mine høns og ender eggeskallene tilbake i årevis, uten at noen har begynt å spise egne eller andres egg. Og jeg har også nå og da gitt dem hele, rå egg gjennom å knuse dem mens de så på, og legge dette til dem på bakken, uten at dette førte til annet enn at de spiste eggeskall og plommer de fikk fra de knuste eggene. De samme ovennevnte bøker og artikler advarer på det sterkeste mot å gi hønsa eggeskal tilbake som ikke har vært sterilisert eller varmebehandlet for å ta knekken på diverse bakterier, men dette er også bare tøys, og bunner i ubegrunnet bakteriefobi. Dyr som mennesker har bare godt av bakterier, jrf hygienehypotesen og slikt.
Får hønsa bare halvparten av det ovennevnte vil de legger flere egg enn det som er vanlig (også gjennom hele vinteren, uten det oppholdet som beskrives i ulike bøker angående fjærfellingsperioden), vokse seg større og sterkere enn det normale, ha høyere klekkingsrate og mindre eller null kyllingdødelighet, ingen helseproblemer eller såkalte "smittsomme" sykdommer i kyllingene, null helseproblemer og også leve lenger (og legge egg kontinuerlig) enn det normale. I det minste ut fra min egen erfaring.
H. Anefar»



Link fra PP:
http://www.themodernhomestead.us/article/feeding-chickens-maggots.html

Boktips fra PP:
Denne boken kan anbefales -
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=1603582908
Jeg er ikke enig i alt han skriver, men dette er den eneste boken som fokuserer seriøst på meitemarkkompost (med bilder og beskrivelser av hvordan man lager beholder, etc) så vel som oppal av fluelarver, som vist i artikkelen ovenfor. 



INFO FRA PP:
Pasteurisert melk gitt til høner og haner - 

  • The accompanying picture shows the results of feeding pasteurized homogenizedmilk to roosters, which caused severe stunting of the male sex glands or testicles. The small deformed and diseased glands on the left came from roosters fed the store milk, whereas the large powerful gland on the right came from a rooster fed new raw milk.

  • These results were typical of fifteen roosters in each group, fed for a period of one year starting with baby chicks. The store milk roosters did not develop big combs and plumes, and some could hardly be distinguished from hens. They could not breed, and were dejected spiritless birds. On the other hand, the male chicks receiving new raw milk grew rapidly into huge splendid roosters, fierce, powerful, and ready to fight or breed on a second's notice.

  • A few of the sex-inhibited roosters were taken out of the experiment and given no more milk. They recovered and became sexually active, but never reached the great size and strength of the raw milk roosters.

  • Similar testing was done with female chickens, and no sexual disturbances occurred.

  • The only outward difference was that the raw milk hens were a little larger and better looking.

  • All chickens male and female which were fed store milk had greatly enlarged livers of a light yellow color and fatty texture, whereas the raw milk chickens had normal wine-red livers. No noticeable arteriosclerosis occurred on either milk

  • Other testing in later years revealed that male goats and rabbits also became sexually deteriorated when fed mostly on stale food of any kind, not necessarily milk. Some of these male animals fed in confinement on commercial rabbit pellets or hay and grain had infant sized sex glands even though full grown.
  • http://www.bbh.ro/site/imagini/4257559746.pdf
  • http://www.soilandhealth.org/copyform.aspx?bookcode=020316