Biscotti! Med en touch av sitron, hvit sjokolade og gelatin :)

Inspirert av LCHF-bloggen, så har jeg laget Biscotti med tradisjonskost-vri. Biscotti faller vel egentlig ikke inn under kategorien tradisjonskost, men når det likevel skulle lages 7 sorter, rettelse 1 sort til jul, så funker disse veldig godt til julekaffen. Minner litt om kransekakestenger, og ble nesten litt for gode.

Mandlene ble bløtlagt over natten, sammen med litt salt, og deretter tørket i dehydrator for å eliminere antinæringsstoffer. Mandlene blir forøvrig rågode, og ypperlig som snop, etter bløtlegging og tørking! Videre malte jeg mandlene til mel i blenderen, og sparte noen til grovhakking, for litt ekstra "krønsj".

Gelatin er blant annet bra for magen, og jeg tilsetter det i mye jeg lager, men er strengt tatt ikke en essensiell nødvendighet for å lage biscotti. Jeg valgte hvit sjokolade som glasur, smeltet i vannbad. Den har et relativt høyt sukkerinnhold, men besitter lite eller muligens ingen fytinsyre, som det derimot finnes mengder av i mørk sjokolade.


Du trenger:

• 3 økologiske egg
• 300 gram hjemmelaget mandelmel
• 1 neve grovhakkede mandler (bløtlagt/tørket)
• 2 ts bakepulver
• 1 ts arrowroot
• 1 ss gelatin (kan utelates)
• 4 dråper stevia med hasselnøttsmak
• revet skall fra økologisk sitron
• frøene fra en vaniljestang 
• hvit sjokolade 

 

Slik gjør du:
Sett varmluftsovnen på 150 grader. Rør sammen egg, vaniljefrø, stevia og sitronskall. Tilsett ca 200 gram mandelmel, sammen med grovhakkede mandler, bakepulver, arrowroot og gelatin. Rør og kna sammen, tilsett litt og litt av mandelmelet. Deigen skal være litt klissete, men skal kunne formes med hendene. Lag avlange, flate "pølser" av deigen, som du steker kort i ovnen. Ca 15-20 min.

Når "pølsene" har fått litt stekeskorpe, så skjæres de i staver, og skal nå tørkes videre. Disse ble tørket i dehydrator på 40 grader i 8 timer. Stekeovn går også fint, ha ovnsdøra litt på gløtt for å slippe ut damp. Når biscottiene er ferdig tørket, pyntes de med hvit sjokolade, eller annen valgfri glasur.

Mmmmarsipankuler med kanel - dyppet i hvit sjokolade.

Fortsatt god jul!! :)

Sannheten på bordet! Det du ikke får vite om maten din!

Niels Christian Geelmuyden med boka Sannheten på bordet er kanskje den viktigste og tristeste lesningen du gjør denne høsten. Hvis du ikke har anskaffet boka, så er det på tide du gjør det. Dette er boken alle burde lese, og deretter videreformidle (påtvinge) til de som ikke vil lese..

Sannheten på bordet inneholder avsløringer av flere tilbakeholdte sannheter, som var på høy tid å løfte frem. Etter min mening, sett fra et helsemessig perspektiv, så er kapitlene om bie- og humledød, tilsetningsstoffer, genmodifisering, oppdrett, sprøytemidler og pasteurisering mer enn viktige!

I intervju med Bergens Tidende sier forfatteren noe som jeg er svært enig i:

"Norge er et bakvendtland på den måten at skepsisen ikke retter seg mot de 99 prosentene av matvarene som produseres ved hjelp av gift, kunstgjødsel, medisinering og syntetiske tilsetninger, men mot den ene prosenten som produsentene har forsøkt å fremstille så ren og giftfri som mulig."

"Den store ulykken er at det er veldig få mennesker som tjener penger på at folk er friske. Men det er kolossalt mange som tjener på at vi er syke."

Jeg har valgt å kopiere noen utdrag fra boka som gjorde inntrykk. Budskapet anerkjennes, og jeg liker måten forfatter Geelmuyden formulerer seg på:

1. Dyrehold og upasteuriserte produkter vs Mattilsynet:

"På Skaarbu gård i Vestfold bor en gjenstridig melkebonde som heter Gustav Koot. Han nekter å stifte nummerlapper i ørene på sine til sammen ti kyr. Koot mener at kuene får betennelser, ubehag og kløe av å skulle bære byråkrati i ørene." [side 186]

"Ettersom han har navn på sine kyr, og kjenner hver enkelt, oppbevarer han istedet lappene i en skuff til dagen kommer. Mattilsynet truer med å slakte hele besetningen hvis han ikke gjør som de har befalt. Koot er tidligere bøtelagt for å ha solgt upasteuriserte melkeprodukter uten godkjenning. Mattilsynet liker ikke det han driver med." [side 186]

"Men de som smaker på produktene, synes å være fornøyd. Gustav Koot har vunnet gullmedalje fire ganger for sine oster i konkurransen Norsk Gardsost." [side 186]

Bildet er lånt HER.

2. Melk i sin naturlige form?

"Den tyske melkebonden Michael Schmidt besluttet i 2010 å gi en av sine kalver pasteurisert melk og en annen, jevngammel kalv rå melk fra moren. Han var fullt klar over at det ikke ville bli regnet som vitenskapelig med mindre flere hundre kalver deltok i forsøket." [side 183]

Kalvenes kroppsvekt var i utgangspunktet lik. Da forsøket var over etter fire måneder, veide den upasteuriserte kalven 200 kilo, og den pasteuriserte 115. Den upasteuriserte var frisk og våken, med jevn og skinnende behåring. Den pasteuriserte ble apatisk, inaktiv og grå. I følge Schmidt ville den ikke overlevd uten medisinering og næringstilskudd. Etter slakting viste det seg også at innvollene var høyst forskjellige." [side 183] (Litt festlig at han valgte å pasteurisere den ene kalven..)

"Eksperimentet beviser naturligvis ikke at pasteurisert melk er skadelig for mennesker, men det sannsynligjør at vesentlige næringsstoffer blir borte eller redusert ved oppvarming av melken. Studier i andre land har vist at kalver som får pasteurisert melk fra sin egen mor, sjelden lever lenger enn seks uker." [side 183]

Bildet er lånt HER

3. Er Salma så bra som mange tror?

"I sine undersjøiske fengsler har atlanterhavslaksen ikke tilgang på det som en rovfisk skal spise. Man har måttet lære laksen å spise industrielt fremstilte tørrfôrpellets som sprutes i rør over anlegget. Rosafargen i villaks har sin forklaring i at den spiser krepsdyrene marflo i ferskvann og raudåte i saltvann. Begge tilfører fisken den naturlige antioksidanten astaxanthin som gir villaksen et betydelig immunforsvar." [side 83]

"I 2006 kjøpte den norske oppdrettsnæringen slike fargestoffer for en halv milliard kroner fra det nederlanske kjemikonsernet DSM og tyske BASF. Lenge har det eksistert en vifte med ulike fargenyanser, en såkalt SalmoFan fra kjemigiganten Roche, hvorfra produsentene kan velge ønsket valør på kjøttet. Nesten som når man skal velge ny farge på stueveggene." [side 83]

Hmm! Hvilken farge skal vi gi smolten denne gang?

"Oppdrettslaksen fødes ved at en stamfiskstasjon selger rogn til et settefiskanlegg. Her fôres ynglen i store tanker med oppvarmet vann innendørs for at den skal vokse fort. Ved hjelp av lysstyring narres smålaksen til å tro at årstidene skifter fortere enn hva som er tilfellet. Slik har næringen klart å presse ferskvannstiden, fra egg til smolt, ned til et halvt år. Hvert individ får vaksine sprøytet inn i bukhulen før de fraktes med brønnbåt til voksenlivet i en merd. Vaksinen inneholder adjuvantolje og en rekke forskjellige antigener, som påviselig fører til systemisk autoimmunitet. En selvdestruktiv tilstand som mange av laksens senere sykdomstilstander antas å ha sin forklaring i." [side78]

"Som følge av innavl, skader ved vaksinasjon og kunstig fremskyndet modning, med den følge at skjelettet ikke utvikles like fort som resten av fisken, sliter et økende antall oppdrettslaks med deformiteter. De pådrar seg hakaslepp, mopsehode, pukkelrygg, gjellelokksforkortelse, forkortet hale og krokrygg. Enda mer utbredt og alvorlig er det at de indre organene deformeres." [side79]

"Den ekte laksen klekkes i kjølig ferskvann, skjult i elvesand gjennom vinteren. Barne- og ungdomstiden tilbringer yngelen i familiegrupper som de gjenkjenner på lukten. Når yngelen nærmer seg halvannet leveår, kalles den smolt og begir seg den lange veien mot havet. Opptil fem år kan smålaksen tilbringe i elver og ferskvann. Den kan svømme opptil 30 kilometer daglig, fråtser i krepsedyr som gir den rosa farge i kjøttet, og kan i en alder av tre år veie opptil 13 kilo." [side 78]

Bildet er lånt HER.

 

Andre som har skrevet om boken:
Gry Hammer med bloggen Fra jord til bord har skrevet en fin bokanmeldelse av Sannheten på bordet, og Wanda Widerøe har publisert en god omtale i Ren Mat. Eieren av bloggen Hummer & kanari
har også skrevet en treffende anmeldelse om høstens viktigste bok om maten din. Løp og kjøp!

Edit: Den 13.01.14 har bloggen Kraftmamma lagt ut innlegget "Brev fra en mor, følgebrev til boken Sannheten på bordet. Støtter dette 100%, og deler gjerne.


For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på!

Upasteurisert melk, og hjemmelaget kefir med bringebærsmak!

Jippiii! Endelig fikk jeg fersk upasteurisert melk i hus. Min kjære venninne ordnet det slik at det dryppet noen dråper på meg også. Så da ble det jublet litt, og håper håper vi får til en fast ordning.

Jeg var ikke helt sikker på om mine H-melksvante kefirkorn ville like den ferske melka på første forsøk, men jaggu funka det kjempefint. Smaksmessig er det stor forskjell på kefir av H-melk og Fersk melk. Så hvis man får tak i fersk melk så er det å foretrekke, både smaks- og næringsmessig!

I stedet for å lage en egen Kefir ABC - så anbefaler jeg heller disse tre bloggene:

• Guttemamma som har skrevet et nyttig innlegg: Litt om syrning av ferskmelk.
• Kraftmammabloggen som har skrevet et supert innlegg om: Kefir; Trinn for trinn.
• Gladerebarn som har skrevet et informativt innlegg om: Hjemmelaget ekte kefir.

Etter å ha latt kefirkornene jobbe i litt over et døgn, så fisket jeg ut kornene og tilsatte ca 2 dl ferske bringebær i kefiren (inspirert av kefirsnopet til Guttemamma). Jeg lot det etterfermentere i nesten et døgn, og Voilà...Bringebærkefir! Jeg valgte å bruke stavmikser på halvparten, og testet med hele bringebær i andre halvpart. Begge deler funket like bra, men favoritten ble likevel "brusende" og ekstra sure hele bringebær i kefiren.

LYKKE !!

• Andre oppskrifter med kefir finner du HER.

Lørdagsgodis - Gelefigurer med bringebær og lakris!

Lakris er nok uten tvil, det aller beste godteriet som finnes! Morsomt det der, mange har et intenst forhold til smaken - noen elsker og andre hater. Jeg tror nok at Onkel Tora som skriver Lakrisbloggen befinner seg i første kategori. Den dagen jeg bestemte meg for å si farvel til sukker, så forsvant søtsuget kort tid etter. Men suget etter lakris, det har holdt seg stabilt høyt hele tiden...

Du trenger:

• 3 dl Frosne bringebær
• 1 ss Rå honning
  
• 3 ss Gelatin
• 1 ss Lakrisrotpulver
• 1 ts Anisolje

Slik gjør du:
Ha de frosne bringebærene i en kjele og varm forsiktig opp. Skal ikke kokes. Mos bringebærene, og sil av bringebærsaften, og ha tilbake i kjelen på svakeste varme. Tilsett gelatin, la svelle litt og bland inn honning, lakrisrotpulver og anisolje. Hell i små former. Avkjøles i kjøleskap, og nytes etter 3-4 timer med god samvittighet!

Alibiet for bruken av lakrisrot i kosten er en rekke positive egenskaper. Urten kan styrke immunforsvaret og dempe allergier. Lakrisrot kan hemme betennelser i eksempelvis utsatte ledd, huden og i fordøyelsessystemet. Urten stimulerer i tillegg binyrene, når binyrebarken behøver assistanse i hormonproduksjonen. Lakrisrot har også egenskaper som for noen kan være litt uheldig; Som å senke magesyreproduksjonen, bidra til høyt blodtrykk og sette fart på magen. Men helt ærlig er det jo bare smaken jeg er ute etter, når lakrissuget setter inn. Kilde: www.rolv.no

Lakrisrotpulver har dermed blitt min substitutt. Tilsatt i ymse forskjellig, så har utfallet vært både heldig og noen ganger svært uheldig. Siden bringebær og lakris vanligvis fungerer veldig godt sammen, så hadde jeg et håp om at disse gelebitene skulle falle inn under kategorien heldig - og det gjorde de.



For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på! Når det gjelder linker til iHerb vil bruk av min rabattkode gi meg noen kroner rabatt på senere iHerb-bestillinger. 

Weston A. Price - Historien om den glemte tradisjonsmaten!

På 30-tallet dro tannlegen Weston A. Price ut på rundreise i verden for å besøke folkeslag som hadde et tradisjonelt levesett. I alle de 14 folkegruppene han besøkte, fant han overraskende god tann- og allmennhelse. Tennene var rette og fine, med totalt fravær av tannråte. Dr. Price fant en tilsynelatende immunitet mot kroniske sykdommer og diverse epidemier som herjet de "sivilisertes" samfunn.

Dr. Price`s funn er veldokumenterte i boken "Nutrition and Physical Degeneration", fra 1938. En kortversjon på norsk, finner du i boken "Mat, menneske og evolusjon", skrevet av Iver Mysterud.

Iver Mysterud; Mat, menneske og evolusjon / Weston Price; Nutrition and Physical Degeneration

Svaret på den gode helsen lå i kostholdet; Naturlig mat som var dyrket, sanket, plukket, jaktet og fisket. Store deler av maten ble fermentert for bedre næringsopptak, og for langtidslagring slik at de hadde tilgang til næringsrik mat hele året.

Første generasjons industrirevolusjons-kosthold ga seg utslag i dårligere allmennhelse og tannråte. Tilstander som hjertekarsykdommer, diabetes II og kreft økte betraktelig i omfang. På denne tiden rammet også sykdomsepidemier hardt. Weston Price`s konklusjon var at årsaken var næringsmangel.


I videoen under finner du en veldig informativ forelesning (på 2 timer) av Sally Fallon Morell, direktør i The Weston A. Price Foundation. Første halvdel er basert på funnene til Dr. Price. Den andre halvdelen handler om næringsrik mat, for optimal helse.

Forelesning av Sally Fallon Morell  

Weston A. Price startet sin rundreise med å dra til en isolert landsby i Sveits. Alle landsboerne hadde god tann- og allmennhelse, og kvinnene var kjent for å være svært attraktive. På denne tiden var tuberkuloseepidemien omfattende, og den generelle oppfatningen var at årsaken til tuberkulose blant annet skyldtes inntak av rå upasteurisert melk.

Landsby i Sveits. Bildet er lånt HER.

Dette var særs interessant med tanke på at kostholdet i denne sveitsiske landsbyen hovedsaklig var basert på nettopp rå melk, og produkter som smør, fløte og ost fra den samme næringsrike melken. Landsboerne spiste også kjøtt en gang i uken, og benyttet seg da av hele dyret, inkludert indre organer. Kostholdet besto i tillegg av fermentert mat, som surdeigsbrød av rug. Helsemyndighetene i Sveits rapporterte: Ingen i denne sveitsiske landsbyen var rammet av tuberkulose!

Fornøyde sledehunder! Bildet er lånt HER.

En annen interessant historie var fra besøket hos eskimoene. Hovedkilde til mat var fisk og sel. Et prinsipp blant eskimoene (og blant mange av de andre folkegruppene) var at de aldri spiste magert kjøtt uten fett. Eskimoene tørket og fermenterte sin mat, og brukte selolje som en viktig energikilde.

Ideen om fermentert mat som menneskeføde ble til etter observasjon av sledehunder. Når hundene fikk fermentert fisk hadde de styrke og utholdenhet til å trekke sledene hele dagen. Dette i motsetning til når de ble gitt fersk fisk, hvor utholdenheten var mer begrenset. Eskimoene tenkte at hvis fermentert mat var bra for hundene, så måtte jo det være nyttig for deres styrke og utholdenhet også.

Edit:
Youtube har slettet opprinnelig video, så da legger jeg istedet inn miniversjonen med Dr. Price i aksjon.

Kilder:

• Weston Price; Nutrition and Physical Degeneration, A Comparison of Primitive and Modern Diets and Their Effects.
• Iver Mysterud; Mat, menneske og evolusjon.
• The Weston A. Price Foundation.

Kombucha - Slik lager du Wunderpilz!

Kombucha, også (mindre) kjent som teeschwamm, wunderpilz, hongo, cajnij, sopp japonicus og teewass, starter som en helt vanlig sukkerholdig te - men så tar det hele en litt festlig vending!

Kombucha tappet på flasker.

I denne teen tilsetter man nemlig en gummiaktig, flat bakterie- og gjærkultur, en såkalt SCOBY (Symbiotic Culture Of Bacteria and Yeast). Kulturen kalles også kombuchamamma, eller kombuchababy hvis du har fått tak i en "nyfødt" en.

Scoby`en bidrar til en fermenteringsprosess, hvor den søtede teen forandres til en syrlig, litt musserende, og overraskende god drikk med mange helsefordeler. I prosessen skapes en ny "baby", og omtrent alt sukker og koffein "omgjøres" til organiske forbindelser, som blant annet glukuronsyre.   

Glukuronsyre:
Denne syren produseres naturlig i leveren, og sørger for at uønskede giftstoffer kan utskilles via nyrene. Glukuronsyren i kombuchaen fungerer som et bonusbidrag til leverens avgiftningsarbeid. Syren bidrar også i oppbygningen av bindevev og brusk, og hevdes være hemmende på unormal celledeling.

SCOBY !

Ingredienser:

• 1,5 liter kokende vann (til en 2 liters glassbeholder).
• 3-4 poser valgfri te - minst en pose svart te.
• 4 ss sukker.
• 1-2 dl "starter" (kombucha fra forrige sats).
• 1 stk Scoby (kjøpt HER).

I tillegg trenger du:

• Beholdere/boller i glass (1 til tebrygging - 1 til fermentering).
• Ubleket kaffefilter el naturklede
• Gummistrikk
• Glassflasker

Renslighet:

Jeg vasker hendene mine hele tiden mens jeg lager kombucha, heller en gang for mye. Nå sies det at kombuchaen i seg selv ordner opp og uskadeliggjør eventuelle uvelkomne gjester som har funnet veien oppi satsen, men jeg vil ikke at verken "mamma eller baby" skal se ut som bildene på denne siden.

Det anbefales at man ikke bør vaske glassbeholderne for kombucha i oppvaskmaskin. Dette på grunn av kjemikalene i oppvasksåpen. Jeg gjør det likevel! Det vil si, jeg bruker et oppvaskmiddel som er triveligere for både mennesker og miljø, nemlig dette. Imidlertid rett før jeg lager teen, eller før jeg heller ferdig kombucha på flasker, så skyller jeg oppvaskmaskin-vaskede glass i kokende vann.

 
Valg av te:
Jeg har testet ut litt forskjellige varianter, noen mer vellykket enn andre, men felles for alle er minst 1 pose med sitronte. Per idag liker jeg best kombinasjonen av sitron-, fersken- og sencha/matcha-te. Jeg har også landet på at det er de økologiske teene fra St. Dalfour som regjerer. Unngå tesorter som inneholder oljer. På linkene under, finner du de tesortene jeg synes fungerer best:

• St.Dalfour - Svart te - Sitron
• St.Dalfour - Svart te - Fersken
• St.Dalfour - Svart te - Jordbær
• Stash Tea Company - Grønn te - Bringebær og granateple
• Stash Tea Company - Grønn te - Ingefær og fersken
• Now Foods - Grønn te - Sencha og Matcha

Teblandingen på bildene under er en variant med kirsebær - og sitronte. Denne smakskombinasjonen er ny og uprøvd, siden fermenteringsprosessen i skrivende stund er i full sving.

Tilberedning:
Hell kokende vann i beholderen. Ha i sukker og teposer, og la teposene trekke til teen er avkjølt (romtemperatur). Jeg har til nå bare brukt hvitt raffinert sukker til kombuchaen, men jeg skal teste ut med rårørsukker og kokosblomstsukker når jeg har fått et litt større Scoby-hotell. Ta ut teposene. Hell den avkjølte teen oppi glassbeholderen du skal fermentere i, og ha deretter "starteren" i teen.

Sørg for at scobyen er ren og pen. Det gjør du ved å skylle den i lunket vann, samtidig som du fjerner eventuelle strenger og annet grums. Legg den forsiktig oppi teblandingen. Scobyen vil legge seg på toppen, bunnen, eller på tvers i glasset - alt er like normalt. Dekk toppen av glasset med et kaffefilter eller naturklede, som festes med strikk eller hyssing. Plasser glassene på kjøkkenbenken, eller en annen lur plass hvor det er romtemperatur, og uten direkte kontakt med sollys.

En kombuchamamma på bunn, og en kombuchababy på tvers.

Fermenteringen:
Kombuchaen laget på vinterstid i nord, har brukt alt fra 10-20 dager på fermenteringen. På varme sommerdager vil det kunne ta kortere tid. Kombuchaen er sannsynligvis ferdig når det lukter svakt syrlig gjennom kaffefilteret. Ta en smaksprøve ved å helle litt kombucha forsiktig i ett glass. Bare litt, slik at scobyen forblir der den er. Hvis det smaker syrlig, og det bruser lett på tunga, så er den ferdig. Jo lengre fermenteringen pågår, jo syrligere blir kombuchaen.

Ferdig kombucha (sitron/bringebær/granateple) - Klar for "tapping"!

Ferdig kombucha:
Nå er det lurt å ha laget ferdig en ny teblanding, som står avkjølt og klar. Sil kombuchaen, vær forsiktig med mammaen og babyen. Begge skylles og gjøres klare for en ny fermenteringsrunde. Hell ferdig kombucha over på rene glassflasker. La flaskene stå i romtemperatur noen dager hvis du vil at fermenteringsprosessen skal fortsette, og samtidig få litt bobler i drikken. Nå på vinterstid lar jeg de stå på kjøkkenbenken helt til de er drukket opp. På varme sommerdager går prosessen raskere, så da vil de havne i kjøleskapet etter noen dager for å bremse videre gjæring. Drikkes i løpet av 3-4 uker.

Her starter dagen med et glass, og jeg tar gjerne litt på kvelden også. Jeg blander som regel 1-2 dl kombucha, med like mye vann. Denne Wunderpilzen smaker som syrlig bringebærsaft :)

Drikkeklar !

Jeg påberoper meg ingen tittel som kombuchaekspert, og er langt i fra å være først i rekken av alle som har skrevet om sine kombuchaerfaringer. For inspirasjon og fasinasjon: 

• How to make kombucha tea at home
• Kombucha ABC og Ny rosa kombuchafavoritt
• Kaffe-kombucha
• Sprudlende kombucha med en smak av jul
• Kombucha-eddik

Kilder:

• Sally Fallon, Kvass and Kombucha: Gifts From Russia
• Emma Christensen, www.thekitchn.com
• www.kombuchakamp.com

Magnesiummangel?

"Magnesium er en del av så mange viktige prosesser i kroppen (mer enn 350 koenzymreaksjoner), del av hormonet insulin, samt del av glukosetoleransefaktor, del av prosessen hvor T3 stimulerer mitrokondriene til å produsere energi, avgifter en rekke tungmetaller og kjemikalier, fungerer som antioksidant, stor del av skjelett og tenner, m.m samtidig som forbruket øker jo mer karbohydrater man spiser, eller jo mer stresset man er, eller jo hyppigere blodsukkerfall man opplever, eller jo lavere stoffskifte man har, eller jo høyere nivåer av østrogen og/eller kopper man har, m.m. Jo mer man drikker (av rent vann eller urindrivende drikker) og deretter tisser spiller også en rolle, da magnesium så vel som natrium og andre mineraler går tapt via urinen." Sitat: PirkePetter, 27. mai 2014 kl. 20.10.

"Jeg anbefaler at alle former for tilskudd av vitaminer og mineraler kastes, da slike er verdiløse, og som regel syntetiske. Syntetiske næringsstoffer virker ikke som naturlige, og blokkerer i tillegg reseptorer ment for naturlige versjoner, slik at syntetiske næringsstoffer kan fremme mangel på naturlige versjoner gjennom å forhindre at de naturlige næringsstoffene får bundet seg til reseptorer de trenger for å påvirke cellene positivt. Tilskudd av gelatin i pulverform, samt magnesiumolje og melkesyregjæret fiskeleverolje, er de eneste jeg anbefaler utenom mat." Sitat: PirkePetter, 9. oktober 2014 kl. 17.00. 

"Magnesiumolje er magnesiumklorid,..Magnesiumsulfat, altså magnesium og svovel i engelsk salt, gir også bra med magnesium via huden. Alle magnesiumforbindelser du får i deg, oralt eller via huden, omdannes i kroppen til magnesiumklorid." Sitat: PirkePetter, 7. mai 2014 kl. 23.06.

Edit:
Opprinnelig tekst er fjernet pga misvisende informasjon. Les kommentarfelt.

Tidsporten: Magnesiumklorid i matkvalitet kan kjøpes HER.

Tidsporten: Magnesiumolje, spray, kan kjøpes HER.

Tidsporten: Magnesiumsulfat, Epsomsalt kan kjøpes HER.