"Høner
oppsøker også gjerne løkvekster, kryddervekster eller andre spesifikke
planter for en slags selvmedisinering. Jeg har sett dette hos mine egne
høner, som i det ene øyeblikket er ville etter gressløk eller ramsløk,
for deretter å ikke røre det på flere uker. Det er også gjerne bare en
om gangen som vil ha. De bruker det som regel om noe er i ulage i
fordøyelsen, noe man kan se i sammenheng med annerledes avføring.
Beiterotasjon gir vanligvis ikke slike muligheter, men dersom man vil
bruke det er det lurt å sørge for størst mulig mangfold." Sitat: Katarina, 28. oktober 2018 kl. 23.45.
“Blir hønene mye plaget har du sannsynligvis for få høner i forhold til hane.” Sitat: PirkePetter, 21. mars 2015 kl. 21.53.
"Er det greit for høns å spise rå eggehvite? Min
erfaring er at de aldri rører eggehviten, men er veldig ivrige på
plommen. Eggehvite bør varmebehandles litt før den gis til høns." Sitat: PirkePetter, 5.januar 2017 kl. 11.02.
"Forbud
mot å ha fjærfe ute? Her i nabolaget, tettbebygd er det ihvertfall to
familier som har både høner og ender. Sikkert ikke lov men ingen som
sier noe. Det
er forbud over hele landet, pga den oppdiktede pandemitrusselen fra
fugleharkesyken, hvor altså mennesker og dyr kan risikere å hoste og
harke seg til døde i antallet tusener om smitte oppstår. Snart kommer nok trusselen om svinesvettepandemi tilbake også, hvor alle må vaksineres, eller risikere å svette som svin. Ps, griser kan ikke svette!" Sitat: PirkePetter, 6. april 2017 kl. 01.41.
FARGE PÅ EGGEPLOMMEN = KVALITET?
"..fargen på
eggeplommene manipuleres ofte via å gi hønsa mais eller fargestoffer,
slik at fargen på eggeplommene sjelden er en god indikator på
næringsinnhold i dag. Jeg er klar over at det er populært å mene dette,
men enhver som har flere hønseraser selv vet veldig godt at selv høns
som får samme kosthold gjerne legger egg med helt forskjellig farge.
Italienerne mine legger som regel alltid egg med lysegul eggeplomme,
mens australorpsene har egg med oransje til mørkeoransje farge. Og de
får samme kosthold." Sitat: PirkePetter, 19.12.2012 kl. 15.13.
HANE
"Om hanen forsvarer jentene sine er han en god hane, da dette er en god
og viktig egenskap. Jeg har selv hatt haner som var overbeskyttende, men
jeg tok tak i dem og snakket rolig til dem hver eneste gang, inntil de
lot til å skjønne at jeg ikke var ute etter å stjele hønene fra dem :-)
Ofte hjelper det også med to haner, som samarbeider med å holde styr på
hønene, samt forsvare dem, da jeg har merket at sjefshaner ser ut til å
slappe mer av når de er to om saken. Skjønt da kan det gjerne bli litt
kjekling dem i mellom om de ikke er brødre eller kommer fra samme
kyllingflokk og har vokst opp sammen, slik at de er vant med hverandre." Sitat: PirkePetter, 20.03.2012 kl. 04.43.
"En
av de ovennevnte, overbeskyttende hanene ofret en gang livet sitt for å
forsvare flokken sin mot en rev som var kommet seg inn gjennom en
sprekk i gjerdet som hadde oppstått etter en sterk storm, slik at jeg
har den største respekt for slike haner. De kan virke forrykte til
tider, men de forsvarer sine egne selv når de vet de ikke har en sjanse
mot motstanderen. Slikt er edelt, og en slik uselviskhet fortjener den
største respekt." Sitat: PirkePetter, 20.03.2012 kl. 04.43.
"Når 2 haner er sammen skal de kjekke seg og overgå hverandre i
mandighet, og der kommer praktgal inn i bildet, jo høyere jo bedre, for å
imponere mest mulig. Dette er også av praktiske hensyn da 2 haner ofte
pleier å ha hver sin lille høneflokk, slik at når de er et stykke fra
hverandre gjerne galer for å kommunisere "Her er jeg og jentene"" Sitat: PirkePetter, 23.03.2012 kl. 01.30.
"Om en hane oppfattes som en bølle så skyldes dette ofte for få høner.
Det går helt fint å ha både 2 og 3 haner sammen uten spesielt mye
slåssing eller høneplaging så lenge hanene har tilstrekkelig med høner.
For få høner blir kamp om høna, og både overbolling og også eventuelle
sår og skader i hode og kam etter hanenes nebb." Sitat: PirkePetter, 12. februar 2013 kl. 19.41.
"De mannevonde hanen din, han har kanskje for få
høner. Og bare 6 høner kan føre til mye tæring på dem om hanen er like
seksuelt aktiv som haner flest, slik at det kanskje ville komme alle til
gode med et par høner til." Sitat: PirkePetter, 19.03.2012 kl. 02.19.
"Mange såkalte
eksperter mener at flere haner gir en mer harmonisk flokk, og det er
også min erfaring. Men, har man mer en 1 hane får man også betydelig mer
kykkeliky utover dagen, da hanene driver og roper til hverandre hele
tiden. Mulig de prøver å overgå hverandre også, i galevolum." Sitat: PirkePetter, 12. februar 2013 kl. 19.41.
"Hans utrivelige måte å tilnærme
seg hønene på, i motsetning til de to andre hanene- var ikke bra.
Flokken som forøvrig ellers preges av koselyder og harmoni, vitner om at
han ikke representerer fellesskapet- Ok, da var nok Bølla hanen som var
lavest på rangstigen, da slike ofte blir litt råe i behandlingen av
høner i iveren etter å få bolle seg litt før en av sjefene kommer og
ødelegger moroa. Det er jo ikke vondt ment fra bøllehanen sin side,
omgitt som han er av lekre høner på alle bauger og kanter, men uten
mulighet til annet enn øyebolling." Sitat: PirkePetter, 13. februar 2013 kl. 01.40.
"..om hanene dine ikke
deler seg i småflokker, med noen høner hver, og evt kan gå langt nok
fra hverandre til at de ikke ser hverandre, så galer de nok ikke. Mine
pleide normalt å gjøre det når de var på avstand, skjønt en og annen
gang var det klar galekonkurranse." Sitat: PirkePetter, 13. februar 2013 kl. 01.40.
HØNESYKDOMMER
"..jeg ville påpeke at det ikke dreier seg om virus eller bakterier som de
offisielle påstandene vil ha det til. Jeg har selv husdyr og fjærkre, og
har studert alt som finnes av informasjon angående helse og kosthold,
da inkludert eldre litteratur. Det som går igjen i eldre veterinær og
bondelitteratur er at dagens sykdommer, som myndigheter og industri
påstår har eksistert i hundrevis av år, ikke engang er nevnt i flere
tilfeller, og årsakene i alle tilfeller knyttet sammen med
næringsmangel, giftige planter, ubalanse i mineralsammensetningen på
beitet eller i foret, etc. I dagens veterinær og gårdsdriftbøker har
alle disse sykdommene fått nye navn, og har blitt gitt virus eller
bakterieårsaker, og da kun med såkalte antistoffer som eneste
dokumentasjon. Et lite eksempel er såkalt smittsom hønselamelse, som
alle moderne veterinærer påstår skyldes virus, men som tidligere tiders
veterinærer dokumenterte hinsides enhver tvil skyldtes mangel på vitamin
B1. Jeg har selv foret mine høns og ender med utelukkende animalsk for
utover det de finner selv når de går ute, samt litt spiret frø eller
korn på vinterstider, og har aldri hatt dette problemet, men vet fra
ulike hønseoppdrettere at det er veldig vanlig blant kyllinger og høns
som får korn og/eller soyabasert for." Sitat: PirkePetter, 26. mars 2012 kl. 03.04.
EGG
"Det er lite vitamin D i egg om de ikke kommer fra frittgående høns som spiser insekter, etc" Sitat: PirkePetter, 21.desember 2012 kl. 21.50.
VALG AV HØNER
"Orpingtonhøner er fjærkreenes
"rundballer." De er så runde og tjomslige - runde fjærklumper med 2 ben -
at de er en fryd å se på, og i alle fall jeg måtte styre meg for ikke å
gå bort og kose med dem dagen lang." Sitat: PirkePetter, 10. april 2012 kl. 19.51.
"Men de er ikke kjent for å
legge spesielt mye egg. Om mye egg er ønskelig så er australorps
(australsk orpington) et godt valg da de legger svært mye egg, og også
har flere verdensrekorder i egglegging. De fleste australorpshøner ruger
også, om dette er ønskelig. Om ikke er italienere også svært gode
eggleggere, skjønt mindre og gir ikke like mye kjøtt. Australorps er som
orpington tunge raser (kjøttraser), men gir i tillegg mye egg også.
Verken orpington, australorps eller italienere flyr." Sitat: PirkePetter, 10. april 2012 kl. 19.51.
"Orpingtonhøns er nydelige, trillrunde fjærballer man bare får lyst til å kose med dagen lang." Sitat: PirkePetter, 25. oktober 2012 kl. 13.17.
"..jeg har hvit italiener og australorps, (og har hatt orpington, og skal
ha igjen senere) og jeg har dem for eget forbruk og ikke minst kos, da
høns er veldig koselige. Å se ender og høns vagge og trippe rundt på
markene eller i hagen er alltid en fin opplevelse. Lure er de også, når
de f.eks kommer opp trappa og hopper opp på gelenderet for å kunne se
inn i stua etter meg. Jeg tror de prøver å hypnotisere meg til å gi dem
mat eller kos, og det funker "dessverre" hver gang" Sitat: PirkePetter, 16.03.2012 kl. 21.23.
HAR PERSONLIGHET
"Ikke en høne jeg har er
lik de andre, og noen er svært uavhengige og liker å gå for seg selv og
gjøre som de vil, mens andre følger haner eller flokkene generelt. Noen
er pionerer, og får rett som det er de andre med seg på nye ting eller
områder, mens andre heller følger flokken og gjør som de andre." Sitat: PirkePetter, 23.03.2012 kl. 01.30.
MAT TIL HØNER
"Frø er ikke spesielt bedre enn korn som foremne, og begge typer foremner
er best når de er spiret eller gjæret. Imidlertid er meitemarkkompost
det beste alternativet utover fisk og annen sjømat, innmat, og gjerne
såkalt "spon" fra oppskjæring av lam eller storfe på slakterier. Slikt
spon er billig (ofte gir de det vekk også fordi de vil bli kvitt det),
og er veldig verdifullt som næringskilde. Men det er viktig at det er
fra lam eller storfe, og ikke fra gris, da grisekjøtt inneholder så mye
umettet fett at hønsa raskt blir syke av det. Dette fordi det umettede
fettet tapper kroppen for næringsstoffer som fungerer som antioksidanter
utover å skape betennelser i hele kroppen." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.
"Lever er supermat
for høns, og da særlig fiskelever. Fiskerogn og melke er også svært bra
som næringskilde, så om du har et fiskemottak i umiddelbar nærhet eller
fisker selv eller kjenner noen som gjør det er det en god ting." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.
"Oppal av fluelarver er også et godt alternativ til næringsrik mat for hønsa. Litt info -
http://www.themodernhomestead.us/article/feeding-chickens-maggots.html" Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.
"Omega-3
nivået i egg øker i takt med konsum av insekter, meitemark, fisk og
annen sjømat. Og de samme næringskilder gir også økte nivåer av
fettløselige vitaminer som A, D, E og K i eggene." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.
"Høns tåler ikke
korn fordi korn inneholder mye omega-6/linolsyre, noe frø også gjør,
men fordi korn inneholder antinæringsstoffer, i tillegg til
sprøytegiftrester og ubalansert næringsinnhold fra kjemisk gjødsel, m.m.
Og for mye omega-3 er like helseskadelig som for mye omega-6, slik at
du nok har misforstått logikken bak dette en smule." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.
"Et eksempel jeg ofte ser i så måte er mennesker som vil
hønsa sine godt, og derfor gir dem økokorn eller frø, eller soya, uten å
tenke over at korn og frø (og soya) i alle former er helseskadelig for
høns." Sitat: PirkePetter, 22.04.2013 kl. 19.26.
"Du
kommer ikke unna soya uansett hønseoppdretter, da alle bruker soya i
dag, i den tro at det er sunt for dyra. Skal du ha soyafrie dyr må du
avle dem selv, og ikke gi dem kommersielt for. Holteegg har jeg ingen
kunnskap om, så de rmå andre svare." Sitat: PirkePetter, 18.01.2013 kl. 16.41.
"Lar du hønsa
gå ute, og især om du gir dem meitemark, fluelarver eller insekter
generelt vil eggene ha naturlig balanse mellom de forskjellige typene av
fett." Sitat: PirkePetter, 11. april 2012 kl. 18.50.
"Omega-6 innholdet stiger også når
høns får frø eller belgfrukter dyrket med kjemisk gjødsel. Jeg er klar
over logikken bak hvordan moderne dyrkingsmetoder fremmer ubalanse
mellom omega-6 og 3 fett, men vet også at dette i stor grad er
distraksjonstaktikk fra matindustrien da det egentlige problemet er
umettede fettsyrer i konsentrert form (f.eks i matoljer), og ikke i
naturlige matemner." Sitat: PirkePetter, 12. april 2012 kl. 00.28.
"..å gi
kyllinger og høns så vel som griser og kyr melk og myse er en mange
hundreårig tradisjon her i landet, og det er gjennomdokumentert at
kyllinger som får melk, helst i surnet form, ikke opplever noen av de
mange sykdommer kyllinger ofte gjør. Jeg har gitt mine egne høns melk i
alle år, og har aldri opplevd helseproblemer i hønsa mine. Motsatt hører
jeg hele tiden om slikt blant andre lokale oppdrettere.
Historiekunnskapene dine trenger nok en oppdatering. Kunnskapen om melk
innen husdyrhold også." Sitat: PirkePetter, 5. juli 2012 kl. 02.01.
"Høns har veldig godt av lever og
hjerte et par ganger i uka, opphakket, og de både elsker og har veldig
godt av restene fra utsmeltet talg om du lager slikt. Slikt fett er,
utover kokosolje (raspet opp fra hard tilstand) eller kokosmelk, eller
melkefett/surmelk særlig godt for dem om vinteren." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.
"Kan hønene spise restene av utsmeltet talg? Disse fettklumpene? Ja, de pleier å like dem godt også. Dette er særs godt om vinteren, hvor
hønsa trenger mer fett for å opprettholde kroppstemperaturen." Sitat: PirkePetter, 9. november 2012 kl. 23.02.
"Høns har veldig godt av lever og
hjerte et par ganger i uka, opphakket - Er det da rått? Hovedsaklig rått, men de liker også middagsrester av hjerte eller lever som har vært kokt eller stekt." Sitat: PirkePetter, 25. oktober 2012 kl. 13.02.
"Høns trenger
betydelig mer protein i kostholdet enn det som er vanlig å anbefale i
bøker og artikler om hønsehold. Matrester som for er ok tilbehør, men er
sultefor som hovedfor. Høns er klassifisert som altetere, men er
primært kjøttetere og trives aller best på animalsk kosthold. At
vegetabilske matemner som korn, frø, nøtter eller belgfrukter ikke er
bra for høns ser man raskt på det faktum at sykdomskapittelene i fleste
hønsebøker er de største i samtlige bøker. Og jeg har selv nærmere 50,
både papirbøker så vel som e-bøker." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.
"Fisk og sjømat,
strandsnegler, kraft, innmat, surmelk og upasteuriserte melkeprodukter,
meitemark og fluelarver, spiret korn og frø (eller som i det minste har
vært bløtlagt for å inaktivere antinæringsstoffene) er supermat for
høns." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.
"Tilbehør som tørket brennesle, russisk valurt (symphytum
peregrinum eller uplandicum, avhengig av hvilken botaniker som har fått
bestemme) eller reinrotblader (samtlige har svært høyt protein og
næringsinnhold, og utkonkurrerer korn og annet kraftfor - reinrotblader
er også adaptogene, da de inneholder ekdysteroner), og/eller tørket og
opphakket eller malt tang/tare, samt frisk eller tørket vassarve (er
også forholdsvis næringsrik, men er mer styrketilskudd for høns/evt ved
sykdom, og har vært mye brukt tradisjonelt verden over for dette
formålet. Noe som reflekteres i det engelske navnet chickweed) er også
bare av det gode. Og i tillegg kommer det de finner selv om de går
fritt. Ramsløk og gressløk er også veldig bra for høns dann og vann, som
styrkemiddel. I følge logikken hjelper slike mot parasitter, men det
gjør også mye protein." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.
"En siste ting er at om du bor i
rimelig nærhet av et slakteri, kan få kjøpt såkalt "spon" fra
kjøttskjæring/saging. Dette koster under tieren for mange kilo, eller du
får det gratis. Det er imidlertid lurt å kun velge spon fra lam/får
eller storfe, da grisespon inneholder så mye en og flerumettet fett at
hønsa blir syke og dør av det om de får slikt ofte. Lammespon eller
storfespon har de imidlertid bare godt av, og særlig fettet er en god
varmekilde om vinteren." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.
"Høns på et slikt kosthold trenger ikke
skjellsand, men vil du være på den sikre siden kan du gi dem
eggeskallene tilbake. Da spiser de eggeskallene om de har behov for
ekstra mineraler. I følge ulike bøker heter det at dette skal få hønsa
til å spise sine egne egg. Men det er bare tull og tøys. Kun høns som er
underernærte spiser egg. Jeg har gitt mine høns og ender eggeskallene
tilbake i årevis, uten at noen har begynt å spise egne eller andres egg.
Og jeg har også nå og da gitt dem hele, rå egg gjennom å knuse dem mens
de så på, og legge dette til dem på bakken, uten at dette førte til
annet enn at de spiste eggeskall og plommer de fikk fra de knuste
eggene. De samme ovennevnte bøker og artikler advarer på det sterkeste
mot å gi hønsa eggeskal tilbake som ikke har vært sterilisert eller
varmebehandlet for å ta knekken på diverse bakterier, men dette er også
bare tøys, og bunner i ubegrunnet bakteriefobi. Dyr som mennesker har
bare godt av bakterier, jrf hygienehypotesen og slikt." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.
"Får hønsa
bare halvparten av det ovennevnte vil de legger flere egg enn det som er
vanlig (også gjennom hele vinteren, uten det oppholdet som beskrives i
ulike bøker angående fjærfellingsperioden), vokse seg større og sterkere
enn det normale, ha høyere klekkingsrate og mindre eller null
kyllingdødelighet, ingen helseproblemer eller såkalte "smittsomme"
sykdommer i kyllingene, null helseproblemer og også leve lenger (og
legge egg kontinuerlig) enn det normale. I det minste ut fra min egen
erfaring." Sitat: PirkePetter, 17. mai 2012 kl. 02.28.
ROVDYR & ROVFUFLER
"Havørn tar høns i følge en del
info, men jeg har selv 2 havørnreder rett oppe i fjellet knappe 30-40
meter fra hønsegården, og ørnene har aldri prøvd seg på hønsa. Det har
imidlertid vært minst 3 konfrontasjoner som jeg kjenner til mellom
moskusandhannene mine og unge ørner, men det ble med slåssingen, og
ingen ender ble tatt. Havørnene sirkler ofte rundt gården på vei til
eller fra redene, men har som sagt aldri prøvd seg på hønsa." Sitat: PirkePetter,25. oktober 2012 kl. 01.56.
"Om det er snakk om en hønsegård
dregner jeg med at den ikke er på flere tiltalls meter i alle retninger,
og da kan ikke ørnen lande der. Ørnen er så stor at den trenger
luftstrømmer for å lette, og slike finnes kun i åpent terreng. I de
tilfellene ørner har landet hos meg for å bråke med endene har det
alltid vært ute på marka." Sitat: PirkePetter, 25. oktober 2012 kl. 13.28.
"Hønsa går fritt i egen hønsegård som er
ca 30-40 meter i alle retninger. Kattene mine bryr seg ikke om hønene,
og når de en og annen gang går for nær dem hakker hønene gjerne på dem.
Kyllinger er imidlertid en annen sak, slik at kyllnger alltid må være
beskyttet mot kattene." Sitat: PirkePetter, 25. oktober 2012 kl. 13.28.
UTE OM VINTEREN?
"Høns
kan være ute i minst 20 minusgrader, og sannsynligvis mer. De liker
godt å gå ute i snøen selv når det er mange minusgrader, men liker
veldig dårlig regn, sludd og hagl. Info fra en oppdretter på østlandet
ved navn Tore Aspeggen viser til det samme, men han forteller også at en
del av hanene hans fikk forfrysninger i kammen ved under minus 20
grader. Det sier seg selv at hønsa må ha det tørt og noenlunde varmt
inne om vinteren, samt at de spiser mer for å holde varmen. Talg og
annet animalsk fett, eller kokosfett er god mat for dem om vinteren
sammen med f.eks frø, korn, etc da fettet hjelper dem å holde varmen." Sitat: PirkePetter,25. oktober 2012 kl. 01.56.
DYREMISHANDLING
"Det kommer heldigvis nye regler til neste år for såkalte frigangsfjøs, kyr må ut herfra også noen uker hver sommer. Jeg har mine tvil om at disse nye reglene kommer kyrne til gode. Det
blir kanskje som da storindustrien manipulerte folket mot burhøns, slik
at det plutselig ble fattet lover mot burhøns som skviser alle mindre
foretak ut av markedet (de har ikke råd til nyere og dyrere løsninger),
og bare industrikartellene gjenstår. Og disses svar på de nye reglene er
å la høns gå sammen i antall tusener i store haller. Dette kalles
frittgående på eggekartongen. Når kyllinger skal slaktes kjører man en
modifisert skurtresker rett inn i hønseflokken, og hønsa blir fanget av
den roterende delen på framsiden, og sendt videre til samlebåndet bak." Sitat: PirkePetter, 17. august 2012 kl. 00.30.
"Ta
en kikk på filmen Smaken av hund om du ikke har sett den enda, så får
du en ide om hvilke bedrøvelige tilstander vi snakker om for de stakkars
dyra." Sitat: PirkePetter, 17. august 2012 kl. 00.30.
"Det er helt klart at dette er bedre enn burhøns, men det
er heller ikke framskritt. Bare et sidesteg styrt av industrien, som
opprinnelig også satte i gang lovendringen som forbyr burhøns. På den
måten narres folket til å tro at rettferdigheten har seiret over den
slemme industrien som bedriver dyremishandling, samtidig som monopolet
sikres de største produsentene, og også samtidig som man plutselig kan
selge de samme egga dyrere fordi man nå kan kalle dem frittgående og
eventuelt lykkelige. Dette er en vinn-vinn situasjonen for industrien.
Folket bedras, dyrene lider fremdeles, og industrien sikrer monopol og
blir enda rikere og mektigere. Og ikke minst kan korrupte politikere si i
media at Norge har slått et slag for dyrevelferden, og
dyrevernorganisasjoner kan hykle oppnådd rettferdighet og status for
dyrene." Sitat: PirkePetter, 17. august 2012 kl. 00.30.
"Skal vi få en endelig slutt på slik dyremishandling, må
vi enten eksponere løgnene vi manipuleres med, slik at folket ser hva
som egentlig skjer, og hvorfor det skjedde. Eller man boikotter hele
industrien og har egne dyr. Nok et alternativ er å støtte de svært få
bøndene som kjemper mot dette og som nekter å plage dyra sine." Sitat: PirkePetter, 17. august 2012 kl. 00.30.
HØNSELAMMELSE
"Også når det gjelder dyrestell og foring av dyr er det stort sett bare
eldre bøker som har info som dyrene er mest tjent med, da moderne husdyr
og kjæledyrbøker er så stappfulle av misforståelser, feil og løgner,
samt en masse proindustrisludder om millioner av sykdommer og
sykdomsårsaker som alle som en fremmer industrien på bekostning av
dyrene, at de gjør mer vondt enn godt. Et eksempel jeg pleier å dra fram
er at man før i tiden pleide å gi meitemarker til kyllinger man så
begynte å halte, og de ble alltid friske i løpet av dager. Tidlig på
1900-tallet fant amerikanske forskere at årsaken til lamhet i fjærkre
var mangel på vitamin B1/tiamin, som forårsaket en slags beriberi
(nerveskader) i fuglene. Fra da av sluttet de fleste med å forebygge
dette med meitemarker, og gikk over til vitamintilskudd. Med stor
suksess i følge mange historiske kilder. Jeg har også lest om flere
bønder og mindre foretak som opprettholdt meitemarkkuren med like stor
suksess." Sitat: PirkePetter, 18.08.2012 kl. 18.41.
"Imidlertid, ettersom legemiddelindustrien vokste, og
dyrleger gikk fra naturlige midler og mat som helsemidler til
kjemikalier, ormekurer og vaksiner (Og ble dagens veterinærer, ikke
dyrleger) gikk denne kunnskapen i glemmeboken, da alle nyere
veterinærverker og fjærfebøker plutselig inneholdt informasjon som
tilsynelatende viste at det var et herpesvirus som var årsaken til
lammelse i høns. I dag er dette et akseptert dogme ingen stiller
spørsmålstegn ved, og det heter at lammelse i høns er smittsomt, samt at
mer eller mindre hele flokken din kommer til å dø om så mye som ei
eneste høne får dette. Vaksinasjon er påkrevd, og den såkalte sykdommen,
smittsom hønselammelse/Marek's sykdom, er rapporteringspliktig." Sitat: PirkePetter, 18.08.2012 kl. 18.41.
Link fra PP:
http://www.themodernhomestead.us/article/feeding-chickens-maggots.html
Boktips fra PP:
Denne boken kan anbefales -
http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=1603582908
Jeg er ikke enig i alt han skriver, men dette er den eneste boken som fokuserer seriøst på meitemarkkompost (med bilder og beskrivelser av hvordan man lager beholder, etc) så vel som oppal av fluelarver, som vist i artikkelen ovenfor.
INFO FRA PP:
Pasteurisert melk gitt til høner og haner -
- The accompanying picture shows the results of feeding pasteurized homogenizedmilk to roosters, which caused severe stunting of the male sex glands or testicles. The small deformed and diseased glands on the left came from roosters fed the store milk, whereas the large powerful gland on the right came from a rooster fed new raw milk.
- These results were typical of fifteen roosters in each group, fed for a period of one year starting with baby chicks. The store milk roosters did not develop big combs and plumes, and some could hardly be distinguished from hens. They could not breed, and were dejected spiritless birds. On the other hand, the male chicks receiving new raw milk grew rapidly into huge splendid roosters, fierce, powerful, and ready to fight or breed on a second's notice.
- A few of the sex-inhibited roosters were taken out of the experiment and given no more milk. They recovered and became sexually active, but never reached the great size and strength of the raw milk roosters.
- Similar testing was done with female chickens, and no sexual disturbances occurred.
- The only outward difference was that the raw milk hens were a little larger and better looking.
- All chickens male and female which were fed store milk had greatly enlarged livers of a light yellow color and fatty texture, whereas the raw milk chickens had normal wine-red livers. No noticeable arteriosclerosis occurred on either milk
- Other testing in later years revealed that male goats and rabbits also became sexually deteriorated when fed mostly on stale food of any kind, not necessarily milk. Some of these male animals fed in confinement on commercial rabbit pellets or hay and grain had infant sized sex glands even though full grown.
- http://www.bbh.ro/site/imagini/4257559746.pdf
- http://www.soilandhealth.org/copyform.aspx?bookcode=020316
