Viser innlegg med etiketten Viili. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Viili. Vis alle innlegg

mandag 5. juni 2017

Hjemmelaget Viili - Min Yoghurtsfavoritt!


Når jeg smakte Viili for første gang gledet jeg meg allerede til neste glass! Viili er et fast innslag på mange finske frokostbord, og har i løpet av de siste årene også blitt et fast innslag på mitt kjøkken. En slags drikkeyoghurt som på mange måter minner om tjukkmjølkens deilige og slimete konsistens, og som også har en tildels lignende smak. Hovedforskjellen er melkesyrebakterier versus enzymer; hvor Viili er melkesyregjæret og tjukkmjølka blir til ved hjelp av enzymer fra tettegrasplanten. Jeg elsker hvor enkel Viilien er å få til, at den er nyttig for magen, at den ikke krever varmebehandling, og at den kan drikkes naturell uten behov for smakstilsetninger. Viili er nydelig syrlig og mild på samme tid, og er nesten garantert å falle i smak hos de fleste - både hos barn og voksne!







Min Viili:
For flere år tilbake, og for en knapp hundrelapp på ebay, fikk jeg en liten klump med tørket Viilikultur pakket og fasttørket i et bomullsklede. Jeg bestemte meg for å ikke vekke den til liv før jeg hadde fast tilgang på fersk melk, eller hvertfall tilgang på melk med minst mulig bearbeiding. Så der ble den liggende da, den lille Viiliklumpen i kjøleskapet, i hele 3 år. Det var først når jeg fant økologisk fettrik melk i Sverige, lavpasteurisert og ikke homogenisert, at jeg med andakt vekket lille Viili til liv. Jeg holdt kulturen gående på svenskmelk helt til helmelka fra Rørosmeieriet kom seg til mine nordlige trakter, og nå i vår kom det endelig fersk geitmelk inn i mitt liv, takket være ei venninne med gode kontakter. Lykke - For både matmor og hundepels!



På kjøkkenbenken min foregår det stadig putrende og boblende prosjekter, og jeg setter pris på de mest lettvinte variantene som stort sett passer seg selv. Her sklir Viilien rett inn. Man slipper varmebehandling, temperaturmåling i kjelen, innpakking i dyner, siling av melkekefirkorn og annet som jeg definerer som "styr". Hjemmelaget kefir med kefirkorn er fremdeles overlegen i probiotisk gevinst, men Viili er ikke så veldig langt unna. Det geniale med Viili er at man bare behøver å ta vare på siste resten i flaska, for så å fylle på med ny melk. Bra hva? 



Viilikultur kan for eksempel kjøpes gjennom:



Jeg har ikke kapasitet til å dele eller sende av mine kulturer, men du kan eventuelt legge ut en forespørsel i facebookgruppene `Melkesyregjæring`eller `Fermentering` og høre om noen har en Viilikultur til deg. Det kan som regel lønne seg å kjøpe startkulturer, for da vet du hva du får, og det følger som oftest med bruksanvisning og oppskrifter. Når du først har fått tak i en Viilikultur, og steller pent med den, så har du den til evig tid. Husk bare å spare litt fra forrige runde som startkultur til neste Viili.








Du trenger:
    • 2-3 ss Viilikultur per liter melk
    • Glass med løst lokk




Slik gjør du:
1. Ha Viilikultur i glasset du skal melkesyregjære i. Beveg på glasset slik at viilikulturen dekker litt oppover veggene, og ikke bare i bunnen.


2. Hell melk i glasset, og dekk over med et løst lokk eller et fat som passer til åpningen. Det skal ikke komme direkte luft til, men det skal heller ikke være helt tett.


3. La Viilien syrne i romstemperatur i 12-24 timer, til den er fastere i konsistensen og litt geleaktig. Plasser deretter i kjøleskapet, med tett lokk. (Kan være lurt å lufte den innimellom for å slippe ut litt gjæringsgasser)


4. Husk å spare 2-3 ss Viili til neste produksjon.


5. Cultures for Health har laget en fin oppskriftsvideo for Viili - Du kan se videoen HER.




Pause?
Hvis du behøver ta en pause i Viiliproduksjonen blander du bare litt fersk melk og Viilikultur i et glass med tett lokk, og plasserer det rett i kjøleskapet. Der kan det stå i 2-3 uker, uten at kulturen nødvendigvis behøver "vekking", men det kan være at første runde etter dvale ikke gir den vanlige konsistensen. Kulturen kan også fryses, eller for eksempel tørkes i dehydrator.








Serveringstips:
Jeg liker godt Viilien naturell, men innimellom blander jeg inn enten hjemmelaget saft, Melkesyregjæret Bringebær, Melkesyregjæret Mango, eller en god kaldslynget honning. Jeg synes spesielt denne Appelsinblomsthonningen passer godt til Viili. En annen skikkelig god smaksvariant er å drysse over Kanel og Sukker, som er den mer tradisjonelle måten å spise Viili på.




Konsistens - Lavpasteurisert vs Upasteurisert:
Jeg har lengst erfaring med Viili laget på lavpasteurisert kumelk, og den slimete gelatinaktige konsistensen har ikke sviktet en eneste gang. Derimot endret konsistensen seg noe ved introduksjon til fersk geitmelk. Viilien ble nå noe tynnere, og skiller seg raskere i ostemasse og myse (men det er jo bare å røre sammen igjen). Jeg kjenner ikke til årsaken, men det er trolig at ferskmelkas egne bakterier har en finger med i spillet. Viktig å påpeke at det slettes ikke påvirker smaken, men bare konsistensen.




Holdbarhet - Lavpasteurisert vs Upasteurisert:
Det mest fornøyelige med endelig å ha fersk melk i hus er Viiliens holdbarhet. Hjemmelagede surmelksprodukter basert på upasteurisert melk viser seg å ha lengre holdbarhet, enn syrnet melk laget på pasteurisert melk. Jeg tenker da først og fremst på holdbarhet i smak og behag. Og bare for å presisere - Viilien på geitmelk, lagret i snart 3 måneder i kjøleskap - smaker fremdeles nam. Syrligere ja, men NAM!






Inspirasjon:


For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på! Når det gjelder linker til iHerb vil bruk av min rabattkode gi meg noen kroner rabatt på senere iHerb-bestillinger.

søndag 5. februar 2017

Surdeigsmuffins! Matpakkemuffins med Kraft og Viili!

Inspirert av Cultures for Health har jeg laget disse surdeigsmuffinsene mange ganger, med kraft og uten søtning, og slumpet litt med mengden levende (og ikke mishandlet) surdeigsstarter jeg har hatt til overs. Blir så irritert når surdeigsoppskrifter oppfordrer til å kaste halvparten når den skal mates. Helt uforståelig! Surdeigsstarteren du har overflødig kan for eksempel brukes til; Surdeigskjeks, Surdeigskanelsnurrer, Surdeigspizzabunn, Surdeigspannekaker, Surdeigsblodpannekaker, Surdeigsgullfisker, og nå Surdeigsmuffins! Kjempegode matpakkemuffins-rundstykker, som passer like utmerket til frokostbordet, som til kveldsmaten. De kan fint fryses, men er jo som alle bakverk aller aller best rykende ferske - med et tjukt lag med smør!






Du trenger:

Steg 1



Steg 2







Slik gjør du - Steg 1:
Bland starter, kraft (eller vann - vent med kollagenpeptidene) og mineralsalt i en glass- eller porselensbolle. Siden du kanskje må bruke mindre - eller mer - tilsettes først 4 dl av melet. Ha i mer og mer mel, til røra har blitt til en løs deig. Dekk bollen med plastfolie og legg et kjøkkehåndkle over. La deigen gjære og godgjøre seg i 10-12 timer, og det gjør ingenting om den blir stående lengre.

Når deigen er klar for å bli til muffinsrøre setter du stekeovnen på 220 grader, varmluft.




Slik gjør du - Steg 2:
Smelt smøret skånsomt, i en kjele på svak varme. Visp sammen eggene og viilien (samt kollagenpeptider hvis det ikke er brukt kraft), og visp inn det smeltede smøret. Husk å la smøret avkjøles til fingertemperatur hvis det ble rykende varmt i kjelen. Dryss bakepulver over deigen, og tilsett eggeblandingen. Blandes godt.

Ha røra i store muffinsformer, og plasser på midterste rille i ovnen. Skru ned temperaturen til 200 grader. Stekes i 18-20 minutter. Følg med underveis i steketida slik at muffinsene ikke blir brent. Hvis de blir fort brune bør du vurdere å skru av varmluften.






Inspirasjon:


For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på! Når det gjelder linker til iHerb vil bruk av min rabattkode gi meg noen kroner rabatt på senere iHerb-bestillinger.


onsdag 25. mai 2016

Hjemmelaget Hvit Gomme og Syrlig Prim!

Innimellom blir det stående alt for mye melk, surmelk, kefir og viili, som nærmer seg både utgangsdato og en syrlighetsgrad som er ikke-fristende. Da passer det ypperlig å koke gomme og prim på mjølka. Dette er pålegg som smaker himmelsk, som minner om barndom og oldemor fra Helgeland, og som jeg aller helst spiser med skje. Det er jo bortimot som snop å regne. Gomme, og spesielt prim gjennomgår en relativt heftig varmebehandling som gjør at dette ikke er optimal kost i faser med tarmreparasjon. Har man derimot en frisk mage og et ellers næringsrikt kosthold, kan man fint kose seg med både gomme og prim når det høver.






Hvit Gomme
Etter hva jeg vet er den hvite varianten av gomme et pålegg med røtter fra Helgeland, og min oldemor lagde den aller beste! Hvit gomme er betydelig mindre varmebehandlet enn den brune gommen (også kalt søst), og var ofte tilsatt rosiner og innimellom ris eller semulegryn. Til forskjell fra brun gomme hvor deler av, eller all mysen kokes inn sammen med ostemassen i timesvis, og får en litt karamellaktig brunostlignende smak, er hvit gomme laget på ostemassen separert fra mysen, og deretter kokt inn med fløte. Smaken på hvit gomme er litt risgrøtaktig.


Her er min variant av oldemors Helgelandsgomme:


Du trenger: 



Slik gjør du:
Ha melken i en kjele, og varm opp til kokepunkt. Tilsett surmelken (jeg brukte ekstra sur Viili denne gangen), og rør rundt til melkeblandingen skiller seg i ostemasse og myse. Hvis melkeblandingen ikke skiller seg i løpet av noen minutter tilsetter du en en god skvett eplecidereddik.

Hent ostemassen ut av kjelen, og bruk et dørslag/sil for å separere all myse fra ostemasse. Mysen kan nå kokes inn til prim - se fremgangsmåte lengre ned i innlegget.

I en kjele tilsettes fløte, rårørsukker og litt mineralsalt. Varmes opp slik at sukker og salt løses opp. Tilsett ostemassen og to vispede egg. Varmes forsiktig opp under kontinuerlig omrøring, og tilsett arrowroot for jevning. La småputre på svak varme i 15-30 minutter med stadig omrøring. Gommen er ferdig når flytende væske er kokt inn, men gommen skal fremdeles være fuktig.

Ha over i egnet beholder, og dryss over kanel. Hvis du ønsker å oppbevare gommen over lengre tid, anbefales det å forsegle gommen med et lag smeltet smør. Oppbevares i kjøleskap, og kan fryses.



Svensk melk!
På mine handleturer til Sverige har jeg i det siste funnet Arla Ekologisk Lantmjölk og Skånemejerier Åsens Gammaldags Lantmjölk. Begge er lavpasteuriserte og ikke-homogeniserte. Foreløpig mitt beste melkealternativ når jeg ikke har tilgang til fersk melk.

  




Prim
Ekte prim lages ved å koke inn myse. Man kan bruke søt myse, sur myse eller en god blanding. Prim er egentlig det samme som brunost, bare at innkokingen stanses tidligere. Tar man seg en søkerunde på internett finner man at flesteparten av primoppskriftene består i å bruke brunostskalker og ikke myse. En fin måte å bruke opp brunostskalker på, men det blir etter min mening ikke skikkelig prim - det blir andregangskokt prim. 


Du trenger:



Slik gjør du:
Sett av god tid! Med ca 2,5 liter myse tok det i overkant 5 timer å få primen ferdig. En vid kjele vil bruke kortere tid enn en smalere kjele.

Ha mysen i en tykkbunnet kjele, og la småkoke til du får en seig masse. Mysen skal kokes inn til ca en fjerdedel av opprinnelig mengde. Behøver ikke kontinuerlig omrøring. Det rekker at man sjekker status, og rører litt med ujevne mellomrom. Etterhvert som mysen koker inn vil fargen endre seg. Når fargen er blitt lysebrun er det viktig å holde seg i nærheten av kjelen.  

Når massen begynner å klumpe seg, og er skikkelig seig, tilsettes fløte, honning og litt salt.  Nå må det RØRES kontinuerlig! Når konsistensen er i nærheten av flytende karamell, gjerne litt før, trekkes kjelen av plata og primen helles over i en egnet beholder. Denne siste delen tar rundt 15 minutter.

Sett til avkjøling. Etter et par timer er primen klar for konsumering - hvis du klarer vente så lenge!



Mengdeforhold
Mengden fløte er ca 0,5 dl per liter myse, og mengden honning må man smake seg frem til. Jeg brukte en teskje, og da var primen fortsatt syrlig, slik jeg liker den. Hvor mye søtning som behøves er avhengig av smakspreferanse, men også avhengig av mengden sur myse som er brukt. Man kan gjerne lage prim av kun sur myse fra f.eks kefir. 







PirkePetter om Prim og Gomme:
"Man har spist prim og liknende matemner i over tusen år, så jeg antar at det er gode greier for kropp og helse." Sitat: PirkePetter, 17. august 2014 kl. 16:41.

"En del næringsstoffer vil bli denaturert via varmepåvirkningen, men det ferdige produktet er uansett betydelig mer næringsrikt enn industrimat, brød, frokostblandinger og pålegg generelt. Jeg bruker selv melk og melkeprodukter i matlaginga, og spiser en del fersk/uoppvarmet og andre ting varmebehandlet uten å bekymre meg om det." Sitat: PirkePetter, 10.10.2012 kl. 22:45.

"Ostemasse, altså ost, kan selvfølgelig varmes opp. Man mister litt av næringsverdien, men man kan vanskelig bruke uoppvarmet ostemasse på pizza og mene det smaker godt. Så oppvarmet melk og melkeprodukter går helt fint i kombinasjon med et ellers næringsrikt kosthold." Sitat: PirkePetter, 10.10.2012 kl. 22:45.

"Gomme er vel egentlig ikke ost, men snarere en mellomting mellom melk og mysost/brunost. Eksperimenter og kos deg med god samvittighet med det du får til; det er uansett mye mer næringsrikt og verdifullt for helsa enn det meste av dagens produkter." Sitat: PirkePetter, 10.10.2012 kl. 22:45.







Inspirasjon:


For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på! Når det gjelder linker til iHerb vil bruk av min rabattkode gi meg noen kroner rabatt på senere iHerb-bestillinger.