tirsdag 9. april 2013

Weston A. Price - Historien om den glemte tradisjonsmaten!

På 30-tallet dro tannlegen Weston A. Price ut på rundreise i verden for å besøke folkeslag som hadde et tradisjonelt levesett. I alle de 14 folkegruppene han besøkte, fant han overraskende god tann- og allmennhelse. Tennene var rette og fine, med totalt fravær av tannråte. Dr. Price fant en tilsynelatende immunitet mot kroniske sykdommer og diverse epidemier som herjet de "sivilisertes" samfunn.

Dr. Price`s funn er veldokumenterte i boken "Nutrition and Physical Degeneration", fra 1938. En kortversjon på norsk, finner du i boken "Mat, menneske og evolusjon", skrevet av Iver Mysterud.


Iver Mysterud; Mat, menneske og evolusjon / Weston Price; Nutrition and Physical Degeneration


Svaret på den gode helsen lå i kostholdet; Naturlig mat som var dyrket, sanket, plukket, jaktet og fisket. Store deler av maten ble fermentert for bedre næringsopptak, og for langtidslagring slik at de hadde tilgang til næringsrik mat hele året.

Første generasjons industrirevolusjons-kosthold ga seg utslag i dårligere allmennhelse og tannråte. Tilstander som hjertekarsykdommer, diabetes II og kreft økte betraktelig i omfang. På denne tiden rammet også sykdomsepidemier hardt. Weston Price`s konklusjon var at årsaken var næringsmangel.


I videoen under finner du en veldig informativ forelesning (på 2 timer) av Sally Fallon Morell, direktør i The Weston A. Price Foundation. Første halvdel er basert på funnene til Dr. Price. Den andre halvdelen handler om næringsrik mat, for optimal helse.



Forelesning av Sally Fallon Morell  


Weston A. Price startet sin rundreise med å dra til en isolert landsby i Sveits. Alle landsboerne hadde god tann- og allmennhelse, og kvinnene var kjent for å være svært attraktive. På denne tiden var tuberkuloseepidemien omfattende, og den generelle oppfatningen var at årsaken til tuberkulose blant annet skyldtes inntak av rå upasteurisert melk.


Landsby i Sveits. Bildet er lånt HER.


Dette var særs interessant med tanke på at kostholdet i denne sveitsiske landsbyen hovedsaklig var basert på nettopp rå melk, og produkter som smør, fløte og ost fra den samme næringsrike melken. Landsboerne spiste også kjøtt en gang i uken, og benyttet seg da av hele dyret, inkludert indre organer. Kostholdet besto i tillegg av fermentert mat, som surdeigsbrød av rug. Helsemyndighetene i Sveits rapporterte: Ingen i denne sveitsiske landsbyen var rammet av tuberkulose!


Fornøyde sledehunder! Bildet er lånt HER.


En annen interessant historie var fra besøket hos eskimoene. Hovedkilde til mat var fisk og sel. Et prinsipp blant eskimoene (og blant mange av de andre folkegruppene) var at de aldri spiste magert kjøtt uten fett. Eskimoene tørket og fermenterte sin mat, og brukte selolje som en viktig energikilde.

Ideen om fermentert mat som menneskeføde ble til etter observasjon av sledehunder. Når hundene fikk fermentert fisk hadde de styrke og utholdenhet til å trekke sledene hele dagen. Dette i motsetning til når de ble gitt fersk fisk, hvor utholdenheten var mer begrenset. Eskimoene tenkte at hvis fermentert mat var bra for hundene, så måtte jo det være nyttig for deres styrke og utholdenhet også.




Edit:
Youtube har slettet opprinnelig video, så da legger jeg istedet inn miniversjonen med Dr. Price i aksjon.

Kilder:

onsdag 3. april 2013

Kombucha - Slik lager du Wunderpilz!

Kombucha, også (mindre) kjent som teeschwamm, wunderpilz, hongo, cajnij, sopp japonicus og teewass, starter som en helt vanlig sukkerholdig te - men så tar det hele en litt festlig vending!


Kombucha tappet på flasker.


I denne teen tilsetter man nemlig en gummiaktig, flat bakterie- og gjærkultur, en såkalt SCOBY (Symbiotic Culture Of Bacteria and Yeast). Kulturen kalles også kombuchamamma, eller kombuchababy hvis du har fått tak i en "nyfødt" en.

Scoby`en bidrar til en fermenteringsprosess, hvor den søtede teen forandres til en syrlig, litt musserende, og overraskende god drikk med mange helsefordeler. I prosessen skapes en ny "baby", og omtrent alt sukker og koffein "omgjøres" til organiske forbindelser, som blant annet glukuronsyre 

Glukuronsyre:
Denne syren produseres naturlig i leveren, og sørger for at uønskede giftstoffer kan utskilles via nyrene. Glukuronsyren i kombuchaen fungerer som et bonusbidrag til leverens avgiftningsarbeid. Syren bidrar også i oppbygningen av bindevev og brusk, og hevdes være hemmende på unormal celledeling.


SCOBY !


Ingredienser:
  • 1,5 liter kokende vann (til en 2 liters glassbeholder).
  • 3-4 poser valgfri te - minst en pose svart te.
  • 4 ss sukker.
  • 1-2 dl "starter" (kombucha fra forrige sats).
  • 1 stk Scoby (kjøpt HER).

I tillegg trenger du:
  • Beholdere/boller i glass (1 til tebrygging - 1 til fermentering).
  • Ubleket kaffefilter el naturklede
  • Gummistrikk
  • Glassflasker

Renslighet:
Jeg vasker hendene mine hele tiden mens jeg lager kombucha, heller en gang for mye. Nå sies det at kombuchaen i seg selv ordner opp og uskadeliggjør eventuelle uvelkomne gjester som har funnet veien oppi satsen, men jeg vil ikke at verken "mamma eller baby" skal se ut som bildene på denne siden.

Det anbefales at man ikke bør vaske glassbeholderne for kombucha i oppvaskmaskin. Dette på grunn av kjemikalene i oppvasksåpen. Jeg gjør det likevel! Det vil si, jeg bruker et oppvaskmiddel som er triveligere for både mennesker og miljø, nemlig dette. Imidlertid rett før jeg lager teen, eller før jeg heller ferdig kombucha på flasker, så skyller jeg oppvaskmaskin-vaskede glass i kokende vann.



 
Valg av te:
Jeg har testet ut litt forskjellige varianter, noen mer vellykket enn andre, men felles for alle er minst 1 pose med sitronte. Per idag liker jeg best kombinasjonen av sitron-, fersken- og sencha/matcha-te. Jeg har også landet på at det er de økologiske teene fra St. Dalfour som regjerer. Unngå tesorter som inneholder oljer. På linkene under, finner du de tesortene jeg synes fungerer best:

Teblandingen på bildene under er en variant med kirsebær - og sitronte. Denne smakskombinasjonen er ny og uprøvd, siden fermenteringsprosessen i skrivende stund er i full sving.






Tilberedning:
Hell kokende vann i beholderen. Ha i sukker og teposer, og la teposene trekke til teen er avkjølt (romtemperatur). Jeg har til nå bare brukt hvitt raffinert sukker til kombuchaen, men jeg skal teste ut med rårørsukker og kokosblomstsukker når jeg har fått et litt større Scoby-hotell. Ta ut teposene. Hell den avkjølte teen oppi glassbeholderen du skal fermentere i, og ha deretter "starteren" i teen.

Sørg for at scobyen er ren og pen. Det gjør du ved å skylle den i lunket vann, samtidig som du fjerner eventuelle strenger og annet grums. Legg den forsiktig oppi teblandingen. Scobyen vil legge seg på toppen, bunnen, eller på tvers i glasset - alt er like normalt. Dekk toppen av glasset med et kaffefilter eller naturklede, som festes med strikk eller hyssing. Plasser glassene på kjøkkenbenken, eller en annen lur plass hvor det er romtemperatur, og uten direkte kontakt med sollys.


En kombuchamamma på bunn, og en kombuchababy på tvers.


Fermenteringen:
Kombuchaen laget på vinterstid i nord, har brukt alt fra 10-20 dager på fermenteringen. På varme sommerdager vil det kunne ta kortere tid. Kombuchaen er sannsynligvis ferdig når det lukter svakt syrlig gjennom kaffefilteret. Ta en smaksprøve ved å helle litt kombucha forsiktig i ett glass. Bare litt, slik at scobyen forblir der den er. Hvis det smaker syrlig, og det bruser lett på tunga, så er den ferdig. Jo lengre fermenteringen pågår, jo syrligere blir kombuchaen.


Ferdig kombucha (sitron/bringebær/granateple) - Klar for "tapping"!

Ferdig kombucha:
Nå er det lurt å ha laget ferdig en ny teblanding, som står avkjølt og klar. Sil kombuchaen, vær forsiktig med mammaen og babyen. Begge skylles og gjøres klare for en ny fermenteringsrunde. Hell ferdig kombucha over på rene glassflasker. La flaskene stå i romtemperatur noen dager hvis du vil at fermenteringsprosessen skal fortsette, og samtidig få litt bobler i drikken. Nå på vinterstid lar jeg de stå på kjøkkenbenken helt til de er drukket opp. På varme sommerdager går prosessen raskere, så da vil de havne i kjøleskapet etter noen dager for å bremse videre gjæring. Drikkes i løpet av 3-4 uker.

Her starter dagen med et glass, og jeg tar gjerne litt på kvelden også. Jeg blander som regel 1-2 dl kombucha, med like mye vann. Denne Wunderpilzen smaker som syrlig bringebærsaft :)


Drikkeklar !

Jeg påberoper meg ingen tittel som kombuchaekspert, og er langt i fra å være først i rekken av alle som har skrevet om sine kombuchaerfaringer. For inspirasjon og fasinasjon: 
Kilder: