Tar myndighetene feil? Er umettede vegetabilske oljer helseskadelig? Oversettelse av artikkelen: Unsaturated Vegetable Oils: Toxic!

I dette innlegget finner du min oversettelse og forståelse av artikkelen ”Unsaturated Vegetable Oils: Toxic” skrevet av Ray Peat (Ph.D. in Biology from the University of Oregon, with specialization in physiology). Jeg opplever ofte at de mest interessante artiklene om ernæring og helse sjelden er oversatt til norsk. For lettere å finne tilbake til spesifikk informasjon, og for å få en bedre forståelse, oversetter jeg ofte engelskspråklige artikler til eget bruk. I stedet for å ruge på disse oversettelsene, har jeg bestemt meg for å dele noen i bloggen. Jeg er på ingen måte utdannet innen oversettingsfaget, og tar derfor forbehold om misforståelser og feiltolkninger fra min side. Les gjerne den originale artikkelen HER.

Bildet er lånt HER.

Dette er en artikkel fra 2006 hvor Ray Peat svarer på spørsmål om egenskapene til ulike fettsyrer, og forklarer hvorfor og hvordan noen er helseskadelig og andre er helsefremmende. Er usikker på om dette er oppkonstruerte spørsmål, eller om det er reelle spørsmål han har valgt å svare på i en felles artikkel. Uansett, her befinner det seg mye nyttig lærdom, som synes manglende hos myndighetene som styrer med hva som er ”sunt og usunt” for oss. Dette er også artikkelen jeg refererer til i innlegget om hjemmelaget majones.



Jeg stiller likevel noen spørsmål. Ray Peat skriver at fiskeoljer ikke nødvendigvis er bra for oss. Det finner jeg logisk, men ikke hvis han mener det samme om fiskeleveroljer. Jeg savner en differensiering mellom egenskapene til fermenterte fiskeleveroljer og høyprosesserte fiskeleveroljer, og betydningen av inntak av mettet fett samtidig for å kunne ta opp vitamin A og D. I tillegg er jeg usikker på riktigheten av Ray Peats oppfatning av hvilke planteoljer som er mest stabile, for her spriker informasjonen litt. Utover det synes mesteparten av artikkelen å henge på greip, hvert fall ut fra min tilegnede forståelse på nåværende tidspunkt. Ironien er likevel at jo mer man lærer, desto bedre forstår man hvor lite man vet!




Unsaturated Vegetable Oils: Toxic

Glossary

Svikt i immunsystemet kan gi seg utslag på mange måter. AIDS er for eksempel en "ervervet" immundefekt, i stedet for ”medfødt". Stråling og vegetabilske oljer kan forårsake ”ervervet immunsvikt”. Umettede fettsyrer, spesielt flerumettede, svekker immunforsvarets funksjon på måter som ligner skader fra stråling, hormonubalanser, kreft, aldring eller virusinfeksjoner. Media tar opp seksuelt overførbar og legemiddelindusert immunsvikt, men det anses ikke som passende å diskutere vegetabilsk olje-indusert immunsvikt.


Umettede fettsyrer: Når en fettsyre er mettet, så betyr det at molekylet er bundet til maksimalt antall hydrogenatomer. Umettet betyr at noen hydrogenatomer mangler. Denne åpne molekylstrukturen gjør den utsatt for angrep fra frie radikaler.


Frie radikaler er reaktive molekylære fragmenter som også forekommer i friske celler, og som kan ødelegge cellen. Når umettede fettsyrer er utsatt for frie radikaler, så kan de forårsake kjedereaksjoner som sprer skader i cellen, eller bidra til aldring av cellen.


Harskning av oljer forekommer når de eksponeres for oksygen, både i kroppen og i flasken. Skadelige frie radikaler dannes, og oksygenet brukes opp.


Essensielle fettsyrer er, i følge lærebøker, linolsyre og linolensyre. De er ment å ha samme status som ”vitaminer”, og må være en del av kostholdet for at liv skal være mulig. Imidlertid er vi i stand til å syntetisere våre egne umettede fettsyrer når vi ikke inntar essensielle fettsyrer, så da er de ikke ”essensielle”. Begrepet virker derfor misvisende. [M. E. Hanke, “Biokjemi” Encycl. Brit. Book of the Year 1948.]

Bildet er lånt HER.

Spm: Du sier vegetabilske oljer er farlig for helsen. Hvilke vegetabilske oljer snakker du om?

Jeg refererer hovedsakelig til sojaolje, maisolje, saflorolje, rapsolje, sesamolje, solsikkeolje, palmeolje, og uansett andre oljer som er merket ”umettet” eller ”flerumettet”. Mandelolje, som brukes mye i kosmetikk, er veldig umettet.


Kjemisk, så er materialet som gjør disse oljene svært giftige, de flerumettede fettsyrene i seg selv. Disse umettede oljene finnes i svært høye konsentrasjoner i mange frø, og i animalsk fett hvor dyrenes kosthold har vært basert på dem. Ferske oljer, enten de er kaldpresset, eller konsumert som en del av levende plantemateriale, er i praksis giftig. Denne giftigheten skyldes altså ikke spesielle industrielle behandlingsmetoder. Siden disse oljene forekommer i mindre mengder i andre deler av planten, og i dyr som spiser plantene, så er det umulig å unngå dem i kostholdet. Med mindre spesialmat lages i et laboratorium.


Disse giftige oljene kalles noen ganger for ”essensielle fettsyrer” eller ”vitamin F”, men oppfattelsen av oljer som essensielle næringsstoffer ble grundig avkreftet for over 50 år siden.


Linol- og linolensyre, de ”essensielle fettsyrene” og andre flerumettede fettsyrer, blir i dag, i form av mais og soyabønner, gitt som fôr til griser for å fete dem opp. Dette påvirker dyrets fettsammensetning til å være kjemisk likeverdig med vegetabilske oljer. På slutten av 1940 tallet ble kjemiske toksiner brukt til å undertrykke grisens skjoldbruskfunksjon, for å gjøre dem fetere, samtidig som de spiste mindre mat. Når metoden viste seg å være kreftfremkallende, fant man deretter ut at mais og soyabønner hadde samme effekt på skjoldbruskkjertelen. Dyrene ble fete, med lave utgifter. Dyrenes fettsammensetning blir kjemisk likt fôrets fett, som gjør det animalske fettet like giftig og like fetende.


Disse oljene er utvunnet fra frø, men deres overflod i enkelte kjøttsorter har ført til masse forvirring rundt ”animalsk fett”. Mange forskere refererer fremdeles til smult som ”mettet fett”, men dette er rett og slett feil så lenge grisene fôres med soyabønner og mais.




Spm: Hvordan er disse oljene farlig for helsen?

Til syvende og sist skades alle systemer i kroppen ved overskudd av disse oljene. Det er to årsaker til dette. Den ene er at plantene produserer oljer for beskyttelse, altså ikke bare for å lagre energi for frøets spiring. For å beskytte frøene mot å bli spist av dyr, så blokkerer oljene fordøyelsesenzymene i dyrenes mager. Fordøyelsen er en av våre mest grunnleggende funksjoner, og evolusjonen har skapt mange andre system ved å bruke variasjoner av fordøyelsessystemet. Som resultat skades alle disse systemene av de samme stoffene som også skader fordøyelsessystemet.


Den andre grunnen er at frøene er konstruert for å spire tidlig på våren, som gjør at deres energilager må være tilgjengelig når det er kjølig i temperaturen, og at de normalt ikke behøver å spire gjennom varme sommermåneder. Umettede oljer er flytende når de er kjølige, og dette er nødvendig for uansett organisme som lever ved kalde temperaturer. For eksempel, en kaldtvannsfisk ville stivnet hvis den besto av mettet fett. Disse oljene harskner lett (spontan oksidering) når de utsettes for varme og oksygen. Frø inneholder en liten mengde E-vitamin for å forsinke harskningsprosessen. Når oljene er lagret i våre vev, er de mye varmere og mer direkte utsatt for oksygen enn når de befinner seg i frøene. Oksideringstendensen er derfor svært stor. De oksidative prosessene kan ødelegge enzymer og andre deler av cellene, spesielt deres evne til å produsere energi.


Enzymer som bryter ned proteiner hemmes av umettet fett. Disse enzymene er ikke bare nødvendig for fordøyelsen, men også for produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner, fjerning av koagel/trombose, immunsystemet og generell celletilpasning. Risikoen for blodpropp, betennelse, immunsvikt, sjokk, aldring, fedme og kreft er økt. Skjoldbruskkjertelhormoner og progesteron er redusert. Fordi umettede oljer blokkerer proteinfordøyelsen, så kan vi være underernært selv om vi ”spiser godt”.


Planter produserer mange beskyttende stoffer for å frastøte eller skade insekter, og andre dyr som spiser dem. De produserer sitt eget plantevernmiddel. Oljene i frøene har denne funksjonen. På toppen av naturlig toksisitet, så sprayes plantene med industrielle plantevernmidler som kan konsentreres i frøenes oljer.


Der er ikke mengden flerumettede fettsyrer som avgjør skadeomfanget, men det er forholdet mellom dem og mettet fett. Fedme, produksjon av frie radikaler, alderspigmentering, blodproppdannelse, betennelse, immunsystem og energiproduksjon responderer alle på mengdeforholdet mellom umettet og mettet fett. Jo høyere forholdet er, jo større er sjansen for skade.


Det finnes interessante interaksjoner mellom umettede oljer og østrogen. For eksempel inntreffer puberteten tidligere hvis østrogennivået er høyt, eller hvis kostholdet inneholder rikelig av disse oljene. Dette er sannsynligvis en faktor for kreftutvikling.


Alle kroppens systemer skades ved overskudd av disse oljene. Det er tre hovedtyper av skade: 1. hormonelle ubalanser, 2. skader på immunsystemet, 3. oksidativ skade.

Bildet er lånt HER.

Spm: Hvordan fører de til hormonell ubalanse?

Det er mange hormonendringer som forårsakes av umettede fettsyrer. Den best forståtte virkningen er deres innblanding i skjoldbruskkjertelens funksjon. Umettede oljer blokkerer for sekresjon av skjoldbruskkjertelhormoner, deres bevegelse i sirkulasjonssystemet og vevets respons på hormonene. Når mengden skjoldbruskkjertelhormoner er utilstrekkelig, er kroppen generelt eksponert for høyere nivåer av østrogen. Skjoldbruskkjertelhormonene er avgjørende for produksjonen av de ”beskyttende hormonene” progesteron og pregnenolon, slik at deres hormonsekresjon reduseres hvis noe forstyrrer skjoldbruskkjertelens funksjon. Skjoldbruskkjertelhormoner er nødvendige i anvendelse og eliminering av kolesterol, som betyr at kolesterolet sannsynligvis øker av uansett blokkering av skjoldbruskkjertelens funksjon. [B. Barnes and L. Galton, Hypothyroidism, 1976, and 1994 references.]




Spm: Hvordan skader de immunsystemet?

Vegetabilske oljer er kjent for å være et medikament som slår ut immunsystemet. Vegetabilske oljeemulgeringer ble tidligere brukt som næring til kreftpasienter, men det ble oppdaget at umettede oljer undertrykte deres immunforsvar. De samme produktene, hvor vegetabilske oljer er emulgert med vann for intravenøs injeksjon, er spesifikt laget for å undertrykke immunforsvaret til pasienter som har hatt organtransplantasjoner. Bruk av disse oljene i matvarer har den samme skadelige effekten på immunsystemet. [E. A. Mascioli, et al.,Lipids 22(6) 421, 1987.] Umettet fett dreper hvite blodceller umiddelbart. [C. J. Meade and J. Martin, Adv. Lipid Res., 127, 1978.]




Spm: Hvordan forårsaker de oksidativ skade?

Umettede oljer harskner når de utsettes for luft. Dette kalles oksidasjon, og er den samme prosessen som skjer når oljemaling ”tørker”. Frie radikaler produseres i samme prosess.


Denne prosessen akselereres ved høyere temperaturer. De produserte frie radikalene reagerer med deler av cellene, som for eksempel DNA- og proteinmolekyler, og kan feste seg til disse, og forårsake unormale forandringer av struktur og funksjon.




Spm: Hva om jeg bare spiser økologiske vegetabilske oljer?

Selv uten kjemiske sprøytemidler vil et overskudd av umettede vegetabilske oljer være skadelig for menneskekroppen. Kreft kan ikke oppstå, med mindre det er umettede fettsyrer i kosten. [C. Ip, et al., Cancer Res. 45, 1985.] Alkoholisk cirrhose i leveren kan ikke forekomme uten umettede fettsyrer i kosten. [Nanji and French, Life Sciences. 44, 1989.] Hjertesykdom kan oppstå som følge av umettede oljer, og kan forebygges ved å tilsette mettet fett i kosten. [J. K. G. Kramer, et al., Lipids 17, 372, 1983.]

Bildet er lånt HER.

Spm: Hvilke oljer er trygge?

Kokos- og olivenolje er de eneste vegetabilske oljene som er trygge, mens smør og lammefett som består av mye mettet fett, generelt er veldig trygge (så lenge dyrene ikke er forgiftet). Kokosolje er unik i sin evne til å forhindre vektøkning og kurere fedme, ved å stimulere stoffskiftet. Den metaboliserer raskt, og fungerer på noen måter som en antioksidant. Olivenolje, selv om den er litt fetende, dog mindre fetende enn mais- eller soyaolje, inneholder en antioksidant som beskytter mot hjertesykdom og kreft.


Israel hadde verdens høyeste forekomst av brystkreft når de tillatte lindan, et kjemisk insektsmiddel, for bruk i meierier. Kreftforekomsten sank umiddelbart etter at regjeringen forbød bruken. USA har et rimelig godt lovverk for kontroll av kreftfremkallende substanser i matforsyningen, men det er ikke veldig strengt håndhevet. Visse kreftformer har mye høyere forekomst blant maisbønder i forhold til andre bønder, antakelig fordi maisproduksjonen ”krever” større mengder plantevernmidler. Dette gjør sannsynligvis at maisoljens toksisitet er høyere enn den kunne vært. Men, selv det rene og økologisk dyrkede materialet er giftig, på grunn av dets umettede egenskaper.


I USA er smult helseskadelig fordi grisene mates med store mengder mais og soyabønner. I tillegg til frøenes indre toksisitet på grunn av sine oljer, så er de forurenset av landbrukskjemikalier. Maisbønder har svært høy forekomst av kreft, antakelig på grunn av plantevernmidlene som brukes på avlingene.




Spm: Er ikke tropiske oljer usunt?

Tropiske oljer er generelt mer helsebringende enn oljer som produseres i kaldere klima. Dette er fordi tropiske planter vokser der hvor temperaturen ligner vår naturlige kroppstemperatur. Tropiske oljer er stabile ved høye temperaturer. Når vi inntar tropiske oljer, så vil ikke de harskne i kroppen på samme måte som oljer fra kaldere klima gjør; Maisolje, saflorolje og soyaolje. [R.B. Wolf, J. Am. Oil Chem. Soc. 59, 230, 1982; R. Wolfe, Chem 121, Univ. of Oregon, 1986.]


Tilsatt i et balansert kosthold vil kokosolje senke kolesterolnivået noe, som er nøyaktig det som forventes når en kostholdsendring stimulerer til bedre skjoldbruskkjertelfunksjon. Den samme økningen i skjoldbruskkjertelens funksjon og metabolisme forklarer hvorfor mennesker og dyr som regelmessig spiser kokosolje er slanke, og bemerkelsesverdig nok ikke får hjertesykdom og kreft.


Selv om jeg ikke anbefaler ”palmeolje” som mat, fordi jeg mener den er mindre stabil enn kokosolje, så viser noen studier at den inneholder verdifulle næringsstoffer. For eksempel inneholder den antioksidanter som ligner på E-vitamin, som både senker LDL-kolesterol og faktoren for blodplatekoagulering. [B. A. Bradlow, University of Illinois, Chicago; Science News 139, 268, 1991.] Kokosolje og andre tropiske oljer inneholder også noen hormoner som er i slekt med pregnenolon eller progesteron.




Spm: Er ikke kokosolje fetende?

Kokosolje er den minst fetende oljen av alle. Grisebønder forsøkte å bruke den til å fete opp dyrene sine, men kokosolje i fôret gjorde grisene slanke. [See Encycl. Brit. Book of the Year, 1946].

Bildet er lånt HER.

Spm: Enn olivenolje? Er ikke den mer fetende enn andre vegetabilske oljer?

På samme måte som med kokosolje, så handler ”fetende” mer om evnen din til å forbrenne kalorier enn selve kalorimengden i oljen. Olivenolje har noen flere kalorier per liter enn mais- og soyaolje, men fordi den ikke skader vår forbrenningsevne i like stor grad som umettede oljer gjør, så er den mindre fetende. Extra virgin olivenolje er best, og inneholder en antioksidant som beskytter mot kreft og hjertesykdom. [1994, Curr. Conts.]




Spm: Er olivenolje ”light” ok?

Nei. Fra tid til annen finner enkelte ut at de skal tjene penger på avfallsprodukter. ”Ubrukelige” furuplanker ble på grunn av god markedsføring endret fra et utrangert materiale til et verdifullt dekorativt materiale. Lettere olivenolje er av dårlig kvalitet, har noen ganger en harsk lukt, og bør sannsynligvis ikke brukes som mat.




Spm: Er margarin greit?

Det er mange problemer med margarin. Produksjonsprosessen bidrar til noen toksiner, deriblant en unik fettvariant som har vært forbundet med hjertesykdom. [Sci. News, 1974; 1991.] Det er sannsynlig at bleknings- og konserveringsmiddel tilsettes margarin. Nyere produkter inneholder også nye kjemikalier som ikke har vært i bruk lenge nok til at vi vet om de er trygge.


Imidlertid har man funnet at den vanlige herdeprosessen, hydrogenering, gjør sannsynligheten mindre for at oljene forårsaker kreft. Hvis jeg måtte velge mellom å spise vanlig maisolje eller herdet maisolje for margarin, så ville jeg valgt margarin. Dette fordi den motstår oksidasjon, ikke undertrykker skjoldbruskkjertelen og ikke forårsaker kreft.




Spm: Hva med smør?

Smør inneholder naturlig A og D-vitamin, samt noen gunstige naturlige hormoner. Smør er mindre fetende enn umettede oljer. Det er mye mindre kolesterol i smør enn i et magert kyllingbryst [about 1/5 as much cholesterol in fat as in lean meat on a calorie basis, according to R. Reiser of Texas A & M Univ., 1979.].




Spm: Er fiskeoljer sunt?

Noe av det umettede fettet i fisk er definitivt mindre helseskadelig enn mais- eller soyaolje, men det betyr ikke at de er trygge. For femti år siden ble det funnet at store mengder torskeleverolje i hundematen, økte deres kreftdødelighet med 20 ganger, fra den vanlige 5% av 100%. Et kosthold rikt på fiskeoljer forårsaker en intens produksjon av giftige lipidperoksider, og har vist seg å kunne redusere sædkvaliteten til null. [H. Sinclair, Prog. Lipid Res. 25, 667, 1989.]

Bildet er lånt HER.

Spm: Hva med smult?

I dette landet er smult helseskadelig fordi grisene fôres med store mengder mais og soyabønner. Foruten frøoljenes naturlige toksisitet, er oljene forurenset av landbrukskjemikalier. Maisbønder har svært høy forekomst av kreft, antakelig fordi mais ”krever” bruk av flere plantevernmidler. Dette sannsynliggjør at maisolje er giftigere enn den ellers ville vært. Men, selv det rene og økologisk dyrkede materialet er toksisk, på grunn av sin umettethet.


Kvinner med brystkreft har svært høye nivåer av landbrukskjemikalier i brystene [See Science News, 1992, 1994].


Israel hadde verdens høyeste forekomst av brystkreft når de tillatte lindan, et kjemisk insektsmiddel, for bruk i meierier. Kreftforekomsten sank umiddelbart etter at regjeringen forbød bruken. USA har et rimelig godt lovverk for kontroll av kreftfremkallende substanser i matforsyningen, men det er ikke veldig strengt håndhevet. [World Incid. of Cancer, 1992]




Spm: Jeg har ikke på kontroll på oljene når jeg spiser på restaurant. Hvordan kan jeg kompensere for den skadelige effekten flerumettede oljer har?

En liten mengde av disse oljene tar ikke livet av deg. Det er andelen i kostholdet som har betydning. Litt ekstra E-vitamin (som 100 enheter for dag) vil oppveie for et amerikansk restaurantmåltid. Basert på dyrestudier, vil en teskje mais- eller soyaolje per dag, i et fettmanglende kosthold, gi en betydelig økt risiko for kreft. Dessverre er et kosthold uten fett umulig å finne utenfor et laboratorium. Grønnsaker, korn, nøtter, fisk og kjøtt inneholder naturlig store mengder av disse oljene, og den ekstra oljen i matlagingen fører til et alvorligere problem.




Spm: Hvorfor er umettede oljer så populære hvis de er farlige?

Dette er et sammenhengende system av markedsføring, reklamering og lønnsomhet.


For 50 år siden ble maling og lakk laget av soya-, saflor- og linfrøolje. Så lærte kjemikerne hvordan de kunne lage maling fra råolje, som var mye billigere. Som et resultat merket den enorme frøoljeindustrien at avlingene deres ble stadig vanskeligere å selge. På samme tid eksperimenterte bønder med giftstoffer for å få fetere griser med bruk av mindre mat, og oppdaget at mais og soyabønner gjorde jobben, på lovlig vis. Avlingene som tidligere ble dyrket for malingsindustrien kunne nå brukes til dyrefôr. Deretter ble maten som gjorde dyrene fete på en billigere måte, promotert som menneskemat. Men de måtte lede oppmerksomheten bort fra det faktum at den var veldig fetende. Fokuset på ”kolesterol” var bare et av markedsføringsverktøyene som ble brukt av oljeindustrien. Uheldigvis er det denne som har vart lengst, selv etter at umettede fettsyrer ble bevist å lede til hjertesykdom og kreft. [Study at L.A. Veterans Hospital, 1971.]


Jeg bruker noen av disse oljene (valnøttolje er veldig fin, men saflorolje er billigere) for oljemaling. Men jeg er nøye med å vaske hendene grundig etterpå, fordi de kan absorberes gjennom huden.

Bildet er lånt HER.

OPPSUMMERING

• Umettet fett fører til aldring, blodproppdannelse, betennelse, kreft og vektøkning.
• Unngå mat som inneholder flerumettede oljer, som mais-, saflor-, linfrø-, bomullsfrø-, raps-, peanøtt- og sesamolje.
• Majones, kaker og selv godteri kan innholde disse oljene; sjekk innholdsfortegnelsen.
• Grisen mates med mais og soyabønner, så smulten er vanligvis like helseskadelig som oljene: bruk bare magert svinekjøtt.
• Fiskeoljer er vanligvis veldig umettet; ”tørre” fisketyper og skalldyr, spist et par ganger i uken er greit. Unngå torskeleverolje.
• Bruk vitamin-E.
• Bruk kokosolje, smør og olivenolje.
• Umettet fett intensifiserer østrogenets skadelige effekter.

Essensielle fettsyrer ("EFA"): et teknisk synspunkt

Fettsyrer som linolsyre og linolensyre, som finnes i linolje, soyaolje, valnøttolje, mandelolje, maisolje osv, er avgjørende for spontan utvikling av kreft. De ser også ut til å være avgjørende i utviklingen av alderspigmentering, alkoholisk cirrhose i leveren, diabetes, fedme, stressindusert immunsvikt, noen aspekter av sjokkreaksjoner, epilepsi, hevelse av hjernen, medfødt utviklingshemming, åreforkalkning, grå stær og andre degenerative tilstander. De er antakelig de mest vesentlige giftstoffene for dyr.


Undertrykkelse av et enzymsystem er karakteristisk for giftstoffer. ”Essensielle” fettsyrer kan effektivt og nesten fullstendig hemme enzymgruppene desaturaser og elongaser, som deltar i produksjonen av våre naturlige og opprinnelige umettede fettsyrer.


Etter avvenning vil de opprinnelige fettsyrene gradvis forsvinne fra kroppens vev, og erstattes med essensielle fettsyrer og deres derivater. Den aldersrelaterte nedsatte evnen til å utnytte oksygen og kunne produsere energi, samsvarer med at linolsyre erstatter de endogene fettsyrene i kardiolipin, som regulerer det viktige respiratoriske enzymet cytokrom oksidase.


Selv om fiskeoljer er mindre effektiv når det kommer til hemming av enzymer, så ligner egenskapene generelt på frøoljenes egenskaper når det kommer til kreftutvikling, alderspigmentering og skadevirkning av frie radikaler osv. Deres eneste spesielle næringsmessige verdi ser ut til å være innholdet av vitamin A og D. Siden vitamin A er viktig for øyets utvikling, så er det interessant at noen av fettsyrekomponentene i fiskeolje hevdes å være vesentlig når det kommer til utvikling av øyet.


Flerumettede oljer fra frø er anbefalt for bruk i maling og lakk, men man bør unngå hudkontakt med disse stoffene.

• Kilder som forfatteren refererer til finner du i opprinnelig artikkel.