Vannkefir med Appelsin - Istedet for Sitron!

I fjor sommer fikk jeg mine aller første vannkefirkorn, etter å ha gått lei både Kombucha og Jun. Jeg behøvde en ny levende kultur på kjøkkenet, og bestilte meg en liten pakke fra ebay som viste seg å være tørkede korn. Etter et par dager med "vekking", og et par uker med ekstra omsorg, hadde jeg kvikke korn som produserte sprudlende vannkefir, men som i løpet av de neste månedene aldri formerte seg. Jeg fulgte oppskriften jeg fikk fra ebay-selgeren med rårørsukker, rosiner og sitronskiver, jeg sendte kornene på "spa", og jeg saumfarte google for tips som kunne få de til å formere seg - uten at noe som helst skjedde. Men, det spilte jo egentlig ingen trille så lenge vannkefiren ble som den skulle - boblende, frisk og syrlig.

   

EKSPERIMENTET MED APPELSIN
Vannkefiren med standardoppskrift var god den, men ble enda bedre etter smakstilsetning og andregangsgjæring. Siden jeg egentlig synes andregangsgjæring er en kjedelig og tidskrevende affære, bestemte jeg meg for å smakseksperimentere i den første gjæringen - vel vitende om at vannkefirkornene kanskje ville mistrives. Det første eksperimentet ble faktisk det siste, for når jeg byttet ut sitronskiver med appelsinskiver ble vannkefiren skikkelig god - og det beste var at vannkefirkornene trivdes like godt med appelsin som sitron. Kornene jobber fortsatt, men er fremdeles ikke blitt flere. Jeg har ikke behov for å andregangsgjære vannkefiren nå, men hvis, så liker jeg aller best rips eller pasjonsfrukt - og kanskje helst en kombinasjon.

Du trenger:

• 1,5 - 2 liter Vann
• 4 - 5 ss Rårørsukker
• 2 ss Vannkefirkorn
• 25 - 30 gram Rosiner
• 2 - 3 skiver Appelsin (ca 1 cm i tykkelse - økologisk)

• 2 liters - Fidoglass med lokk, stålstreng og gummiring, eller glass med tett lokk.

Slik gjør du:
1. Bland sammen vann og sukker, og tilsett deretter vannkefirkorn, rosiner og appelsinskiver.



2. Sett lokket på, og la glasset stå i romstemperatur, og gjerne litt mørkt. Hvis du bruker tett lokk kan det være lurt å løfte på lokket 1-2 ganger om dagen for å slippe ut gass - for å unngå eksplosjon. Fidoglass med gummiring slipper ut gass, uten å slippe inn luft.



3. La gjæringen foregå i 1,5 - 2 døgn. Vær oppmerksom på at gjæringen ofte skjer raskere når det er sommervær.



4. Sil av, og ha vannkefiren over i flasker som settes rett i kjøleskapet hvis du ikke skal smakstilsette og andregangsgjære. For ekstra futt la stå et ekstra døgn i romstemperatur, men vær oppmerksom på eksplosjonsfaren. Det blir litt futt i kjøleskapet også, så jeg bryr meg ikke om så mye ekstra.



5. Ved andregangsgjæring tilsettes 2-3 ss frukt, bær eller f.eks revet ingefær til vannkefiren hvor vannkefirkornene er silt av. Jeg liker som nevnt aller best smakskombinasjonen rips og pasjonsfrukt. Bruk glass eller flaske med lokk. La stå i romstemperatur et døgn til, eller sett rett i kjøleskap. Her passer det å nevne eksplosjonsfaren en gang til. Sil av hvis du ønsker. Oppbevar vannkefiren i kjøleskapet, da den smaker best avkjølt.



6. Ha vannkefirkornene over i et nytt glass for ny runde med gjæring, eller la kornene hvile i et glass med sukkervann i kjøleskapet til du skal brygge vannkefir på nytt.

PIRKEPETTER OM VANNKEFIR - ET TILBEHØR
"Melkesyregjærede grønnsaker og drikke, vannkefir og kombucha inkludert, er et pluss, men ingen nødvendighet så lenge du konsumerer surnede melkeprodukter, eller i det minste upasteuriserte melkeprodukter." Sitat: PirkePetter, 2. august 2014 kl. 06.23.



"Melkesyregjærede grønnsaker, surdeig og vannkefir er ikke tradisjonskost, men tilbehør. Upasteurisert melk og melkeprodukter, spekemat, kjøtt, innmat, sjømat, rogn og melke, talg, smult, smør, fløte, rømme, kokosolje, kraft og gelatin, mm er tradisjonsmat" Sitat: PirkePetter, 11. mai 2017 kl. 20.31.



"Dette er hvorfor jeg konsekvent anbefaler animalske matemner som hovedmat, hvor vegetabilske matemner, samt gjærede vegetabilske matemner er ment som tilbehør og fordøyelseshjelpere. Maksimalt med næring, minimalt med kjemikalier og negative substanser, mat som allerede er delvis fordøyd, og som i tillegg hjelper din egen fordøyelse om denne ikke er optimal – dette er ekte tradisjonskost og supermat, og ikke surdeig, surkål og plantekost, råkost/raw food, vannkefir, kombucha, m.m." Sitat: PirkePetter, 26. juni 2013 kl. 16.30.



"Jeg verken er for eller i mot drikker som kombucha og vannkefir, men synes de ikke er verdt bryet med å holde liv i dem. Sunt kosthold er fokuset, men jeg vil ikke la meg fange av det, på den måten at jeg støtt og stadig har ditt eller datt jeg må tenke på å skifte, bytte, hente melk til, gi mer sukker eller mer korn/mel, etc til eller på andre måter gir meg mer å tenke på enn jeg allerede har." Sitat: PirkePetter, 3. september 2013 kl. 00.30. 



"Myse fra melk, både fersk og sur, etter at man har ystet melken, er fin drikke, gjerne blandet med vann eller hjemmelaget saft, etc, og det er som nevnt tidligere ingen sak å bare tilsette kullsyre eller melkesyregjære f.eks saft for hjemmelaget brus. Slikt er mindre komplisert og tar mindre tid, og krever heller ikke så mye oppmerksomhet som melke og vannkefir, kombucha og liknende drikker. Og man trenger ingen spesialkorn eller startkulturer eller sopp/bakteriemødre." Sitat: PirkePetter, 3. september 2013 kl. 00.30.  



"..så inneholder vannkefiren ikke aminosyrer av betydning, og disse er uansett ikke fullverdig protein. Og mineralnivået er forsvinnende lite, slik at vannkefir hovedsaklig er en kilde til bakterier og sopp utover litt vitaminer og enzymer, samt organiske syrer. Innholdet av enzymer og organiske syrer gjør vannkefiren til en god hjelp til å fordøye måltider, slik at selv om vannkefiren i seg selv er svært lite næringsrik så bidrar den til økt næringsopptak brukt sammen med måltider." Sitat: PirkePetter, 23.04.2012 kl. 21.57.  





HAR VANNKEFIR EN HELSEFREMMENDE EFFEKT?
"Vannkefir og kombucha er rimelig ok helsemessig, men mer som fordøyelseshjelpere, hvor melkekefir er svært god næringskilde utover å være fordøyelseshjelper." Sitat: PirkePetter, 17. august 2013 kl. 20.09.



"Hvorvidt vannkefir er sur nok til å stimulere syreproduksjon, samt overta for manglende syre, avhenger av hvor sur den er; dvs hvor lenge den har stått." Sitat: PirkePetter, 18. november 2013 kl. 15.31.



"En av mine sønner kan til tider ha mye luft i magen - Om du med magen sikter til magesekken, kan vannkefir bidra til det luftige problemet pga kullsyren." Sitat: PirkePetter, 18. november 2013 kl. 15.31.

"Vil vannkefiren ha like mye/mer bakterier og gjær som/enn kornene? Det er betydelig mer bakterier og sopp i selve vannkefiren, og i tillegg også en del næringsstoffer, enzymer, organiske syrer og andre substanser produsert av bakterier og sopp." Sitat: PirkePetter, 20.12.2012 kl. 00.54.



"..kefirkorn er helt ok å spise, men er jo egentlig ment til å lage vannkefir. De er fulle av bakterier og gjærsopper." Sitat: PirkePetter, 19.12.2012 kl. 23.16.
 

 
"Jeg er veldig nyskjerrig på hvor mange milliarder bakterier med probiotika et glass vannkefir inneholder. Har du lest noe tall? Info om bakterie og gjærsoppinnhold (bla ned til omtrent midt på siden) - http://users.sa.chariot.net.au/~dna/kefirpage.html#alternativekefir" Sitat: PirkePetter, 12. april 2012 kl. 02.00.


 
"Skumle bakterier finnes ikke, og om så hadde vært tilfelle ville de ikke ha noen sjanse til å formere seg i vannkefir eller for den saks skyld melkekefir. Bakterier er pleomorfe, og forandrer seg i takt med miljøet, især ph og næringstilgang. Men det må være en ph de selv skaper og regulerer, da organiske syrer direkte i væsken som skal gjæres ellers gjør miljøet surt så raskt at mange bakterier som ellers ville deltatt i vannkefirprosessen (utvikling av smak, aroma, produksjon av næringsstoffer, enzymer, organiske syrer, bakteriosiner/probiotika m.m) blir inaktivert for raskt, eller de forandrer form til mer syretolerante bakterier. Det er forholdsvis stor forskjell mellom syretoleransen til melkesyrebakterier, og ikke minst gjærsopper." Sitat: PirkePetter, 12. april 2012 kl. 22.23.





ER VANNKEFIR EN GREI TØRSTEDRIKK?
"Ville vannkefir vært en bra tørstedrikk som man kan drikke av så mye man vil uten noe som helst negativ påvirkning på kroppen? Vannkefir går helt fint, men aller best næringsmessig sett er surmelk eller kefir sammen med litt saft og vann, og gjerne en liten dæsj salt." Sitat: PirkePetter, 27. februar 2014 kl. 03.43.



"Rent vann er vanndrivende, og fremmer derfor økt vannlating, og da følger en del næringsstoffer med også. Saft, juice, melk og melkeprodukter, vannkefir, og ellers alle former for væske hvor vannet er bundet i forbindelser med bl.a sukkere, næringsstoffer og evt plantestoffer er ikke vanndrivende i samme grad som rent vann, og bidrar i tillegg med næringstoffer snarere enn å øke tapet av disse." Sitat: PirkePetter, 8. juli 2013 kl. 19.59.



"Er det noen begrensning når det gjelder inntak av vannkefir for små mennesker? Poden kan drikke så mye han vil, og det vil bare gjøre ham godt." Sitat: PirkePetter, 22.11.2012 kl. 02.31. 



"Hva vil du anbefale å prioritere av drikke: Vannkefir, melkekefir eller kombucha? Melkekefir er selvfølgelig overlegen de 2 andre drikkene hva gjelder næringsinnhold." Sitat: PirkePetter, 15. august 2013 kl. 01.34.






PIRKEPETTERS VANNKEFIR-TIPS
"Skal du lage vannkefir må du imidlertid ha vannkefirkorn, som er mindre, mer gjennomsiktige og med en mikroflora som er basert på fruktsukkere hvor melkekefirkorn er melkesukkerbaserte." Sitat: PirkePetter, 18. mars 2012 kl. 01.44.



"Jeg kan ikke se noe vettugt argument mot brunt sukker eller rårørsukker som næring for kombucha, eller vannkefir for den saks skyld." Sitat: PirkePetter, 2. august 2012 kl. 14.51. 



"..du kan ødelegge kornene om du lar dem ligge for lenge i et så syreholdig miljø som når kefiren er ferdig. I den ferdige drikken er der heller ikke lenger næringsstoffer til bakteriene og soppene som bygger og utgjør kornene." Sitat: PirkePetter, 11. januar 2017 kl. 20.49.



"Hvordan skiller dere kornene fra rosinene eller annen småfrukt, noen lure triks? ..jeg tror det er en ide å bruke slike poser, hampposer, lerretsposer, eller hva de heter, og som du kan ha alt utenom kefirkornene i." Sitat: PirkePetter, 27.01.2013 kl. 14.54.



"Men kefirkornene følger jo med? ..poenget var at du starter med kun vann, sukker og annen væske, og deretter har i alle de solide substansene, men i pose. Da vil kornene være for seg, og alt det andre være i posen." Sitat: PirkePetter, 27.01.2013 kl. 17.48.



"Skal vannkefir boble? Det gjør nemlig ikke min - For vannkefir, se her, sidesøk bubble –
http://www.culturesforhealth.com/water-kefir-frequently-asked-questions-faq" Sitat: PirkePetter, 26. juni 2013 kl. 01.54.



"Hentet fra artikkelen jeg postet link til ovenfor - It seems important not to add lemon juice or other acidic fruit-juice as part ingredient, but to use 1/2 lemon left whole, or a slice of lemon. Citric acid does not appear to be used up by organisms of water kefir. As amounts of citric acid is leached into the water kefir from the fresh whole lemon, citric acid concentration increases in solution over time. If citric acid concentration reaches high enough levels, it may cause problems in regards to propagation of the culture. However, if the brew begins to acquire an off flavour, adding 1 Tbs lemon juice per 6 cups sugar-solution, and adding the juice over a few consecutive batches only, may be a recommended remedy for this type of problem. Although the option to store SKG in the fridge in just sugar/water for a few days is also a possible remedy for SKG that produce water kefir with an off-flavour, or a slimy consistency." Sitat: PirkePetter, 12. april 2012 kl. 22.23. 


 
"Melkekefirkorn og vannkefirkorn er 2 forskjellige typer "korn," og de kan tørkes og sendes i posten til deg, som deretter må gjenaktivere dem. Eller de kan sendes i litt melk/sukkervann og brukes umiddelbart." Sitat: PirkePetter, 31.12.2012 kl. 19.28.





MINERALTILSKUDD TIL VANNKEFIRKORN
"Har kjøpt et mineralkompleks etter anbefaling her på bloggene for å gi tilskudd til vannkefirkorn som sliter. Om mineraltilskuddet du har er basert på syntetiske mineraler vil det gjøre mer skade enn godt. Antakelig også for kefirkornene. Innmat, animalsk mat, fiskerogn/kaviar, ost og melkeprodukter, talg, smult, og kraft er betydlig bedre kilder til mineraler og andre næringsstoffer, samt opptaksfaktorer, enn kosttilskudd." Sitat: PirkePetter, 30.01.2013 kl. 22.08.



 "..eggeskall er hovedsaklig kalsiumkarbonat, mens dolomittkalk er en kombinasjon av kalsium og magnesum, som begge er basedannende. Slik at dolomittkalk nok gir en sterkere basevirkning. Jeg ville nok selv ha satset på eggeskallet da grensen mellom liv og død for bakterier og sopp som melkesyregjærer er hårfin, og hovedsaklig ph-bestemt." Sitat: PirkePetter, 24.04.2012 kl. 02.14.

  

"..en dæsj med dolomittpulver funker på den måten at du reduserer ph betydelig, slik at væsken blir mindre sur. Dermed kan bakterier og sopp holde på lenger med gjæringa, forutsatt at det er mer igjen å gjære. Mer enn en dæsj kan imidlertid ta livet av dem, om væsken blir for basisk." Sitat: PirkePetter, 23.04.2012 kl. 21.57.

 

"PirkePetter: når du skriver "en dæsj med dolomittpulver funker på den måten at du reduserer ph betydelig, slik at væsken blir mindre sur" mener du vel at den fungerer ved å øke ph? Reduksjon i ph-verdi betyr at syrekonsentrasjonen øker. Tilsetter man mineraler som kalk og magnesium vil disse ha en basedannende effekt og dermde øke ph. ..det er helt riktig som du sier. Jeg har antakelig tenkt en ting og skrevet noe annet, og skylder på alzheimer light :-)" Sitat: PirkePetter, 24.04.2012 kl. 18.13.



 

Link fra PP:
Vannkefirtips -

• http://users.chariot.net.au/~dna/Makekefir.html#Kefir-d-acqua 

Linker fra PP:

• http://gladerebarn.blogg.no/1332324257_vannkefir.html
• http://gladerebarn.blogg.no/1335162738_har_du_lyst__prve_van.html
• http://www.familieoghelse.no/helse-velvere/fysisk-helse/vannkefir-oppskrift-og-tips
• http://superlivsstil.net/wp2/2012/08/vannkefir-superdrikke/

Andre nyttige inspirasjonslinker:

• https://nourishedkitchen.com/water-kefir/
• https://www.nourishingdays.com/2011/11/making-water-kefir/
• https://www.thenourishinggourmet.com/2014/01/water-kefir-a-simple-refreshing-probiotic-soda-with-a-step-by-step-guide.html
• http://www.raisinggenerationnourished.com/2017/06/honey-rhubarb-water-kefir-soda/ 
• https://wellnourishedhome.com/2011/10/12/apple-ginger-kefir/ 

For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på! Når det gjelder linker til iHerb vil bruk av min rabattkode gi meg noen kroner rabatt på senere iHerb-bestillinger.

PirkePetters Kjøkkentips: Alt om Kefir & Surmelk!

Ei venninne har utfordret meg, fordi hun mener jeg har for få PirkePetter-innlegg i Skattekammerbloggen som omhandler typiske og konkrete matemner for tradisjonskosten. Så, jeg har muligens blitt overtalt til å lage mange forskjellige samleinnlegg om ulike matemner som inngår i PirkePetters Tradisjonskost. Vi får se da, hvor langt kapasiteten rekker. Første ønske ut var et innlegg med kefir og surmelk i fokus, med alt fra valg av melk, syrningsprosesser, utseende og lukt, til eventuelle feilskjær underveis, og ikke minst PP-forklaringer på hvorfor syrnede melkeprodukter er viktige innslag i kosten i jakten på den gode helsa, og hvorfor lever og syrnet melk er lurt å innta samtidig. Dette, og mye mye mer ble som vanlig til et ganske så langt innlegg som kanskje må leses i flere omganger. Jeg fikk mange påminnelser underveis i sorteringen, og jeg ble ganske så nymotivert til mer surmelk i hverdagen her. Håper bidraget kan være til motivasjon for frøkna som utfordret meg også.

https://theorganicgoatlady.com/the-amazing-benefits-of-milk-kefir/

SYRNEDE MELKEPRODUKTER ER VIKTIGE INNSLAG I TRADISJONSKOSTEN
"Spiser du tradisjonskost vil melk og melkeprodukter være en naturlig del av kostholdet" Sitat: PirkePetter, 27.01.2013 kl. 01.28.



"Når det er sagt bør ingen typer melk brukes fersk da ingen kulturer har tradisjon for å drikke fersk melk, kun surnet melk. Å drikke fersk, søt melk er et moderne fenomen, men går helt ok for de fleste så lenge de har normal magesyreproduksjon og normal enzymproduksjon i tynntarmen." Sitat: PirkePetter, 22. oktober 2012 kl. 19.07. 



"Lurer på om man ideelt sett burde drikke både kefir og melk. Det er ikke nødvendig, og tradisjonelt har man kun drukket surnede melkeprodukter verden over" Sitat: PirkePetter, 27. januar 2015 kl. 21.28.



"Når det gjelder kefir og kraft så er ikke mengden det viktigste, men at disse matemnene tas jevnlig, slik at kroppen kontinuerlig får næringen fra dem, samtidig som disse matemnene bidrar til fordøyelsen av andre matemner du spiser samtidig." Sitat: PirkePetter, 6. september 2013 kl.18.17.



"Det finnes ingen kjøreregler for surnede produkter, utover at kefir, yogurt og surmelk selvfølgelig alltid er surnet. Alle oster laget fra disse er dermed surnet. Dvs at kaseinet har fått brutt ned den delen som er betennelsesfremmende i tynntarmen. Ellers må du i de fleste tilfellene lage dine egne kjøreregler via egen ysting fra melk du kjøper direkte fra bonde der du bor." Sitat: PirkePetter, 19.11.2012 kl. 05.00.
 

 
"Kefir og annen melkesyregjæret mat og drikke er veldig bra, både for lettopptakelig næring så vel som organiske syrer og bakterier og sopp for tarmfloraen." Sitat: PirkePetter, 21. juni 2013 kl. 01.06.



"Melkesyregjærede grønnsaker og drikke, vannkefir og kombucha inkludert, er et pluss, men ingen nødvendighet så lenge du konsumerer surnede melkeprodukter, eller i det minste upasteuriserte melkeprodukter." Sitat: PirkePetter, 2. august 2014 kl. 06.23.



"Surmelk og surnede melkeprodukter er en gazillion ganger bedre enn melkesyregjæret mat og drikke generelt, og uansett er det en myte at såkalt probiotika helbreder tarmbetennelser om ph og mikroflora i tarmene ikke er normal i utgangspunktet. Gi tarmene de næringsstoffer tarmcellene trenger for å fungere normalt, og tarmtottene trenger for å reparere og bygge seg selv om og om igjen, og probiotika er unødvendig, om enn en nærende del av kostholdet som helhet. Bruk probiotiske tilskudd eller matprodukter samtidig som tarmcellene ikke fård en næring de trenger, og symptomene blir midlere i beste fall, eller forverret i verste." Sitat: PirkePetter, 13. april 2017 kl. 04.12.



"Tilskudd av såkalt probiotika er verdiløse, da det ofte dreier seg om patenterte bakterier som er laget i, eller utviklet videre i, laboratorier, og slike er ofte genmodifiserte også. Dessuten er tilskudd ikke i nærheten av en eneste kopp surmelk, kefir eller yogurt, hva gjelder kombinasjonen mikroorganismer, organiske syrer, enzymer og næringsstoffer som samarbeider om å helbrede tarmen. Jeg anbefaler derfor at du får tak i upasteurisert melk og surner denne." Sitat: PirkePetter, 9. oktober 2014 kl. 17.00.



"Drikker du upasteuriserte melkeprodukter får du i deg bakterier og gjærsopper i antall milliarder, og som langt overgår ethvert puslete probiotisk kosttilskudd." Sitat: PirkePetter, 2. november 2012 kl. 05.09.


 
"Går det for det samme om man spiser upasteurisert smør dersom man ikke har tilgang til ferskmelk og kan lage kefir? Om du tenker deg litt om så innser du nok at du spør om det går greit å erstatte proteiner, fett, karbohydrater, enzymer, bakterier, organiske syrer, etc i melk med fettsyrer i smør. Smør er melkefett, og derfor en brøkdel av hele melken. De fleste i landet har minst 1 melkebonde i rimelig nærhet, og du trenger uansett ikke lage kefir, da du bare kan la upasteurisert melk surne i romtemperatur for surmelk." Sitat: PirkePetter, 8. august 2014 kl. 02.07.





HVORFOR ER SYRNEDE MELKEPRODUKTER Å FORETREKKE?
"Surmelk og kefir er ferdig fordøyd melk, som bidrar både med lettopptakelige næringsstoffer, organiske syrer, enzymer, samt bakterier og sopper. Slik melk, som allerede er for-fordøyd av enzymer fra sopp og bakterier, trenger minimnalt med magesyre og enzymer." Sitat: PirkePetter, 29. desember 2016 kl. 16.35.



"I surmelk og kefir er kaseinet brutt ned til mindre peptider og frie aminosyrer." Sitat: PirkePetter, 28. april 2014 kl. 22.27.



"I surnet form, som surmelk, kefir og yogurt, er melken allerede for-fordøyd av enzymer fra sopp og bakterier, og da vil kaseinet ikke trenge magesyre." Sitat: PirkePetter, 23. januar 2017 kl. 19.13.



"Surning av melk slik at kaseinet brytes delvis ned fungerer på samme måte som magesyren din skal gjøre med kasein fra fersk melk. Slik at om magesyrenivået ditt er normalt, så skal du takle kasein som ikke har blitt brutt ned av bakterieenzymer. I surningsprosessen er det organiske syrer som bl.a melkesyre og eddiksyre, etc som sammen med bakterieproduserte enzymer bryter ned kaseinet, og i magesekken er det magesyre og pepsin (et enzym) som gjør dette." Sitat: PirkePetter, 19.11.2012 kl. 05.00.



"Kefir er syrnet, hvilket betyr at kaseinet er brutt ned til enklere, og harmløse substanser" Sitat: PirkePetter, 31. mai 2013 kl. 03.52.



"Kasein og myseproteiner brytes ned til mindre peptider via surning, slik at melkeproteiner ikke lenger er et problem." Sitat: PirkePetter, 21. november 2013 kl. 16.09.



"I alle former for surnet melk er kaseinet brutt ned til harmløse mindre peptider og frie aminosyrer, slik du ikke vil ha problemer med kefir." Sitat: PirkePetter, 14.05.2012 kl. 21.45. 



"Blir alt kasein brutt ned i prosessen slik at en melkeintolerant tåler melka? Det er ikke alt kaseinet som er poenget å bryte ned, men kun de deler som har helseskadelig virkning. Og disse blir "klippet av" av enzymer fra bakteriene." Sitat: PirkePetter, 23. mars 2012 kl. 16.53.



"Ved melkesyregjæring brytes ikke verken kasein eller gluten ned slik mange hevder i ymse blogger. Det som imidlertid skjer er at de delene av disse peptidene som er problematiske for helsa klippes av, av enzymer bakterier og gjærsopp produserer under surningsprosessen. 3-4 døgn er garantert sikkert." Sitat: PirkePetter, 31.08.2012 kl. 01.23.





DILLA PÅ KEFIR OG SURMELK
"Først helt leverdilla, så eggeplommedilla, nå når jeg endelig fordøyer syrna upasteurisert melk får jeg liksom ikke i meg nok kefir og yoghurt, jeg har lyst på det hele tiden! Det du opplever er helt vanlig, især melkebehov, og kroppen sier nok er nok når den ikke trenger mer av næringsstoffene melkeprodukter gir." Sitat: PirkePetter, 15. april 2017 kl. 09.41.



"Det er vanlig å spise veldig mye, samt å gjerne ha ekstra lyst på spesifikke matemner, i en periode etter kostomlegging. Noen er hekta på kefir eller surmelk, andre på kokosfett eller eggeplommer. Og atter andre spiser spekemat til den tyter ut over alt. Dette er som det skal være, og behovet vil avta ettersom kroppen omjusterer seg selv kjemisk." Sitat: PirkePetter, 25. april 2014 kl. 23.32. 

https://www.thehealthyhomeeconomist.com/kefir-healthier-than-yogurt/

KEFIRKORN, OG ANDRE KULTURER - ULIKT NÆRINGSINNHOLD 
"Om du med kefirkultur mener pulver av noe slag får du ikke ekte saker. Kefir lages av levende kefirkorn" Sitat: PirkePetter, 15.mars 2012 kl. 21.05.



"Kirsten i Dansk Hjemmeproduktion selger ikke kefirkorn, kun pulverkultur. Og denne vil ikke vokse da den ikke inneholder bakterien som lager selve kefiranet/kornet." Sitat: PirkePetter, 30.03.2012 kl. 20.59.



"Pulverkulturen fra Dansk hjemmeproduktion gir en hakket søtere kefir enn den som lages på kefirkorn. I det minste etter min smak." Sitat: PirkePetter, 30.03.2012 kl. 20.59.



"Sjølv har eg kjøpt kefirkorn frå hjemmeriet, og dei er ørsmå!! Eg har store problem med å finne dei igjen i melka. ..om du leser det som faktisk står skrevet om hjemmeriets kefirstartkultur på infosiden om produktet ser du at han skriver at kornene er frysetørket, og ikke kommer til å vokse." Sitat: PirkePetter, 10. februar 2013 kl. 15.34.

 

"Startkulturer fra hjemmeriet har jeg ikke erfaring med, men regner med at den er en klon av samme startkultur fra dansk hjemmeproduksjon, som hjemmeriet og de fleste produktene til denne butikken er en klon av. I slike startkultuer er der ikke bakterien som danner kefiran, dvs selve kefirkornene, slik at selv om man får kefir, så vil man aldri få dannelse av kefirkorn. Kefiren fra startkulturen smaker helt ok, men kan ikke måle seg med ekte kefir hva gjelder antall bakterier og gjærsopper." Sitat: PirkePetter, 16. juli 2012 kl. 20.05.



"Er det noe vesentlig av melkenæringsstoffer, bakterikulturer osv jeg ikke får tilført kroppen når jeg ikke bruker kefir, men spiser godt med upasteurisert smør, rømme, ost og surmelk? I følge logikken er det litt mer næringsstoffer i kefir, samt en del mer gjærsopper. Men ikke så mye at det spiller en videre rolle." Sitat: PirkePetter, 31. oktober 2013 kl. 20.01.



"Hva er mest næringsrikt av kefir og yoghurt? Kefir er mest næringsrik, men yogurt er nok enklere å blande med f.eks noe søtt smaksmessig" Sitat: PirkePetter, 5. januar 2014 kl. 19.41.



"Yogurt er også ok, men gir ikke samme mengde bakterier og sopp som kefiren." Sitat: PirkePetter, 2. juni 2013 kl. 03.19.
 


"Yogurt inneholder flere av de samme bakterier og gjærsopper som kefir og surmelk, men må ha dominans av lactobacillus bulgaricus og streptococcus thermophilus, samt mer varme (opp mot 45 grader) for at melken skal omdannes til yogurt. Kefir inneholder flest bakterier og gjærsopper, og sies av flere å smake litt mindre surt enn surmelk, men er mye mer arbeide enn å bare la melk stå og surne til surmelk." Sitat: PirkePetter, 22. juli 2015 kl. 5.07.


"Er det noen forskjell i næringsinnholdet i tettmelk, yoghurt, kefir, surmelk, viili osv? ..ikke samme nivå av mikroorganismer og organiske syrer, men samme næringsinnhold" Sitat: PirkePetter, 11. april 2017 kl. 00.12.


 
"Tykkmelk er basert på enzymer fra tetteplanten, men inneholder selvøflgelig melkens naturlige mikroflora. Imidlertid surnes den ikke på samme måte, slik at surmelk, kefir, etc er overlegen helsemessig sett, med et mye høyere nivå av bakterier og sopper, samt organiske syrer" Sitat: PirkePetter, 24.mai 2017 kl. 12.55.



"Jeg verken er for eller i mot drikker som kombucha og vannkefir, men synes de ikke er verdt bryet med å holde liv i dem. Sunt kosthold er fokuset, men jeg vil ikke la meg fange av det, på den måten at jeg støtt og stadig har ditt eller datt jeg må tenke på å skifte, bytte, hente melk til, gi mer sukker eller mer korn/mel, etc til eller på andre måter gir meg mer å tenke på enn jeg allerede har. Av samme grunn bruker jeg ikke melkekefir, da det er mye enklere å bare la melk stå og surne uten å måtte følge med på den eller skifte ut noe i den så og så ofte, etc." Sitat: PirkePetter, 3. september 2013 kl. 00.30.



"Melkekefirkorn og vannkefirkorn er 2 forskjellige typer "korn," og de kan tørkes og sendes i posten til deg, som deretter må gjenaktivere dem. Eller de kan sendes i litt melk/sukkervann og brukes umiddelbart." Sitat: PirkePetter, 31.12.2012 kl. 19.28.

http://www.nourishinggoodness.com/2017/07/21/raw-grass-fed-milk/

VALG AV MELK
"Så lenge melken er upasteurisert, og fortrinnsvis surnet også, inneholder den en million mer næringsstoffer som kroppen trenger enn havre og rismelk. Økomelk er meningsløst da kyrne får samme helseskadelige for (soya, genmodifisert raps, korn, planteoljer/fett, etc) som industridyr, med det unntak av foret ikke inneholder sprøytegiftrester, eller i alle tilfeller betydelig mindre slike." Sitat: PirkePetter, 29. august 2012 kl. 00.45.



"..øko er selvfølgelig å foretrekke for å slippe rester av ulike kjemikalier. Butikkmelk er dessverre hinsides redning, selv om du surner den selv. Bor du i Noreg det ganske land finner du en melkebonde i rimelig nærhet. Jeg har aldri hørt om noen som ikke har gjort det av alle dem jeg har anbefalt rå melk til." Sitat: PirkePetter, 18.05.2012 kl. 18.23.



"Både økofor så vel som vanlig for er like helseskadelig for kyrne, da de samme matemner brukes, og som er dokumenterte som helseskadelige ikke bare for kyr, men for alle dyr særlig soya har vært testet på. En av de vanligste skadevirkningene er tarmskader, især i enmagede dyr, men veterinærer dikter da bare opp parasitter som årsak og anbefaler ormekurer eller vaksiner eller avliving, eller omskriver f.eks blødninger i tarmen hos griser til å være "allergi" man kan redusere gjennom å tilmåle nøyaktig mengde soya i foret som er akkurat nok til at grisene ikke får åpenbare skader av det, og slik at produsenten kan slippe unna eventuelle reaksjoner fra dyrevernsmyndigheter." Sitat: PirkePetter, 18.05.2012 kl. 11.31.


 
"Økologisk melkeproduksjon er ikkeeksisterende der jeg bor. Har mulighet til å fikse avtale med en "vanlig melkeprodusent", men er det vits? Hva er nest beste alternativ? Nest beste alternativ er vanlig melk. Både økokyr som vanlige kyr får nøyaktig det samme foret, men hvor dette i førstnevnte ikke skal inneholder sprøytegiftrester. I begge tilfeller er soya den substansen som er mest skadelig for mennesker, slik at selv om rå/fersk melk er sunt, så anbefales slik melk alltid surnet slik at melkesyrebakterier får brutt ned i det minste en del av de problematiske substansene fra soya som er å finne i melka." Sitat: PirkePetter, 18.05.2012 kl. 11.31.



"..blås i øko og beitende (gressmatende?) dyr, og bare finn deg en melkebonde som vil selge deg melk eller andre melkeprodukter. Melk, smør, ost, etc fra kraftforbaserte dyr er ikke optimalt, men mye bedre enn ingenting, og om du surner melka naturlig først vil melkesyrebakteriene avgifte en del av det som kommer fra kraftforet." Sitat: PirkePetter, 09.04.2012 kl. 15.19.



"Økologisk melk er ikke nødvendig om du surner melken 1-2 døgn før den gis til barnet. H-melk anbefales ikke pga kjemikaliene (glykerte næringsstoffer) som oppstår under pasteuriseringsprosessen." Sitat: PirkePetter, 01.01.2013 kl. 07.04.



"De fleste ser ikke ut til å være klar over at selv økobønder gjerne bruker sprøytemidler, men da såkalt organiske. Såkalt økofor skal være fritt for genmodifiserte matemner, men alle rapsfrø som brukes i den vestlige verden både til dyre og menneskeprodukter kommer fra Monsanto's opprinnelig genmodifiserte rapsfrø, og som videre er hybridisert via selektiv avl til å redusere innholdet av den giftige erukasyren samtidig som inneholdet av oljesyre/enumettet fett har blitt høyere." Sitat: PirkePetter, 29. august 2012 kl. 00.45.


 
"Av den grunn, er det best å surne all melk, også eventuell økomelk, og dette er jo også tradisjonen verden over. De færreste folkeslag har drukket søt melk av betydning opp gjennom historien." Sitat: PirkePetter, 29. august 2012 kl. 00.45.



"Melk er bedre enn ingen melk så lenge den er upasteurisert. En del negative substanser finnes avhengig av hvor mye kraftfor dyrene har fått, men næringstoffene i melk oppveier alle negative substanser unntatt isoflavoner fra soya. Vil man redusere disse bør melken surnes før konsum." Sitat: PirkePetter, 29. mai 2014 kl. 05.59.





HVA MED SOYASUBSTANSER I MELK?
"Soyabønner trenger en melkesyregjæringseriode på minimum 2 år for å nøytralisere alle skadestoffer, og jeg kjenner ikke til forskning som viser hvordan soyasubstanser påvirkes i flermagede dyr. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at man finner soyasubstanser i kumelk (og i egg fra høns som får soya i foret), og jeg antar, og understreker antar, at bakterienzymer vil i det minste bryte ned deler av disse substansene ved surning av melk. Her har jeg imidlertid ingen forskning å støtte meg til, men jeg regner med at soyasubstanser i det minste delvis fordøyes i flermagede dyr, slik at disse enklere kan viderefordøyes av bakterienenzymer." Sitat: PirkePetter, 18.05.2012 kl. 18.23.



"Både økologisk og vanlig melk kommer fra kyr som fores på bl.a soyamel, slik at det er best å surne melken før konsum for å i det minste redusere soyasubstansene en del. Melk fra kyr på beite, som ikke får vanlig eller økologisk kraftfor (kyr som ikke finnes i den vestlige verden) er klart mer næringsrik og sunnere enn både økomelk som vanlig melk, men selv vanlig melk fra kyr på kraftfor har mange helsefordeler. Og da især om den surnes først."  Sitat: PirkePetter, 22. oktober 2012 kl. 19.07.



"Vær obs på at om bonden det er snakk om forer dyrene sine med kraftfor, økologisk som vanlig, så er der soyasubstanser, m.m i melkeproduktene om disse ikke er gjæret først slik at bakterienezymer har fått brutt ned i det minste en del av substansene." Sitat: PirkePetter, 14.03.2012 kl. 23.49. 



"Melk fra kyr som ikke kun har gått på beite og/eller fått tillegg av høy inneholder substanser fra bl.a soya som er lite ønskelig i spesielt barnekropper, slik at det anbefales at all melk fra industrikyr blir gjæret først. På den måten får enzymer og syrer fra bakteriene jobbe med de problematiske substansene før konsum." Sitat: PirkePetter, 23. mars 2012 kl. 16.53.



"Uansett beskytter surnede melkeprodukter mot de fleste av soyas negative helsevirkninger, slik at jeg selv anser det som ok, ikke optimalt, men ok, å drikke surnede melkeprodukter fra kyr på kraftfor." Sitat: PirkePetter, 18.05.2012 kl. 18.23.


  

•  Lese mer om Soya:
  

  Soya er utrivelige greier! Hvorfor bør man unngå soyaprodukter?

KEFIR LAGET PÅ BUTIKKMELK  (GJELDER OGSÅ LAVPASTEURISERT MELK)
"Surning med kefirkorn vil ikke reversere skadene fra pasteurisering, især ikke om melken også har blitt homogenisert. Dette fordi denaturering av næringsstoffer også skyldes glykerte/sammensmeltede næringsstoffer somd anner nye, helseskadelige forbindelser. Butikkmelk som surnes med ekte kefirkorn er til nøds bakterie og enzym og organisk syretilskudd, men ikke så mye mer enn det. Men, bedre enn ingen melk/kefir i det hele tatt." Sitat: PirkePetter, 22. juni 2013 kl. 02.28.



"Ingen av melkeproduktene i kommersiell handle er helsefremmende, dessverre." Sitat: PirkePetter, 21.11.2012 kl. 15.04. 



"Problemet med pasteurisering er ikke temperaturen alene, men at det er snakk om lynoppvarming. Dette denaturerer en lang rekke næringsstoffer som ellers ville ha tålt sakte oppvarming til samme temperatur." Sitat: PirkePetter, 24. februar 2017 kl. 13.49.



"..pasteurisert melk er denaturert næringsmessig sett, i stor grad fordi den hurtige oppvarmingen under pasteurisering fåt næringsstoffer til å glykere - smelte sammen - med hverandre, og danne helt nye, ufordøyelige og/eller konkret "giftige" substanser. Man kan ikke gjøre pasteurisert melk sunn og nærende igjen gjennom å ha i startkultur" Sitat: PirkePetter, 30. januar 2017 kl. 10.48. 



"Pasteurisert kefir og seterrømme er dessverre ikke en god ide, da pasteurisert er pasteurisert uansett produkt, og det samme gjelder homogeniseirng, som binder kasein til fettpartiklene. Kasein er melkeprotein, og det man lager ost av, og skal ikke være en del av melkefettet. Upasteurisert og uhomogenisert melk gir rent melkefett uten kaseinpartikler, samt enzymet laktase som bidrar med å fordøye melkesukker/laktose fra kumelk." Sitat: PirkePetter, 04.11.2012 kl. 17.57.
  


"Kefir av H-melk er bedre enn ingen kefir, men er ikke i nærheten av kefir fra upasteurisert melk." Sitat: PirkePetter, 7. januar 2014 kl. 18.38.



"..kefirkornene vil ikke trives eller vokse normalt, og kefiren vil ikke være i nærheten av ekte kefir" Sitat: PirkePetter, 23. april 2017 kl. 20.16.



"Er kaseinet brutt ned i butikkmelk etter 2 døgn? Om kasein er brutt ned i melk etter 2 døgns gjæring kommer an på temperatur og forholdet mellom melk og korn. Dvs hvor mye melk du har i forhold til korn. Så jeg har ikke peiling. De eneste helsegevinstene jeg kan tenke meg er i kefir fra butikkmelk må være nettopp bakterier og sopp" Sitat: PirkePetter, 13.01.2013 kl. 00.12.



"Om du med vanlig melk mener butikkmelk så gjør den bare skade, og ikke noe godt, da så mange næringsstoffer er denaturert eller glykert (sammensmeltet med hverandre). Det samme gjelder kefir og biola, om ikke i like stor grad pga bakteriene." Sitat: PirkePetter, 15. september 2013 kl. 00.55.



"Tykkmelk og surmelk fra rørosmeieriet er ikke en del av ekte tradisjonskost, men en del personer bruker denne melken som alternativ da de ikke får tak i annen melk der de bor. Den er bedre enn ingen melk, men et dårligere alternativ enn upasteurisert melk." Sitat: PirkePetter, 16. mars 2015 kl. 05.41. 


"Om et melkeprodukt er syrnet eller kommet fra syrnet melk skal normalt stå på innholdsfortegnelsen." Sitat: PirkePetter, 18.11.2012 kl. 13.11. 

https://www.culturesforhealth.com/learn/milk-kefir/make-goat-milk-kefir/

KAN MAN SYRNE RÅMELK?
"Det går helt fint å surne råmelk, og du kan velges elv om du vil ha den i kjøleskap eller ikke. Lar du den stå i romtemperatur blir den jevnt surere inntil den når en surhetsgrad som stopper videre bakterieaktivitet." Sitat: PirkePetter, 21. september 2013 kl. 01.57.



"Har syrnet råmelk noen næringsmessige fordeler framfor vanlig upasteurisert ferskmelk som er syrnet/kefir? Det er litt mer kasein og fett i råmelk enn vanlig melk, men ikke nok til at det er om å gjøre å bruke råmelk fremfor vanlig melk. De fleste substansene som sies å være i råmelk, i reklame for råmelk versus vanlig melk, finnes i mysedelen. Mao også i vanlig melk." Sitat: PirkePetter, 27. september 2013 kl. 17.44.





ER SYRNET GEITEMELK LIKE NÆRINGSRIKT SOM SYRNET KUMELK?
"Er upasteurisert geitemelk like næringsrikt som kumelk, og kan man syrne den med kefirkorn? Har lest en plass at geitemelk f.eks mangler laktase? Det går helt fint å surne geitemelk til kefir. Geitemelk om kumelk er omtrent like næringsrike, men med en litt forskjellig næringsprofil. All upasteurisert melk inneholder enzymer, inkludert laktase." Sitat: PirkePetter, 2. oktober 2013 kl. 22.18.



"Geitemelk surnes på samme måte som kumelk, via de bakterier som er naturlig tilstedeværende i den rå melken. Kefirkorn går helt fint til geitemelk, og kefiren blir omtrent som melkekefir i smak." Sitat: PirkePetter, 27. mars 2014 kl. 16.55.





KEFIR LAGET MED KOKOSMELK
"Kefirkorn dør i kokosmelk, da det ikke er laktose eller proteiner for dem der, som de kan leve av" Sitat: PirkePetter, 9. mars 2017 kl. 20.49.

http://tierrasoul.com/2010/10/15/oh-no-my-milk-went-sour/

LAGE SURMELK 
"Surmelk får du av å sette melken i romtemperatur i 2-4 dager." Sitat: PirkePetter, 2. juni 2014 kl. 23.47.



"Hvor lang tid melken står avhenger av smak og helsebehov; har du ingen problemer med syreproduksjonen i magesekken, eller betennelse i tynntarmen, slik at laktase ikke produseres (fordøyer laktose), så går det fint å drikke melken fra den har stått i ca 1 døgn. Normal gjæringstid er mellom 1-4 døgn, avhengig av temperatur i rommet, og hvor godt fordøyd du vil ha melken." Sitat: PirkePetter, 22. juli 2015 kl. 5.07.



"På samme måte surner melk raskere til surmelk når litt surmelk has i den ferske melken, men surmelk blir det uansett så lenge melken står i romtemperatur. Poenget mitt er at det dreier seg om raskere resultat, ikke sikrere, da både melk, fløte og smør skal surne helt naturlig så lenge disse får stå i romtemperatur, og ikke er tilsatt kjemikalier på noe vis." Sitat: PirkePetter, 13. juli 2015 kl. 1.17.



"Hvor lenge (sånn ca.) må fersk melk syrnes for å bli "godkjent" surmelk? Hvor lenge melk skal surne avhenger av romtemperaturen, og det vanlige er fra 1-3 dager, eller til du ser at mysen skiller seg fra kaseinet/ostemassen." Sitat: PirkePetter, 14. oktober 2013 kl. 14.38.



"Får ikke til surmelk. Setter spenevarm melk i norgesglass med glasslokket på, uten metallokk, inn i et kjøkkenskap. Det har stått opptil 6-7 dager før jeg har begynt å se render av myse. Flere runder har det lagt seg en svart/rustrød flekk på fløtelokket, og noen ganger hvite pelsdotter. Hva gjør jeg feil? Er temperaturen for lav, har ca 21-22 grader inne. Melk skal bare stå i maks 3 dager for surning, uansett om melken deler seg eller ikke. Og det er lurt å vende krukken nå og da, slik at melkefettet ikke danner en hinne på toppen som tørker, og eventuelt blir dårlig eller inviterer sopp. Temperaturen er helt ok" Sitat: PirkePetter, 5. september 2016 kl. 11.39.



"Surmelken jeg er vant med surner og tykner, jevnt og langsomt, gjennom 2-4 dager. Da er den ganske tykk og har en mild, frisk og syrlig smak. Den nye melka oppfører seg veldig annerledes. Etter 1-2 dager er fløtelaget tykkere, men melken under er tyntflytende og minner om utvannet melk. Den lukter ganske surt - mer sure sokker enn melka jeg er vant med. Det er mulig at den nye melken har vært lenger i kjøletank enn den du er vant med. Ellers er det bare snakk om typiske variasjoner av surmelk som kan skyldes forskjellig bakterie og soppsammensetning, årstids/temperaturforskjeller, fórforskjeller/forskjellig næringssammensetning, forskjellig melkemengde, hvorvidt du gjærer med eller uten lokk, etc. Melken du beskriver er helt ok, og bare annerledes enn den du er vant med. Både fjøslukt så vel som lukt av sure sokker er helt vanlig, mens mer spyaktig lukt indikerer at smøsyren har begynt å gjære." Sitat: PirkePetter, 10.oktober 2014 kl. 20.42.
  


"Hva gjelder dine erfaringer med surning av melk, så dreier dette seg mest sannsynlig om feil temperatur, da jeg selv har surnet melk fra mange titalls bønder alle steder jeg har bodd i landet, og jeg har aldri opplevd at melken ikke ble til surmelk. Og jeg er ingen ekspert, slik at dette ikke dreier seg om nybegynner versus ekspert. Andre mulige årsaker kan være at melken på noe vis har kommet i kontakt med kjemikalier eller klorvann, eller at du surner i metallbeholder. Jeg har også mange hundre tilbakemeldinger fra personer jeg har veiledet opp gjennom årene, og har ikke hørt om noen som ikke fikk surningen til etter at riktig temperatur ble husket på. En siste mulighet er at du får til surmelken hver gang, men ikke innser dette fordi du forventer noe annet, som f.eks kulturmelk fra butikken." Sitat: PirkePetter, 13. juli 2015 kl. 1.17.



"Hvordan best lagre fersk melk? Om den surner på benken holder den seg circa 6 måneder i kjøleskap, og rundt en uke i romtemperatur. Men den blir da surere og surere, så lenge gjæringen får fortsette" Sitat: PirkePetter, 25. januar 2017 kl. 10.46.



"I kjøleskap holder surmelk seg i minst 6 måneder så lenge den står med kork på." Sitat: PirkePetter, 22. juli 2015 kl. 5.07.



"Forskjellen mellom søt og sur melk er at surmelk blir litt kornete i konsistensen, da kaseinet/ostestoffet brytes ned til mindre partikler under surningsprosessen. Melken lukter syrlig, og rett som det er så skiller deg seg i ostemasse/kasein og den vannholdige, grønlige delen av melken som kalles myse." Sitat: PirkePetter, 17.11.2012 kl. 06.32.

https://www.myhumblekitchen.com/2014/03/make-milk-kefir-probiotic-yogurt-type-drink/#sthash.yfFHbekf.dpbs

LAGE KEFIR
"Melkekefirkorn ser ut som små hvite miniatyrblomkål" Sitat: PirkePetter, 18. mars 2012 kl. 01.44.



"Har du bare 1 ts med kefirkorn har du ikke fått tkefir enda, men surmelk, da så lite korn ikke er tilstrekkelig for å omdanne melk til kefir. Vel å merke om det ikke var snakk om svært små mengder melk." Sitat: PirkePetter, 21. januar 2016 kl. 06.07. 



"Kornene trenger ikke å skylles, og lar man være gjæres melken til kefir raskere pga at kornene får hjelp av de bakterier og sopp som befinner seg i kefiren som omgir kornene." Sitat: PirkePetter, 30. januar 2013 kl. 17.41.



"Hvis man tar av fløten, kan man fortsatt lage kefir av "lettmelka"? Du kan lage kefir av lettmelk, men da sulter du enkelte bakterier, som gjerne vil ha melkefett å kose seg med, utover laktose. Det er mao en fordel for god kefir at noe av melkefettet blir igjen i melken" Sitat: PirkePetter, 18. desember 2016 kl. 13.38.



"Med tanke på tilstrekkelig fett for kefir, kan det være et utgangspunkt å blande 3/4 separert melk med 1/4 som ikke er separert? Jepp!" Sitat: PirkePetter, 18. desember 2016 kl. 23.05. 





TAR KEFIR OG SURMELK SKADE AV Å VÆRE I KONTAKT MED METALL?
"Rådet om å unngå metall gjelder bare for bakterier i kefirkorn og frie bakterier i f.eks væske, og har med metallets egenspenning å gjøre, som skal kunne ha en viss negativ virkning på bakterier." Sitat: PirkePetter, 21. juni 2013 kl. 12.12.



"Dette med metall og kefir gjelder kun kornene, og ikke selve kefiren. Slik at man kan fritt bruke stavmikser eller andre metalldingsbomser uten at dette skal være et problem." Sitat: PirkePetter, 6. februar 2013 kl. 20.25.



"Er det uheldig å stavmikse ferdig kefir? Tenker på metall og melkesyrebakterier. Kefir, når den er sur, vil reagere med metallpartikler fra reaktive metallsorter som bl.a aluminium, kopper, sink, jern og messing. Dvs at metallpartikler vil lekke inn i kefiren, men kun når kefiren oppbevares i boller/gryter, etc av slike metaller." Sitat: PirkePetter, 6. mai 2017 kl. 00.03.





HAR MENGDEN KEFIRKORN BETYDNING?
"Har mengde kefirkorn noe betydning på næringsinnholdet til den ferdige kefiren? Nei, mengde kefirkorn gir bare raskere gjæring, og raskere omdanning av melkens næringsstoffer til kefir: Mye kefirkorn vil mao føre til at du må skifte melk oftere" Sitat: PirkePetter, 29. januar 2017 kl. 04.04.



"Er det næringsmessig forskjell på kefir (av H-melk) laget på mange korn i forhold til færre korn? Kan kefiren bli for fort ferdig hvis man bruker mye korn? Om du bruker mye korn og lite melk, eller bare mye korn, så får du omtrent samme næringsnivåer som færre korn i mer melk eller generelt. Kefiren kan ikke bli for fort ferdig." Sitat: PirkePetter, 26. mai 2013 kl. 17.39.






BØR SYRNINGEN SKJE MED TETT LOKK?
"Mener du det er en fordel å ha tett lokk når man lager kefir? Jeg hadde glasshette. Hvis jeg bruker tett lokk, da må jeg også ha litt "rom" mellom melk og lokk eller? Så det ikke skal eksplodere eller noe? Bruker du tett lokk må det være litt rom ja, og kullsyren bør slippes ut med jevne mellomrom inntil den settes i kjøleskap. Er kullsyre ikke ønskelig går det med f.eks lokk med gumminstrikk, som norgesglass og liknende. Har man det helt åpent kommer gjær og evt støv, etc fra rommet også nedi." Sitat: PirkePetter, 08.08.2012 kl. 00.27. 



"Lokk eller ikke er valgfritt, men vil man ha mer kullsyre må der lokk til. Men da lokk med gummiring som slipper ut litt kullsyre slik at krukken ikke eksploderer." Sitat: PirkePetter, 5. mai 2013 kl. 19.12.



"Når du melkesyregjærer mat eller drikke, surkål inkludert, skal du bruke lokk, men da lokk med gummiringer langs krukkekanten, slik at kullsyre slipper ut. Ellers kan krukken eksplodere." Sitat: PirkePetter, 28. september 2013 kl. 22.13.

http://www.healthygutbugs.com/kefir-wonder-beverage-ancient-world/

KEFIR BØR SYRNES UTEN TILGANG TIL LYS - GJERNE I KJØKKENSKAPET
"Vitamin A og B2 tåler ikke lys, og reduseres når melken står udekket. B2 kan forsvinne helt" Sitat: PirkePetter, 20. januar 2017 kl. 09.15.





OPTIMALE TEMPERATURER FOR SYRNING
"Bakterier dør ikke når melk settes i kjøleskap, men de aktiveres heller ikke om det er snakk om bakterier som trenger varme for å jobbe og trives. I kjølig temperatur er det svært få melkesyrebakterier som er aktive, slik at melken med tiden vil domineres av mer kuldetolerante bakterier. Disse er ikke farlige, men er bakterietyper som enten ikke finnes i menneskekroppen, eller som finnes i svært små mengder. Dette vil kunne føre til såkalt matforgiftning, hvor kroppen prøver å kvitte seg med bakteriene via naturlige utresningsreaksjoner som bl.a feber, diare, svette, oppkast, etc." Sitat: PirkePetter, 10.10.2012 kl. 16.00.


 
"Jeg vil nok en gang påpeke at det ikke er snakk om forgiftning, da disse bakteriene ikke produserer gifter av noe slag, og at såkalt matforgiftning sjelden er faktisk forgiftning, men snarere kroppen som aktivt jobber med å kvitte seg med substanser, det være seg bakterier eller andre mikroorganismer, som kjemikalier, tungmetaller, tilsetningsstoffer, etc som den oppfatter som ubrukelige eller forstyrrende." Sitat: PirkePetter, 10.10.2012 kl. 16.00.



 "..det er tull at melk som har vært lenge på kjøletank oppfører seg annerledes under surning. All melk som settes i romtemperatur vil surne og bli sunn surmelk eller kefir. Konsistensen varierer fra surning til surning, pga variasjoner i næringsnivåer, eventuelle substanser og kjemikalier i for, hormonelle nivåer, temperatur og flere andre faktorer. Noen ganger blir surmelken bare tykk, og mer i retning slimete, og andre skiller den seg i kasein/ostemasse og myse. Dette har skjedd såpass mange ganger, selv med nøyaktig samme romtemperatur og kjøleperiode i kjøletank, at det er klart det er andre variabler involvert her" Sitat: PirkePetter, 30. januar 2017 kl. 10.44.



"Jeg observerer også, hver eneste høst, og vinter, at melken ofte surner på andre måter enn den gjør vår og sommer, og da tross samme innetemperatur og kjøleperiode." Sitat: PirkePetter, 30. januar 2017 kl. 10.44.

 

"Mao er kjøleperioden uvesentlig for hvor godt melken surnes. Jeg har, til og med, surnet melk jeg kunne lukte og se hadde stått for lenge kjølig (ute om vinteren, ikke i kjøletank), og fikk helt ok surmelk, som imidlertid hadde en ram ettersmak, og metallisk lukt." Sitat: PirkePetter, 30. januar 2017 kl. 10.44.



"Bør man romtemperere melka før man har i kefirkornene? Melk bør romtempereres da gjæringen ellers kommer senere i gang. Bakteriene foretrekker fra romtemperatur opp i mot 40-45 grader." Sitat: PirkePetter, 06.08.2012 kl. 20.49.



"Melken vi har fått skal ha vært fra samme dag, men den må være sprenevarm for å syrnes da? Nei, den kan hentes kald, og stå og varme seg på f.eks kjøkkenbenken." Sitat: PirkePetter, 1. mars 2017 kl. 15:00.



"Er det uheldig å syrne/lage kefir med melk som har stått over en uke kaldt? Ikke om du tilsetter litt ny, upasteurisert melk. Melk som har stått kald så lenge har ingen nevneverdig mengde melkesyrebakterier, slik at den ikke gjærer seg selv uten tilførsel av ny melk." Sitat: PirkePetter, 24. januar 2014 kl. 02.18.



"Kan jeg lage syrnet melk når melka har stått 3 dager i kjøleskapet? Hvor lenge må den stå før den er ferdig? 1-2 døgn? Antakelig litt lenger, all den tid den settes ut i romtemperatur mens den er kald" Sitat: PirkePetter, 25. april 2017 kl. 21.12.
 


"Jeg skal endelig få ferskmelk! Men, pga misforståelser ble den tappet i går el forigårs, og jeg henter i dag. Hvis den har blitt satt kjølig i mellomtida, er den da brukelig til noe? Ja, da det blir som om den har stått i kjøleskap. Skal du surne den uansett, er du i alle fall helt trygg." Sitat: PirkePetter, 13. desember 2016 kl. 08.38.



"Starter du surningen så tidlig som mulig på dagen skal melken ha surnet tilstrekkelig til at det går bra med lavere temperaturer om natta. Jeg har surnet melk i romtemperatur siden jeg var 14-15, og har aldri opplevd at noe gikk galt" Sitat: PirkePetter, 7. mars 2017 kl. 12.40.



"Er det et minimum på hva den tåler av grader? Ca 20 grader. Noen av bakteriene foretrekker opp i mot 40 grader, slik at om surmelk/kefir skal bli optimal, så er varmere å foretrekke" Sitat: PirkePetter, 7.mars 2017 kl. 12.45.



"Flere av melkesyrebakteriene i kefir trives best opp i mot 45-49 grader, slik at de må ha minst romtemperatur som minimumsvarme." Sitat: PirkePetter, 2. februar 2013 kl. 04.02.



"Er melk som har stått ett døgn med 11 grader farlig? Nei, da melk skal tåle dette så sant den ikke kom rett fra dagers opphold i kjøletank. Var den litt elelr mye surnet på forhånd så er den garantert ok. Er du redd er det bare å la den stå og surne litt eller mye i romtemperatur." Sitat: PirkePetter, 5. mars 2015 kl. 21.24. 



"Så det er egentlig ikke bra å drikke upasteurisert melk som har stått i kjøleskap? Jo, men den kan maks stå 1 uke før den bør surnes, da temperaturen i kjøleskap gir feil type bakterier vekstmuligheter." Sitat: PirkePetter, 13. desember 2016 kl. 09.31. 



"Både bakterier og enzymer i melk begynner å dø fra 50 grader og oppover." Sitat: PirkePetter, 11.10.2012 kl. 13.32.






HVOR LANG TID BØR MELKEN SYRNE?
"All den tid smaken blir surere jo lenger melken gjæres til kefir, er det tidslengden som avgjør smaken. Kefir skal gjæres i 2-4 døgn (3-4 døgn eller mer jo mer melk man har; mindre om man bare har noen liter) i romtemperatur, og deretter settes kaldt for å redusere gjæringen. Står kefir eller surmelk i mange uker i romtemperatur blir den såkalt blåsur. Den er da helt ok helsemessig, men bør blandes med vann, saft, etc for å balansere den svært sure smaken." Sitat: PirkePetter, 12. mai 2015 kl. 3.45.



"Når kefiren er ferdig er smak og behag, eller ubehag om man har magesyre eller tarmproblemer og ikke takler kasein." Sitat: PirkePetter, 08.08.2012 kl. 00.27.



"Stemmer det at kefir skal stå på benken i 3 dager for å klippe opp alt kaseinet? Enn surmelk, ved å la ferskmelk stå i et glass med lokk på benken? 2-4 dager i romtemperatur, avhengig av temperaturen. Lokket må ikke være tett/fastskrudd, med tanke på kullsyredannelsen." Sitat: PirkePetter, 14. februar 2014 kl. 21.12.



"Er kefiren ferdig (kaseinet nedbrutt) uavhengig av antall døgn med gjæring, når massen skiller seg? Jeg har latt kefiren stå 3 døgn for å være sikker på at alt kaseinet skulle være nedbrutt. Antall døgn og temperatur bestemmer. Og det er ikke hele kaseinet som skal være brutt ned, men kun den delen som, om den kommer molekylmessig inntakt inn i tynntarmen, forårsaker betennelse der. Ca 3 døgn pleier å være bra gjæringstid. Når ostemassen/kaseinet skiller seg fra mysen, er det vanlig å riste flasken/krukken for at førstnevte skal blande seg naturlig med sistnevnte igjen" Sitat: PirkePetter, 26. januar 2016 kl. 2.23.



"Finnes det en link eller oversikt over nedbrytningstid for kasein? Jeg kjenner ikke til slik info på nettet, men husker å ha lest det et eller annet sted i en bok eller forskningsrapport. Kasein skal være for-fordøyd i løpet av 1-2 døgn i ditt tilfelle." Sitat: PirkePetter, 13.01.2013 kl. 04.23.



"Hvor lang tid det tar før melkesukkeret brytes ned? ..det tar omtrent like lang tid som jeg har nevnt ovenfor. Laktosen omdannes til melkesyre, eddiksyre, etc, og dette skjer raskere enn kaseinnedbrytingen." Sitat: PirkePetter, 13.01.2013 kl. 12.33.



"Om kefir har laktose igjen etter gjæring avhenger av mengdeforholdet mellom kefirkorn og melk, temperatur og lengden på gjæringsprosessen, slik at jeg her bare kan admiralisere. I følge logikken er gjæring i 2-4 dager tilstrekkelig til å omdanne melkesukker til organiske syrer. Jo surere kefir, jo mindre laktose." Sitat: PirkePetter, 24.01.2013 kl. 23.28.



"Jeg har lest litt forskjellig i forhold til hvor lenge det er anbefalt at melken står med korn. Noen sier at det ikke anbefales at det skal stå lenger enn to døgn for da danner det seg bare mer alkohol som ikke gir helsemessige fordeler, andre sier tre-fire dager. 2-4 døgn er normalen, avhengig av melkemengde og hvor mye kefirkorn man har. Alkoholnivået er for lavt til å være i nærheten av noen som helst helsemessig virkning, så rådet du har lest gjaldt nok heller virkningen alkohol og organiske syrer har på kornene. Ligger kornene for lenge i for sur melk kan flere typer bakterier og sopper dø, fordi de ikke får ny næring når de trenger det." Sitat: PirkePetter, 16. desember 2016 kl. 15.21. 



"Ja, 2-3 dager er vanlig tid, avhengig av innetemperaturen. Skiller melken seg i løpet av dag 2, så er den klar da." Sitat: PirkePetter, 1.mars 2017 kl. 14.31.



"Betyr dette at den skal stå (nesten) til den skiller seg? Det er opp til deg og hva du foretrekker smaksmessig, samt hvorvidt du fordøyer kasein eller ikke" Sitat: PirkePetter, 1. mars 2017 kl. 15.04.



"Kefir med korn i kan stå maks 5-6 dager. For lenge kan medføre at kornene dør, da de trenger næring." Sitat: PirkePetter, 08.08.2012 kl. 00.27.

https://www.culturesforhealth.com/learn/milk-kefir/milk-kefir-grains-troubleshooting-faq-advice/

HVILKEN KONSISTENS OG UTSEENDE SKAL FERDIG KEFIR HA?
"Hvordan skal den ferdige kefiren se ut egentlig? Kefir skal være som melk, men med mange bittesmå korn/granulater." Sitat: PirkePetter, 06.08.2012 kl. 20.49.



"Min kefir blir litt klumpete i konsistensen, litt geleaktig, den er ikke smooth men har små hvite klumper, i tillegg smaker den mer ost. ..kefir skal ha en slik konsistens som du beskriver, som om den er full av bittesmå korn eller granulater. At den er geleaktig kan tyde på at kornene enda ikke produserer skikkelig kefir. Om du nylig har fått kornene kan dette være forklaringen, også på den osteaktige smaken." Sitat: PirkePetter, 14.05.2012 kl. 21.45. 



"Hele massen blir til en tynn melk når den blandes sammen. Tynn melk, i betydning mange bittesmp korn/granulater, er slik kefir skal se ut." Sitat: PirkePetter, 26.desember 2013 kl. 14.43. 



"Svært vannaktig kefir er bare melken som har skillet seg fra mysen, og er ikke noe galt. Da rister du bare kefiren til den får fin konsistens igjen." Sitat: PirkePetter, 21. januar 2016 kl. 06.07. 



"Har melken surnet i romtemperatur i minst 1 døgn er den helt ok. Hvordan en kefir skal se ut finner du lett ved å google kefir og se på bilder av kefir" Sitat: PirkePetter, 9. desember 2016 kl. 09.40.





ER DET NORMALT AT KEFIREN SKILLER SEG?
"Det er vanlig at surmelk og kefir skiller seg i myse og kaseindel, som regel pga kullsyren, som presser kaseinet og melkefettet oppover. Det er bare å riste på krukka/flasken når dette skjer." Sitat: PirkePetter, 4. desember 2016 kl. 10.20.
 


"Kefir skiller seg rett som det er i myse og kaseinkorn selv ved kort tids gjæring, avhengig av temperatur, mengde korn i forhold til melk, og næringsinnholdet i melken. Dette skjer fordi bakterier og gjærsopp produserer kullsyre, som presser kaseinmassen til toppen av krukka, slik at mer eller mindre ren myse blir igjen nederst." Sitat: PirkePetter, 31. januar 2013 kl. 03.17.



"Når jeg lager kefir skiller myse og ostemasse seg på forskjellige måter, noen ganger ligger myse på toppen, andre ganger ligger mysen på midten med ostemasse både over og under, eller mysen ligger på bunnen. Erfarer også at smaken på kefiren blir utrolig forskjellig, noen er gode og andre er så sure at de ikke er mulig å drikke. Er det pga mishandling av kefirkorn det blir sånn? Det er for mange variabler involvert, deriblant hvor rask gjæringen foregår, når den stoppes, hvorvidt du lar kullsyre dannes, gjennom å ha lokk på krukken (som slipper ut gass, men ikke inn luft), temperatur, hvor fersk melken er, hvor lenge den har vært i kjøletank, kyrnes kosthold og helsetilstand, etc. Det lar seg derfor ikke bestemme hva som er nøyaktig årsak til de forskjellige resultatene. Unntaket er når kaseinet/ostemassen er over mysen, da dette skyldes at kullsyren presser ostemassen opp." Sitat: PirkePetter, 12. mai 2015 kl. 3.45.



"Har jeg latt kefiren stå for lenge hvis melka skiller seg? Nei, det er bare tegn på at ostemassen/melkeproteinet/kaseint skiller seg fra mysen, som er den vannholdige delen. Når dette skjer er kefiren helt ferdig, på den måten at om du stopper gjæringa/skifter melk tidligere så er ikke kaseinet fullstendig nedbrutt." Sitat: PirkePetter, 26.07.2012 kl. 23.46.



"En sjelden gang, skiller surmelken min seg helt. Er dette like næringsrikt som når surmelken ikke skiller seg helt? Dette er veldig vanlig og betyr ikke noe. Mao det er helt fint surmelk eller kefir" Sitat: PirkePetter, 30. april 2017 kl. 23.31.



"Når melkekefiren skiller seg i myse og en kremaktig konsistens øverst, men ikke føles syrnet når den drikkes, er det da liv i kefirkornene i det hele tatt? Den står til syrning i tre dager. Det at melken skiller seg betyr kullsyredannelse fra bakterier og sopp, og som presser kaseinet/ostemassen og melkefettet til toppen. At melken gjærer er sikkert, men det kan også skyldes bakterier og sopp i melken,og ikke fra kefirkornene." Sitat: PirkePetter, 26.desember 2013 kl. 14.43.



"Etter 4 dager er det vanlig at kefiren begynner å skille seg. Litt elelr mye avhenger om du bruker lokk/kork som fanger kullsyren og presser ostemassen oppover, og over mysen" Sitat: PirkePetter, 06.08.2012 kl. 20.49.





KEFIREN LUKTER GJÆR
"Jeg har nå latt ferskmelk stå og spontansyrne i to dager (snart 48 timer). Satte den på badegulvet i en haug av småglass med lokket bare liggende oppå. Har jeg gjort noe dumt med å ha dem på varmekablene? Er den litt skummel, siden den lukter gjær? Den ser helt ok ut, og er mest sannsynlig sunn og nærende, om enn ikke akkurat hva du hadde forventet. Det kan være flere forklaringer på dominansen av gjærsopper i melken, og som forårsaker lukten du tror du kjenner, hvor en kan være at en del melkesyrebakterier har blitt drept, eller påvirket negativt på andre måter, av de elektromagnetiske feltene fra varmekablene. Jeg skriver tror ovenfor, fordi det er mye mulig du forveksler gjærlukt med den typiske "fjøslukta" surmelk ofte har." Sitat: PirkePetter, 15. desember 2016 kl. 19.29.



"..det lukter skikkelig gjær av kefiren og kornene. Kan den likevel drikkes? Om de isåfall hadde vært infiserte må man kaste de da? Kefir infiseres ikke av andre bakterier, og bakteriene og soppene i kornene lever i et symbiotisk forhold til hverandre der ingen andre får komme til. " Sitat: PirkePetter, 16. desember 2016 kl. 15.18.



"Så da er det altså ikke farlig å drikke den selv om den lukter gjær? Hadde den vært det, hadde jeg sagt dette." Sitat: PirkePetter, 16. desember 2016 kl. 19.27.



"Det er, i grunnen, slettes ikke så rart at en væske full av gjærsopper lukter gjær. Klarer du ikke å drikke den som den er, tilsett saft eller søtningsmiddel, eller ha klype på nesa og hell innpå!" Sitat: PirkePetter, 16. desember 2016 kl. 21.49. 



"Kefir, som surmelk, har en eim av fjøs synes jeg, men skal ikke lukte oppkast. Kun surt/syrlig." Sitat: PirkePetter, 4. november 2013 kl. 15.41.



"Smaker den som oppkast har smørsyren i melkefettet gjæret for tidlig, noe den gjerne gjør om du ikke har lokk på gjæringsglasset/krukken. Gjæret smørsyre både smaker og lukter en mellomting mellom oppkast og fjøs, men er ikke helseskadelig, kun helsefremmende" Sitat: PirkePetter, 21. januar 2016 kl. 06.07.





DET ER EN GUL HINNE - "PUSETE PELS" - ROSA HINNE - KAHMGJÆR PÅ TOPPEN?
"Da jeg skulle sile hadde det lagt seg en "hinne" på toppen av glasset. Er det ok/normalt? Om hinnen du refererer til er svakt gulig er den bare melkefett. Jeg kan ikke tenke meg noen annen form for hinne om da ikke øverste ostemasselag har tørket in om du ikke har lokk på.." Sitat: PirkePetter, 06.08.2012 kl. 20.49.



"Kefir skal, som surmelk, ristes eller blandes nå og da når den står lagret over en periode. Dette fordi ostemassen og fettet skyves oppover av kullsyren, slik at det dannes et "lokk" øverst som er i konstant kontakt med luft og lys. Det øverste laget vil da råtne eller mugne med tiden. Av den grunn bør kefir lages i krukker med lokk, men med gummi rundt lokket, slik at kullsyren slippes ut. Og den bør vendes eller ristes nå og da, slik at kasein og fett blander seg med mysedelen. Det jeg ser på bildet ser ikke ut som mugg, og er mer sannsynlig gjærsopp fra kefiren." Sitat: PirkePetter, 1. juni 2014 kl. 18.00.



"Jeg ser en kefir hvor melkefettet har blitt skjøvet mot toppen av kullsyren. Den trenger å ristes litt, slik at toppmassen blander seg jevnt i resten av kefiren." Sitat: PirkePetter, 18. desember 2016 kl. 14.41.



"Når jeg lager kefir av fersk melk så flyter fettlaget opp, og på toppen blir det litt sånn "pusete". Du unngår puseproblemet ved å bruke lokk, av typen som slipper ut kullsyre, men ikke slipper inn luft. Det er naturlig at kasein og fett skyves oppover mot toppen under gjæring, og det var vanlig å røre i melk som ble surnet minst 1 gang til dagen, for å unngå mugg og pusepels. Lokk går imidlertid også greit" Sitat: PirkePetter, 2. oktober 2013 kl. 22.27.

  

"Det er mye mulig øynene mine står i veien, men jeg ser ikke noen korn eller hår? Uansett unngår du dette når du rister kefiren innimellom, slik det er meningen at man skal gjøre." Sitat: PirkePetter, 18. desember 2016 kl. 18.12.



"..surmelk og kefir må snus eller ristes litt under surningsprosessen, slik at det ikke danner seg et fettlag på toppen, og som eventuelt kan mugne" Sitat: PirkePetter, 24. januar 2017 kl. 13.59.



"Kefiren har stått for mange dager, og det øverste laget har blitt rosa. Er det skadelig? Bør jeg kaste det som er synlig rosa? Du kan bare kaste det. Det er ikke helseskadelig, men smaker og lukter vondt. Kefir skal ristes litt innimellom, og vendes, slik at det ikke dannes topplag." Sitat: PirkePetter, 1. juni 2017 kl. 04.26. 



"På toppen av kefiren min var det ett tynt rosa mugglag, og det luktet litt annerledes av kefiren. Kefiren hadde stått i 5 dager i romtemperatur, hadde bare tyknet, ikke skilt seg fra mysen. Mugg er ikke rosa, så det er nok bare gjærsopper og bakterier, sammen med fett og kaseinkorn, som ligger på toppen. Jeg ser noe liknende over surmelk om jeg glemmer å røre noen dager. Etter hvert som kefirkornene gjærer melken og omdanner laktose til organiske syrer skyver kullsyren all masse oppover mot lokket/krukkekanten, og der størkner den og blir tørrere på overflaten om den ikke røres nå og da. Dette belegget er ufarlig, men lukter litt surere eller vondere enn selve kefiren, da enkelte substanser i dette har reagert med luft og eventuelt lys, avhengig av om du har lokk på eller ikke, samt om kefiren står lyst eller mørkt." Sitat: PirkePetter, 14. juni 2013 kl. 02.07.


 
"Jeg får noen brune/rustfarget flekker på toppen. Hva er det jeg gjør som ødelegger melken? Om du ikke rister eller rører i melken, eller snur krukken/flasken opp-ned i løpet av gjæringsprosessen, dannes et tynt lag av kahmgjær på toppen. Mulig det er dette du opplever, skjønt kahmgjær er lysere i fargen, og normalt ikke brunlig. En annen forklaring kan være at melken har vært lagret kjølig for lenge, slik at vekst av en type propionbakterier som trives i kjølig melk, har foregått ukontrollert av melkesyrebakterier, som trenger mer varme. Propionbakteriene danner brune flekker i melk og ost, men jeg kjenner ikke til at dette skal kunne gå an i surmelk eller kefir" Sitat: PirkePetter, 1. mars 2017 kl. 14.29.



"Fargen er ikke mørk brun, men heller lys brun/pudderrosa. Lys brun er kahmgjær ja, og den er helt ufarlig, og trenger bare å tas bort før du drikker melken" Sitat: PirkePetter, 1.mars 2017 kl. 14.31.



"Googler du kahmgjær så ser du hvordan den ser ut, at den er hvitlig/brunlig i fargen, og dekker melken som en tynn hinne." Sitat: PirkePetter, 1.mars 2017 kl. 14.45.

http://www.drlauraskitchen.com/kefir-troubleshooting/

KAN KEFIRKORN SVEKKES, OG DØ? 
"Kefirkorn dør om de står for lenge i svært sur melk, da de ikke lenger får næring fra melken. De skal derfor ha fersk melk med jevnlige mellomrom, eller settes i litt fersk melk i kjøleskap (gjæringen bremses, slik at melken varer lenger, og kefirkornene får hvile), inntil de får mye melk igjen. Kefirkorn som har vært en stund i svært sur kefir lager fin kefir straks du gir dem ny melk, men er de skadet eller døde, så blir det surmelk, og ikke kefir ut av melken" Sitat: PirkePetter, 12. mai 2015 kl. 3.45.



"Hvordan merker jeg om korna er døde? De vokser ikke, og deler seg ikke, slik at så lenge de gjør det så lever de. Dvs at bakterien som produserer selve kornene, som kalles kefiran, lever enda." Sitat: PirkePetter, 12. mai 2015 kl. 4.04.



"Går det an å "vekke opp" døde korn? Eller må de kastes? Det avhenger av hvilke bakterier som eventuelt er døde, da dette avhenger av hvorvidt bakterien som produserer selve kornene (kefiran) fremdeles lever. Gjør den det, dannes ny kornmasse/kefiran, og som bakterier og sopper kan flytte inn i. Uten denne bakterien skjer ingen nyvekst av kornene mao." Sitat: PirkePetter, 31. desember 2016 kl. 21.54.
 


"Kan kefirkorn bli sure/dårlige? Kefirkorn blir ikke sure eller dårlige, men kan svekkes, og eventuelt dø, fordi de ikke får tilstrekkelig med næring. Da vokser de ikke skikkelig, og evt blir gulige, eller gulbrune i farge, og fastere i konsistens enn normale kefirkorn." Sitat: PirkePetter, 31. desember 2016 kl. 00.34.



"Det er riktig at kornene slutter å vokse om ph i melka blir for lav, og blir den veldig lav (om kefiren ikke får ny melk i løpet av en 2 ukers tid) dør enkelte av bakteriene også. Deriblant den som lager kefiran" Sitat: PirkePetter, 30.03.2012 kl. 20.59.



"Hvis den ferdige kefiren lukter surt og slik den pleier, er det da rimelig å anta at den er bra å drikke? Jeg mener, hvis jeg får en dårlig runde så vil vel lukta fortelle meg det? Jeg har lest at det skal enormt mye til at kefirkornene kommer i ubalanse og at det blir mugg eller feil bakteriebalanse, men vet du om det er noen tegn som vil vise at de er dårlige? Svar ja på dine 2 første spørsmål, og at de ikke vokser eller deler seg, eller blir brunlige på 3." Sitat: PirkePetter, 2. juni 2014 kl. 23.47.



"Hvorfor blir melkekefirkornene mine slimete? ..info om mulige årsaker her - http://users.chariot.net.au/~dna/kefir-faq.html" Sitat: PirkePetter, 14.01.2013 kl. 14.12.



"Oppdaget en bananflue i melkekefiren! Bør jeg kaste kornene eller kan de brukes videre? Om spørsmålet ditt er alvorlig ment, så er det ikke noe problem å fortsatt bruke kefirkornene." Sitat: PirkePetter, 1. september 2013 kl. 11.54. 

https://www.culturesforhealth.com/learn/milk-kefir/encouraging-milk-kefir-grains-to-multiply/

HVOR LANG HOLDBARHET HAR FERSK MELK, KEFIR OG SURMELK?
"Ferskmelk holder seg i 1 uke, og kefir og surmelk i 6 måneder eller flere år. Sistnevnte avhenger av hvor ofte flasken/krukken åpnes, og om man tilsetter litt fersk melk i ny og ne eller ikke." Sitat: PirkePetter, 2. september 2013 kl. 16.49.



"Melken holder seg ca en uke i kjøleskap, og når den er kefir, opp i mot 3-6 måneder. Men, jo lenger den står, desto viktigere er det å snu flasken/krukken på hodet av og til, slik at laget av kasein og fett som naturlig legger seg på toppen, gjerne presset opp av kullsyren fra gjæringsprosessen, ikke blir vond i smak eller mugner" Sitat: PirkePetter, 27. mars 2014 kl. 16.55. 



"Opp i mot 5 dager er ok for upasteurisert melk å stå i kjøleskap. Er man usikker på om melken da inneholder feil type bakterier er det bare å surne melken i romtemperatur minimum 7 timer før konsum." Sitat: PirkePetter, 10.10.2012 kl. 16.00.



"Dessuten er det tull at melka ikke holder lenger enn 24 timer, all den tid upasteurisert melk surner naturlig over flere dager. Og da til et enda sunnere og mer lettfordøyelig produkt." Sitat: PirkePetter, 22. juni 2012 kl. 02.19.



"Kefir holder seg i opptil 6 måneder i kjøleskap, men vil bli forholdsvis sur etter hvert." Sitat: PirkePetter, 13.08.2012 kl. 14.49.



"Kefir uten korn kan stå i kjøleskap opptil 6 måneder, men vil da være rimelig sur. Skjønt den vil være ypperlig startkultur for ny kefir eller annen melkesyregjæret mat eller drikke." Sitat: PirkePetter, 08.08.2012 kl. 00.27.



"Hvor lenge kan egentlig kefir stå i kjøleskap? Opp til et halvt år, som de fleste melkesyregjærede produkter, men den vil da skille seg igjen, mellom kasein og myse. Skjønt det er bare å riste flaska, så blander den seg igjen." Sitat: PirkePetter, 29.07.2012 kl. 20.48.


 
"Jeg har eldgammel kefir stående i kjøleskapet, sur som f..., men jeg tar en sup i ny og ne. Hvor lenge kan den egentlig stå? Du kan fint blande i ny melk og la stå i romtemperatyr noen timer. Da er den ikke så sur lenger." Sitat: PirkePetter, 5. desember 2016 kl. 23.32. 



"Holdbarhet på kefir laget av lavpasteurisert melk - samme som vanlig butikkmelk eller gir kefirkorna den litt lenger? Holdbarheten er den samme, pga de organiske syrene." Sitat: PirkePetter, 12. desember 2016 kl. 09.45.



"Så lavpasteurisertkefiren har like lang holdbarhet som upasteurisert kefir? ..holdbarheten er den samme, enten du lager kefir av upasteurisert eller pasteurisert melk, da omdanningen av laktose til organiske syrer den samme i begge typer melk." Sitat: PirkePetter, 12. desember 2016 kl. 12.16.





OPPBEVARING AV KEFIR
"De fleste bønder bruker plastflasker til det meste, inkludert å ha melk og råmelk i. Selv har jeg med vindunk jeg får melken oppi. Kefir som andre væsker tar opp bisfenol-A og andre substanser fra plast, men bakteriene avgifter slike kjemikalier. Jeg kjenner bare til forskning som viser at bakterier avgifter substanser fra plast, slik at dette antakelig ikke gjelder ferskmelk i nevneverdig grad. Hvor raskt kjemikaliene går inn i melken vet jeg ikke, men du vil i alle tilfeller begrense dette ved å skifte til glassflaske så raskt som mulig" Sitat: PirkePetter, 15. august 2013 kl. 15.45.



"Setter man ferdig kefir i kjøleskap bremser det gjæringen en god del, men stopper den ikke. Vil man ha større kullsyredannelse kan norgesglass med lokk og gummiring brukes. Dette holder luft ute, og slipper ut nok kullstyre til at krukka ikke eksploderer." Sitat: PirkePetter, 27.03.2012 kl. 00.46.





KAN MAN FRYSE KEFIR OG SURMELK?
"Fryser du surmelk ødelegger du bakteriene, slik at det er lurere å fryse søt melk og heller surne i Spania." Sitat: PirkePetter, 10.mai 2014 kl. 08.20.



"Surmelk denatureres ikke ved frysing, slik søt melk gjør" Sitat: PirkePetter, 25. januar 2017 kl. 10.46. 



"Vet noen om det går bra å lage kefir og yoghurt av melk som har vært nedfrossen? Svaret er jepp!" Sitat: PirkePetter, 5. september 2014 kl. 20.45. 



"Hva om man fryser den ned samme dag den blir hentet? Helt ok." Sitat: PirkePetter, 13. desember 2016 kl. 11.43. 



"Mister melken næringsstoffer etter å ha vært fryst? Kan surmelk fryses, eller vil den miste sine gode egenskaper? Alle matemner denatureres en del via frysing, men ikke i den grad at de ikke lenger er næringsrike eller helsefremmende. Og de fleste bakterier overlever så lenge melken er hel. Dvs at den inneholder bl.a laktose eller organiske syrer, samt melkefett." Sitat: PirkePetter, 27. januar 2014 kl. 23.34. 



"Blir ikke melka død av frysing? Eller halvdød i det minste? Mister vel noe enzymer? Enzymene går i dvale, de dør ikke. Og bakterier og gjærsopper produserer flere enzymer straks melken blir romtemperert igjen." Sitat: PirkePetter, 17. desember 2016 kl. 21.18.





KAN KEFIR VARMEBEHANDLES?
"Blir kefiren ødelagt om man bruker den i noe som varmebehandles? Om kefir blir ødelagt av varme avhenger av temperatur og hvor lenge den utsettes for varmen. Bakteriene og enzymene vil i alle tilfeller dø, og en del næringsstoffer denatureres" Sitat: PirkePetter, 29.07.2012 kl. 20.48.



"Er det slik at oppvarming av syrnede melkeprodukter som surmelk/kefir/yoghurt ikke har den samme negative virkningen på helsa som oppvarmet melk som ikke er syrnet? Svar ja,.., da næringsstoffer og andre substanser i syrnede melkeprodukter og melk er delvis beskyttet av bl.a organiske syrer og frigjort fett. Jeg pleier imidlertid ikke å steke eller koke med slik melk, men har den, og oster, rømme, smør, etc i maten etter at jeg har skrudd av varmen." Sitat: PirkePetter, 5. desember 2016 kl. 10.26.

https://traditionalcookingschool.com/fermenting-and-culturing/seven-yummy-ways-to-eat-kefir/

FORMERING AV KEFIRKORN
"Kornene gror ikke sammen, men velger å klebe seg sammen. Småkorn vil imidlertid dukke opp rett som det er, men vil eventuelt vokse sammen med moderklumpen etterhvert. Det er vanlig at kornene, når de vokser seg store, kleber seg sammen, og det er bakteriene som produserer materialet )kefiran) kornene består av, som er ansvarlige for dette. Slik sammenklebning er tegn på at kulturen trives." Sitat: PirkePetter, 30. januar 2013 kl. 17.31. 



"Hva skjer med kefirkornene mine, tro? De blir borte! Om det er snakk om melkekefirkorn så er det mulig de har slått seg sammen. Om de du har igjen har blitt merkbart større enn kornene opprinnelig var så er det snakk om flere korn som har forent seg i kjærlighet og lyst. Om så er vil det snart dukke opp mange småkorn. Og joda, jeg er seriøs :-)" Sitat: PirkePetter, 17.06.2012 kl. 01.06.



"Hurra og hurra; når de har vokst seg nevestore får du problemer med å få dem ut av krukka. Her er noen tips for bruk av overflødige kefirkorn - http://users.sa.chariot.net.au/~dna/kefirpage.html#more_uses_for_kefir" Sitat: PirkePetter, 2. februar 2013 kl. 04.23.




OPPBEVARING AV KEFIRKORN NÅR DE IKKE SKAL BRUKES
"Kornene trives best i melk i kjøleskap når de ikke skal brukes." Sitat: PirkePetter, 13.01.2013 kl. 12.33.



"Jeg har litt melkekefirkorn til overs, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gjøre for å sende de. http://users.chariot.net.au/~dna/sharing-kefir-grains.htm - det er best å sende kornene i hel/fersk melk, ikke myse. Kornene kan ikke overleve i bare myse. I og med at kornene vil fordøye melken de sendes i, slik at bl.a organiske syrer vil dannes, er plast ikke lurt. Da er det bedre med f.eks et lite krydderglass med tape rundt toppen. Denne kan eventuelt legges i en plastpose i tilfelle lekkasjer." Sitat: PirkePetter, 28. august 2012 kl. 19.44.





REAKTIVERING AV KEFIRKORN 
"Står kefirkornene i kjøleskap mens du ikke har melk trenger de en periode på minst 1-2 døgn med reaktivering hvor melken de gjærer sannsynligvis smaker surt eller vondt. Omtrent som når du reaktiverer korn du har fått i posten, enten i melk eller i tørket eller frosset form. Har du nedkjølte korn i ny ferskmelk er det ikke kefir som blir resultatet heller, men snarere surmelk, om da ikke kefirkornene kjøler end melken så mye at det knapt er gjæring i det hele tatt det første døgnet. Ellers, når de gjærer melken trives de best i romtemperatur." Sitat: PirkePetter. 2. februar 2013 kl. 04.09.



"..så kan det være at det tar noen runder med kefirlaging før de lager normal kefir. Kefir skal smake svakt syrlig, ikke surt, og dette kan være pga reisesjokket. Kefirkorn trenger normalt en reaktiveringsperiode hvor man gir dem litt melk, bytter 1-2 ganger til dagen i noen dager (og kaster melka, som smaker surt og gjerne ubehagelig) før de begynner å lage skikkelig kefir. Dette gjelder særlig korn som er tørket eller har vært frosset." Sitat: PirkePetter, 22. mars 2012 kl. 01.32.



"I følge logikken om kefir skal man kaste de første rundene med nylaget kefir, inntil kornene har kommet seg fra frakten til deg, og også begynt å formere seg. Logikken vil ha det til at melken smaker rart da." Sitat: PirkePetter, 21. januar 2016 kl. 06.07.



"Kefirkorn som gjenaktiveres etter reise eller skifte av oppholdssted skal ha en ca ukes periode hvor man gir dem litt melk opptil 2-3 ganger til dagen, skifter melka og kaster den, før man gir dem mer melk og lar den stå og gjære i 2-4 dager for kefir. Når melken ikke lenger lukter vondt eller er geleaktig er kornene klare" Sitat: PirkePetter, 14.05.2012 kl. 21.45. 



"Om kefirkornene var tørket eller frosset skal de først gjennom en oppvåkningsprosess hvor du har dem i litt melk som du skifter ca. 3-5 ganger i 1-3 døgn inntil de lager normal kefir som ikke lukter eller smaker vondt. Info – https://www.google.no/search?q=kefir+grain+reactivate&hl=no&gbv=1&nfpr=&spell=1" Sitat: PirkePetter, 4. november 2013 kl. 15.41. 



"I og med at kornene vokser så har du ikke ødelagt dem, men du ødelegger kefiren om du setter melk og korn kaldt for ofte. Når du har kornene i kjøleskap og setter dem ut i romtemperert melk tar det mange timer før de ”varmes” tilstrekkelig for at de viktigste bakteriene begynner å bryte ned melken til kefir. Flere av de mest aktive melkesyrebakteriene foretrekker opp i mot 45-50 grader for optimal aktivitet, slik at kjøleskapkald melk eller korn gir dominanse av helt andre bakterier. Ikke negative bakterier, men bakterier som ikke kan omdanne melken til kefir alene. Det er dermed sannsynlig at det er feil bakterier som får dominere melken, og at når du bruker upasteurisert melk, så er den melkens egne bakterier og sopper som omdanner melken til surmelk, ikke kefir. Du har da antakelig ikke smakt kefir enda." Sitat: PirkePetter, 5. mai 2013 kl. 19.10.


 

https://www.healyounaturally.com/10413-2/

LAGE FERSKOST AV KEFIR
"Stemmer det at man kan lage ferskost og myse av både kefir og rå melk? Du kan lage ferskost av begge typer myse, og det er uansett mengder med bakterier og sopp i myse enten den kommer fra kefir elelr vanlig melk." Sitat: PirkePetter, 06.08.2012 kl. 20.49.



"Ferskost av kefir - hvorfor må den dryppe gjennom klede i et døgn for skille massen og mysen? Kan man ikke bare skvise kefiren igjennom kledet? ..du får ikke ut all myse ved å skvise ostemassen, og er der myse igjen i osten så reduseres holdbarheten betydelig." Sitat: PirkePetter, 17.01.2013 kl. 21.32. 



"Da regner jeg med ostemassen fra ferskmelk uten kefirkorn også er ok å bruke så lenge man ikke har problemer med melkeproteiner? Om ostemassen er brutt ned ved at melken har stått og surnet i romtemperatur så er den helt ok helsemessig. Kaseinet kan kun bli et problem om du bruker ostemasse fra søt melk du har hatt løpe i, skjønt da kun om du har redusert magesyreproduksjon. Kasein brytes like godt ned av melkens egne bakterier og gjærsopper som av kefirbakterier og gjærsopper." Sitat: PirkePetter, 2. februar 2013 kl. 04.14. 



"Bør man ha på lokk på bollen med melk når man vil fremstille myse og ferskost? Og hva bør temperaturen i rommet være? Man trenger kun lokk på om man vil ha kullsyreutvikling, og temperaturen er vanlig romtemperatur" Sitat: PirkePetter, 24.07.2012 kl. 13.04.
 




SURMELK ELLER KEFIR ER ET LITE MÅLTID I SEG SELV
"Husk at om du ikke føler deg sulten, så kan du drikke noe næringsrikt som også inkluderer sukkerkilde. F.eks surmelk, kefir, melk eller myse og saft eller annet søtningsmiddel. 3 hovedmåltider med 2 drikkemåltider fungerer bra for mange." Sitat: PirkePetter, 21. september 2014 kl. 01.04.



"..kefir er helt ok som mellommåltider i seg selv."  Sitat: PirkePetter, 27.01.2013 kl. 01.28.



"Også melkekefir kan regnes som sportsdrikk da den er full av allerede fordøyde næringsstoffer i form av bl.a frie fettsyrer og aminosyrer." Sitat: PirkePetter, 11.09.2012 kl. 15.43.



"Ps, ja til mysedrikking, og så mye de vil ha. Men husk at myse ikke er fullverdig kost, da en del viktige næringsstoffer bare finnes i kasein/ostedelen. Surmelk eller kefir er mao bedre." Sitat: PirkePetter, 21. januar 2014 kl. 21.46.





KEFIR OG SURMELK SOM TØRSTEDRIKK
"Rent vann er vanndrivende, og fremmer derfor økt vannlating, og da følger en del næringsstoffer med også. Saft, juice, melk og melkeprodukter, vannkefir, kombucha, og ellers alle former for væske hvor vannet er bundet i forbindelser med bl.a sukkere, næringsstoffer og evt plantestoffer er ikke vanndrivende i samme grad som rent vann, og bidrar i tillegg med næringstoffer snarere enn å øke tapet av disse." Sitat: PirkePetter, 8. juli 2013 kl. 19.59.



"Er vannkefir en bra tørstedrikk man kan drikke så mye man vil uten noe som helst negativ påvirkning på kroppen? Vannkefir går helt fint, men aller best næringsmessig sett er surmelk eller kefir sammen med litt saft og vann, og gjerne en liten dæsj salt." Sitat: PirkePetter, 27. februar 2014 kl. 03.43.





TIPS HVIS KEFIREN/SURMELKA SMAKER FOR SURT
"Gjærede melkeprodukter holder seg jo også lenger, slik at nytelsen kan vare en stund., men er gjerne en smak man må vende seg til." Sitat: PirkePetter, 14.03.2012 kl. 23.49. 



"For søtere kefir er det best å la den gjære kun 1-3 døgn. Sur kefir er en vanesak. Jeg likte den heller ikke til å begynne med, men det gikk ikke lenge før jeg til min store overraskelse fant at jeg en dag faktisk nøt en kald og kullsyrerik kefir. Uansett er det ikke noe i veien for å blande med noe søtt, eller saft uten tilsetningsstoffer." Sitat: PirkePetter, 08.08.2012 kl. 00.27.



"Det går også helt fint å blande f.eks surmelk eller sur myse med søt saft, da søtsmaken ikke reduserer virkningen av de organiske syrene eller enzymene, samtidig som de gjør drikken mer smakelig." Sitat: PirkePetter, 7. mars 2014 kl. 10.40.



"Hva gjelder smak så skal det lite til før surmelk smaker alt annet enn surt, enten du tilsetter saft eller annen søtning, eller blander med f.eks kraft, kryddere, sauser, hjemmelaget majones, etc og bruker i matlagingen." Sitat: PirkePetter, 22. juli 2015 kl. 5.07. 



"Er den i sureste laget kan den tynnes ut med vann og f.eks saft" Sitat: PirkePetter, 31.mai 2017 kl. 04.50. 



"Ha i saft eller annet søtningsmiddel uten konserveringsmidler." Sitat: PirkePetter, 9. desember 2016 kl. 14.14. 



"..surmelk kan drikkes med forskjellige slags safter og juice, samt søtningsmidler og kryddere, så lenge disse ikke inneholder kjemikalier." Sitat: PirkePetter, 15. desember 2016 kl. 19.29. 



"KefirSmoothie - Kryddere regulerer også blodsukker og insulinresponsen på eventuelle søtsaker som has i, slik at man slipper unna med litt ekstra søtt om man vil. Man skal leve også, ikke bare overleve som det heter :-)" Sitat: PirkePetter, 10.04.2012 kl. 19.25.

https://draxe.com/kefir-benefits/

SYRNEDE MELKEPRODUKTER ER HELSEFREMMENDE
"I hele tarmsystemet legger bakterier fra bl.a kefir seg som en tykk hinne langs tarmveggene, og beskytter tarmen mot skader og reparerer allerede oppståtte skader, opprettholder energiproduksjonen i tarmcellenes kraftverk/mitokondrier, opprettholder optimal ph, og mangedobler både næringsopptak såvel som avfallsutskillelse. Og det jeg har nevnt så langt er bare en brøkdel av de dokumenterte virkninger som finnes." Sitat: PirkePetter, 27.03.2012 kl. 00.46."



"Upasteurisert melk, især surnet som i surmelk, kefir og yogurt er dokumentert både forebyggende og helbredende ved astma i barn. Det samme gjelder mettet fett fra upasteurisert smør og eventuelt kokosolje, da en viktig væske i lungene (http://en.wikipedia.org/wiki/Pulmonary_surfactant) må bestå av tilnærmet 100% mettet fett for optimal funksjon. Hvilket er hvorfor konsum av planteoljer er en hyppig årsak til astma." Sitat: PirkePetter, 20. september 2013 kl. 13.57.



"Når det gjelder kreft så er det flere substanser i kefir som hemmer vekst av kreftceller, som du påpeker, men også bl.a melkesyre og smørsyre som omdanner kreftceller tilbake til normale celler. Dvs at svulstutvikling reverseres. Bakterier og gjærsopper fra kefir avgifter også en god del substanser fra mat slik at disse ikke har kreftfremmende virkning, og avgifter videre bl.a tungmetaller og en del radioaktive substanser, resirkulerer galle, kolesterol, hormoner, neurotransmittere, næringsstoffer, etc og mye mer." Sitat: PirkePetter, 27.03.2012 kl. 00.46.



"Av de mer vanlige substanser som får svulstceller til å bli normale celler igjen, og som altså snur utviklingen fra kreftcelle tilbake normal celle, er smørsyre og melkesyre, som begge fås via upasteuriserte melkeprodukter, spesielt surnede melkeprodukter, og smør/fløte/rømme for smørsyre. Begge syrer finner du også i små mengder i all melkesyregjæret mat og drikke." Sitat: PirkePetter, 10. mai 2015 kl. 17.33.



"Bakterier fra kefir beskytter ikke mot såkalt patogene bakterier all den tid slike bakterier ikke finnes, og da 90% av det såkalte immunforsvaret er tarmfloraen, er det som du sier at immunforsvaret styrkes betydelig ved jevnlig konsum av kefir, yoghurt, surmelk, sur myse, etc." Sitat: PirkePetter, 27.03.2012 kl. 00.46.



"Prøv deg fram med kefir og surmelk, og se hvordan du føler deg. Husk imidlertid gelatin eller kraft til slik at du balanserer aminosyreprofilen i melken, og ikke får for mye tryptofan, som, via å omdannes til serotonin, kan undertrykke skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon og fremme hypotyreose. Tryptofan unslipper insulinets støvsuging av blodet etter glukose og næringsstoffer, og kan derfor uhindret krysse blod/hjernebarrieren og omdannes fritt til serotonin. Hvilket gir velværefølelse i mennesker med normale serotoninnivåer, og en god del fysiske og psykiske problemer i mennesker med forstyrrede nivåer. Glycin i gelatin kontrollerer serotonin." Sitat: PirkePetter, 17. februar 2014 kl. 19.28.





REAKSJONER PÅ MELKEPRODUKTER?
"Alle tåler usyrnede melkeprodukter, da det ikke finnes substanser i slike som kan forårsake helseproblemer." Sitat: PirkePetter, 30.12.2012 kl. 02.22.



"Du skriver at alle tåler usyrnede melkeprodukter - betyr det at jeg kan hente melk fra bonden her lokalt og drikke den rett fra kua? Når det gjelder å drikke melk rett fra kua, så husk på at ei ku er ganske tung. Svaret på spørsmålet ditt er ja og nei; ja om du ikke har magesyreproblemer eller betennelser i tarmen, og nei om du har har nevnte tilstander." Sitat: PirkePetter, 30.12.2012 kl. 17.14.



"Får utslett, og blir uggen av kefir? Reaksjonene dine på kefir er vanlige ved redusert syreproduksjon i magesekken, samt ved redusert aktivitet av enzymet diamin oksidase, som deaminerer/avgifter histamin, som det er en del av i melkesyregjæret mat og drikke. mao at du "reagerer" på histaminet. Uansett hva som er riktig her så vil dette utbedres etter 1-3 uker. prøv gjerne å drikke litt eplecidereddikk i et lite glass vann rett før kefirkonsum, og se om du opplever samme symptomer." Sitat: PirkePetter, 25. april 2014 kl. 23.32. 



"Oppblåsthet ved konsum av melk indikerer redusert syreproduksjon i magesekken, og gjerne betennelse i tynntarmen og/eller bukspyttkjertelen også. Kefir og surmelk er bedre, da kaseinet og alle andre substanser er for-fordøyd av bakterieenzymer, og derfor krever minimalt med fordøyelseskapasitet og energi fra din side. Kefir inneholder syrer og enzymer som bidrar til fordøyelsen av den, selv når magesyrenivået er lunkent. All melkesyregjæret mat og drikke bidrar til fordøyelsen, og det er viktig at alle måltider inneholder animalsk protein for å i det hele tatt stimulere syreproduksjonen. Melkeproteiner er animalske." Sitat: PirkePetter, 23. april 2014 kl. 01.02.



"Svelgvansker og "slimete" hals. Kan det skyldes kefir laget på H-melk? Det er sannsynlig, da de fleste pleier å ha slimreaksjoner på H-melk. Imidlertid sjeldnere på kefir laget av samme melk. Om du mangler mandler er det også mulig at det er en lokal immunreaksjon, da jeg kjenner til flere som blir slimete selv på upasteurisert melk og surnede melkeprodukter, fordi de mangler mandler." Sitat: PirkePetter, 13.november 2014 kl. 08.56.



"Melk er ikke slimdannende, og dette er en myte som har vært motbevist i mange tiår. Man opplever en midlertidig fortykning av spyttvæsken umiddelbart etter konsum, og som mange mistolker som slim som tilsynelatende skyldes melken." Sitat: PirkePetter, 19. januar 2014 kl. 02.38. 



"Tenkte å prøve meg på kefir. Jeg har lest at man skal starte forsiktig? Man trenger bare å starte forsiktig om man har redusert syreproduksjon, som indikerer betennelse i tynntarmen, pga virkningene av redusert syreproduksjon i magesekken" Sitat: PirkePetter, 23. januar 2017 kl. 19.13.



"Du fordøyer ikke kefir mener du, da dette ikke har noe å gjøre med å ikke tåle melk eller melkeprodukter. Mao det dreier seg f.eks om at du kanskje har lav syreproduksjon i magesekken, eller av andre grunner ikke fordøyer substanser i melk, og ikke om at du er såkalt allergisk eller intolerant ovenfor melk" Sitat: PirkePetter, 9. mars 2017 kl. 21.31.





SYRNET MELK ER LETTERE FORDØYELIG ENN SØT MELK
"Surnet melk er betydelig lettere fordøyelig, og har økt næringsinnhold. Slik at barn har bedre av surnet melk fremfor søt. Men, så lenge ingen opplever negative reaksjoner på melken så er den bedre enn ingen melk. Husk at surmelk elelr kefir lett kan søtes ved å blande med saft og vann, eller søtes med sukker, slik at den sure smaken ikke lenger dominerer. Jeg drikker surmelk hver dag, blandet med hjemmelaget saft, og jeg merker ingen antydning til sur smak." Sitat: PirkePetter, 15. november 2013 kl. 14.38.



"Har du kefirkorn så må du for all del bare bruke disse. Poenget er at surnet melk, kefir inkludert, er mye lettere fordøyelig for poden." Sitat: PirkePetter, 29. april 2014 kl. 16.56.





SYRNET MELK STIMULERER MAGESYREPRODUKSJONEN OG HJELPER FORDØYELSEN
"Surmelk/kefir/yogurt, melkesyregjæret mat og drikke, eddik (evt i form av vinaigrette), sitronsaft (for sitronsyre), samt uraffinert salt og kryddere bedrer fordøyelsen og kan til en viss grad overta for manglende magesyre. Surmelk og upasteuriserte melkeprodukter bidrar også med enzymer som hjelper med å fordøye måltidet. Det samme gjelder all animalsk mat som ikke har blitt oppvarmet, så som helt rå (carpaccio eller tartar), eller speket, gjæret, tørket, røkt, raket, gravet/ceviche, etc kjøtt og sjømat. På den måten at enzymer i kjøttet bidrar til fordøyelsen i magesekken din, før måltidet eltes av magesekkmusklene ned i magesyren. Er der lite magesyre, så fortsetter enzymene å fordøye maten for deg, hjulpet av organiske syrer fra resten av måltidet eller eventuelt drikke. Dermed bidrar maten til fordøyelsen samtidig som den stimulerer kroppens egen syrep og enzymproduksjon, og slik at enzymproduksjonen ikke stopper opp fordi du bruker enzymtilskudd." Sitat: PirkePetter, 21. mai 2015 kl. 01.30.



"Surmelk eller kefir fra upasteurisert melk er også en god ide, og bidrar også med mye og lettfordøyelige næringsstoffer, samt enzymer som hjelper med å fordøye resten av måltidet surmelken drikkes til." Sitat: PirkePetter, 18. mai 2015 kl. 04.12.



"Kefir bidrar til å stimulere magesyreproduksjonen pga innholdet av organiske syrer som bl.a melkesyre og eddiksyre." Sitat: PirkePetter, 7. april 2013 kl. 03.16.



"Proteiner og organiske syrer i surnede melkeprodukter stimulerer magesyreproduksjon om denne skulle være lav, og vil i tillegg hjelpe med å fordøye maten da syrer som bl.a melkesyre og eddiksyre kan til en viss grad overta for magesyren. Vitamin B12 er i matemner bundet til et protein, slik at du trenger syre i en eller annen form for å frigjøre vitaminet slik at dette kan bindes til fraktproteinet som sørger for opptak i tarmen." Sitat: PirkePetter, 24. mai 2013 kl. 05.38.



"Surmelk, kefir og yogurt, samt sur myse eller kjernemelk er også stimuleende på syreproduksjonen. Dette pga innholdet av organiske syrer. Disse syrene, inkludert eddiksyre, er sure nok til å hjelpe til med å fordøye matemner i magesekken, men ikke så sure at de helt overtar, slik at magecellene ikke blirs timulert til å produsere egen syre." Sitat: PirkePetter, 22. september 2013 kl. 02.16.



"Surmelk, sur myse, kefir og til en viss grad yogurt, samt tradisjonelle spanske kombinasjoner av eddik og olje, vinaigretter, stimulerer også syreproduksjonen i magesekken. Olivenolje, i kombinasjon med f.eks smør, rømme eller fløte, eller grisefett/smult eller fåretalg, etc, slik olivenolje har vært brukt tradisjonelt, går helt fint i de fleste måltider så lenge man bor i land med mye sol. Olivenolje for seg er derimot helseskadelig, selv i land med sol som erstatter tapet av vitamin D fra maten (olivenolje blokkerer et transportprotein i tarmen som tar opp vitamin A og D), gjennom økt produksjon av vitamin D i huden. Tradisjonelt har man også som regel brukt olivenolje sammen med kryddere og matemner, især løk og hvitløk, som beskytter mot en del av de negative helsevirkningene av en og flerumettet fett." Sitat: PirkePetter, 26. januar 2014 kl. 21.01. 



"I det siste ser jeg at mange drikker både eddik og surmelk til måltidene, jeg trodde det holdt med en av de? Det er nok med en ja. Men, eddik i litt vann senker kun ph tilstrekkelig til at fordøyelsesenzymene i magesekken aktiveres, hvor surmelk, som har svakere ph-senkende virkning (de organiske syrene er ikke så konsentrerte som eddiksyren i eddiken), i tillegg også bidrar med enzymer som hjelper med å fordøye måltidet mens det ligger i øverste del av magesekken. Surmelk og kefir bidrar videre med mange for-fordøyde næringsstoffer, samt milliarder av bakterier og sopper. Så det er ikke dumt å inkludere begge" Sitat: PirkePetter, 22. mai 2017 kl. 11.54.



"Jeg anbefaler konsum av naturlig eddik/eplecidereddik, etc i et lite glass vann med måltider, eller surmelk, kefir, yogurt (fra upasteurisert melk), etc med måltidene. Slik at de organiske syrene skal kunne stimulere syreproduksjonen samtidig som de hjelper på fordøyelsen av maten. Surnede melkeprodukter bidrar også til å normalisere ph og nikroflora i tarmene, i tillegg til å gi mye lettfordøyelig næring. Nok et melkeprodukt, smør (og fløte og rømme) bidrar med mye smørsyre, som sammen med aminosyren glutamin helbreder omtrent alle kjente tarmproblemer." Sitat: PirkePetter, 20. november 2013 kl. 21.38.



"Hva gjelder surdeigsbrød, om du reagerer på dette, prøv å spise det sammen med litt eplecidereddik i et lite glass vann, eller med surmelk eller kefir. Og selvfølgelig animalsk protein som pålegg. Pålegg da som i gamle dager, hvilket gjerne var en hel spekesild, boknet eller tørrfisk, eller en tykk skive ost eller spekemat, etc. Dermed stimuleres syreproduksjonen i magesekken, slik at du fordøyer surdeigsbrødet istedenfor å gjære dette (= gassdannelse og smerter som flytter seg, samt eventuelt visse hørbare aromatiske snuseopplevelser du sikkert kan tenke deg å slippe)" Sitat: PirkePetter, 22. mars 2014 kl. 03.20.

http://realfoodliz.com/the-raw-liver-smoothie-shot/

HVORFOR KEFIR OG SURMELK ER LURT SAMMEN MED LEVER
"Rå lever inneholder enzymer som bl.a katepsin og kalpain, som begynner å fordøye den allerede mens den ligger i øverste del av magesekken din (enzymmagen). Spiser du den med surmelk eller kefir, slik jeg pleier å anbefale (fordi upasteurisert melk inneholder et fraktprotein som binder B12 og sikrer opptak selv om man har redusert syreproduksjon i magesekken), så vil alle de bakterie og soppproduserte enzymene i melken også fordøye leveren i enzymmagen, inntil magesyrenivået er høyt nok til at den eltes nedover til magesyren av musklene langs magesekkveggene." Sitat: PirkePetter, 9. desember 2016 kl. 14.25.



"Surnet melk og kefir til lever er ikke for å balansere næringsstoffer, men pga fraktproteinet for vitamin B12 i slik melk, for dem som mangler egen produksjon pga redusert magesyreproduksjon. Uten at ph senkes i magesekken produseres ikke fraktproteinet, og B12 blir da ikke tatt opp" Sitat: PirkePetter, 26. januar 2017 kl. 06.25.



"Lever er mat, og kroppen velger selv hvor lite eller mye jern den vil ta opp fra mat. Og lever inneholder uansett mange andre næringsstoffer som kroppen kan bruke som jernantagonister skulle det trenges. Drikker du kefir, surmelk, sur myse, etc med lever får du i deg laktoferrin fra mysen, og som kontrollerer og regulerer jernnivåene i kroppen. I kroppen er det et liknende protein, transferrin, som har denne jobben, og om dette ikke produseres eller av andre grunner ikke funker som det skal, kan laktoferrin overta funksjonen." Sitat: PirkePetter, 16. mars 2013 kl. 01.05.



"Melk, inkludert kefir, inneholder flere substanser/næringsstoffer som binder bl.a jern i tarmen og sikrer opptak. Spesielt laktoferrin, som til og med tar med seg jernet inn i kroppen og avleverer til trasferrin, som transporterer jernet dit det trengs. Mangler kroppen av en eller annen grunn transferrin, så kan laktoferrin fra melk overta funksjonen. Både laktoferrin og transferrin sørger også for at kroppen ikke får for mye jern." Sitat: PirkePetter, 10. mai 2014 kl. 16.07.



"Vil du sikre optimale nivåer jern i løpet av svært kort tid er lever den beste kilden, da lever inneholder lettopptakelig hemjern. Kombinerer du lever med f.eks surmelk, kefir, yogurt, etc for peptidet laktoferrin, som er i mysedelen av melka, så er du garantert opptak av alt jern som befinner seg i maten/tarmen din. Laktoferrin hjelper også med transport av jern dit mineralet behøves, og kan overta for kroppens eget transportprotein for jern, transferrin." Sitat: PirkePetter, 25. oktober 2013 kl. 13.32.






KEFIR OG SURMELK ER GODE KALSIUMKILDER
"I søt melk er det meste av kalsium bundet til kaseinet/melkeproteinet (som man lager ost av), og for å frigjøre kalsiumet fra kaseinet må man ha normal magesyreproduksjon. Ellers er det best å la bakterieenzymer gjøre den jobben via surning av melken." Sitat: PirkePetter, 12.12.2012 kl. 05.51. 



"Kalsium i melk er for det meste bundet til kasein, slik at surnet melk er best kilde til kalsium, fordi mineralet frigjøres fra kasein under gjæringsprosessen. Og syrene som dannes under gjæringsprosessen binder kalsium og sikrer opptak." Sitat: PirkePetter, 5. januar 2017 kl. 21.21.





SYNERGI - TRADISJONSKOST ER MER ENN BARE SYRNEDE MELKEPRODUKTER
"Et annet scenario, som er forholdsvis vanlig, er at dem som begynner nytt kosthold gjerne drikker mye surmelk/kefir/yogurt, og/eller bruker mye upasteurisert ost, da disse matemnene er forholdsvis enkle å bruke, og heller ikke er spesielt uvanlige smaksmessig sett. Ofte går dette på bekostning av andre matemner, slik at det oppstår en næringsmessig ubalanse. Tradisjonskost er synergi av ulike matemner som gir mange av de samme næringsstoffer, men også forskjellige næringsstoffer. Melk og melkeprodukter gir en rekke næringstoffer som trenger å balanseres med næringsstoffer i animalske matemner, hvor spesielt sink er viktig." Sitat: PirkePetter, 28. desember 2013 kl. 11.09.



"Er det ok for en med artrose å drikke kefir? Kefir er ok, men du må som nevnt balansere det økte kalsiuminntaket med magnesium og vitaminene D og K2." Sitat: PirkePetter, 8. januar 2014 kl. 15.55.



"Når du drikker kefir, og også spiser ost, må du øke magnesiumkonsumet tilsvarende, for å balansere kalsiumet." Sitat: PirkePetter, 21. mai 2015 kl. 01.30.



"Er det noe i ferskmelk som ikke er i kefir? - Ja, da laktosen omdannes til organiske syrer under gjæringen. Ellers er der litt mer næringsstoffer, og mye mer bakterier og sopper i kefir enn i ferskmelk, og næringsstoffene er delt opp i mindre og mer fordøyelige partikler" Sitat: PirkePetter, 27. januar 2015 kl. 21.28.

http://www.freshtart.com/blog/kefir-maple-bourbon-panna-cotta-with-strawberry-jam-black-pepper/30512686

BOKTIPS FRA PP:
For kefirentusiaster -

• Fact Book On Yogurt, Kefir & Other Milk Cultures - Beatrice Trum Hunter, Keats Publishing Inc, ISBN 87983-033-175

• The Magic of Kefir: An Ancient Food for Modern Maladies - Donna Gates, Linda Schatz, B.E.D. Publications Incorporated, ISBN 0963845802

• Kefir Rediscovered!: The Nutritional Benefits of an Ancient Healing Food - Klaus Kaufmann, Alive Books, ISBN 0920470653

• Kefir: For Pleasure, Beauty and Well-Being ? Harald W Tietze, Beekman Publishers Inc, ISBN 0846451964

• Kefir: Naturally Healthy living Food ? Debra J. Norman, The Oracle Press, ISBN 187649405-0

NYTTIGE LINKER:

• Hvordan ser kefirkorn ut?
• http://users.chariot.net.au/~dna/kefir-faq.html
• The Healthy Home Economist - How to Make Raw Kefir 
• Et Liv i Balanse - "Min lille kefirskole"
• Nyttig innlegg i Kjøkkenet i Livenes Hage