Når jeg smakte
Viili for første gang gledet jeg meg allerede til neste glass! Viili er et fast innslag på mange finske frokostbord, og har i løpet av de siste årene også blitt et fast innslag på mitt kjøkken. En slags drikkeyoghurt som på mange måter minner om tjukkmjølkens deilige og slimete konsistens, og som også har en tildels lignende smak. Hovedforskjellen er melkesyrebakterier versus enzymer; hvor Viili er melkesyregjæret og tjukkmjølka blir til ved hjelp av enzymer fra tettegrasplanten. Jeg elsker hvor enkel Viilien er å få til, at den er nyttig for magen, at den ikke krever varmebehandling, og at den kan drikkes naturell uten behov for smakstilsetninger. Viili er nydelig syrlig og mild på samme tid, og er nesten garantert å falle i smak hos de fleste - både hos barn og voksne!
Min Viili:
For flere år tilbake, og for en knapp hundrelapp på ebay, fikk jeg en liten klump med tørket Viilikultur pakket og fasttørket i et bomullsklede. Jeg bestemte meg for å ikke vekke den til liv før jeg hadde fast tilgang på fersk melk, eller hvertfall tilgang på melk med minst mulig bearbeiding. Så der ble den liggende da, den lille Viiliklumpen i kjøleskapet, i hele 3 år. Det var først når jeg fant økologisk fettrik melk i Sverige, lavpasteurisert og ikke homogenisert, at jeg med andakt vekket lille Viili til liv. Jeg holdt kulturen gående på svenskmelk helt til helmelka fra Rørosmeieriet kom seg til mine nordlige trakter, og nå i vår kom det endelig fersk geitmelk inn i mitt liv, takket være ei venninne med gode kontakter. Lykke - For både matmor og hundepels!
På kjøkkenbenken min foregår det stadig putrende og boblende prosjekter,
og jeg setter pris på de mest lettvinte variantene som stort sett passer seg selv. Her sklir Viilien rett inn. Man slipper varmebehandling, temperaturmåling i kjelen, innpakking i dyner, siling av melkekefirkorn og annet som jeg definerer som "styr". Hjemmelaget kefir med kefirkorn er fremdeles overlegen i probiotisk gevinst, men Viili er ikke så veldig langt unna. Det geniale med Viili er at man bare behøver å ta vare på siste resten i flaska, for så å fylle på med ny melk. Bra hva?
Viilikultur kan for eksempel kjøpes gjennom:
Jeg har ikke kapasitet til å dele eller sende av mine kulturer, men du kan eventuelt legge ut en forespørsel i facebookgruppene `
Melkesyregjæring`eller `
Fermentering` og høre om noen har en Viilikultur til deg. Det kan som regel lønne seg å kjøpe startkulturer, for da vet du hva du får, og det følger som oftest med bruksanvisning og oppskrifter. Når du først har fått tak i en Viilikultur, og steller pent med den, så
har du den til evig tid. Husk bare å spare litt fra forrige runde som
startkultur til neste Viili.
Du trenger:
- 2-3 ss Viilikultur per liter melk
- Glass med løst lokk
Slik gjør du:
1. Ha Viilikultur i glasset du skal melkesyregjære i. Beveg på glasset slik at viilikulturen dekker litt oppover veggene, og ikke bare i bunnen.
2. Hell melk i glasset, og dekk over med et løst lokk eller et fat som passer til åpningen. Det skal ikke komme direkte luft til, men det skal heller ikke være helt tett.
3. La Viilien syrne i romstemperatur i 12-24 timer, til den er fastere i konsistensen og litt geleaktig. Plasser deretter i kjøleskapet, med tett lokk. (Kan være lurt å lufte den innimellom for å slippe ut litt gjæringsgasser)
4. Husk å spare 2-3 ss Viili til neste produksjon.
5. Cultures for Health har laget en fin oppskriftsvideo for Viili - Du kan se videoen
HER.
Pause?
Hvis du behøver ta en pause i Viiliproduksjonen blander du bare litt fersk melk og Viilikultur i et glass med tett lokk, og plasserer det rett i kjøleskapet. Der kan det stå i 2-3 uker, uten at kulturen nødvendigvis behøver "vekking", men det kan være at første runde etter dvale ikke gir den vanlige konsistensen. Kulturen kan også fryses, eller for eksempel tørkes i dehydrator.
Serveringstips:
Jeg liker godt Viilien naturell, men innimellom blander jeg inn enten hjemmelaget saft,
Melkesyregjæret Bringebær,
Melkesyregjæret Mango, eller en god kaldslynget honning. Jeg synes spesielt denne
Appelsinblomsthonningen passer godt til Viili. En annen skikkelig god smaksvariant er å drysse over
Kanel og
Sukker, som er den mer tradisjonelle måten å spise Viili på.
Konsistens - Lavpasteurisert vs Upasteurisert:
Jeg
har lengst erfaring med Viili laget på lavpasteurisert kumelk, og den
slimete gelatinaktige konsistensen har ikke sviktet en eneste gang.
Derimot endret konsistensen seg noe ved introduksjon til fersk geitmelk. Viilien ble nå noe tynnere, og skiller
seg raskere i ostemasse og myse (men det er jo bare å røre sammen
igjen). Jeg
kjenner ikke til årsaken, men det er trolig at ferskmelkas egne
bakterier har en finger med i spillet. Viktig å påpeke at det slettes
ikke påvirker smaken, men bare konsistensen.
Holdbarhet - Lavpasteurisert vs Upasteurisert:
Det
mest fornøyelige med endelig å ha fersk melk i hus er Viiliens
holdbarhet. Hjemmelagede surmelksprodukter
basert på upasteurisert melk viser seg å ha lengre holdbarhet, enn syrnet melk laget på pasteurisert melk. Jeg tenker da først og fremst på holdbarhet i
smak og behag. Og bare for å presisere - Viilien på geitmelk, lagret i
snart 3 måneder i kjøleskap - smaker fremdeles nam. Syrligere ja, men NAM!
Inspirasjon:
For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med
produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt
med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige
meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for
produkter jeg tror på! Når det gjelder linker til iHerb vil bruk av min
rabattkode gi meg noen kroner rabatt på senere iHerb-bestillinger.
