Upasteurisert Smør fra Tidsporten - En Uventet Sponsing! Og en oppsummering av hvorfor bør man unngå pasteuriserte melkeprodukter!

Hjelpes meg! Tidligere i uka kom denne månedens leveranse fra Tidsporten, og overraskelsen var stor når damen på posten krokrygget måtte mobilisere alle sine krefter for å løfte postpakken. Jeg forsto ikke helt hvorfor den skulle være så tung, for denne gang var Tidsportenbestillingen av den mer edruelige sorten med bare litt smør, litt emmentalerost og litt syrnet kjernemelk. Vel hjemme fikk jeg svaret! I stedet for to beger saltet upasteurisert smør fra Le Gall, åpnet jeg to esker med 24 smørbeger! Christer hadde "dessverre" gjort en glipp i pakkingen...

Jeg skriver mer enn gjerne om upasteuriserte melkeprodukter uten å motta en eneste sponsorkrone. Når likevel pakkeglippen på Tidsportenlageret er et faktum, er det en fornøyelse å kunne reklamere for favorittsmøret mitt! Av alle ting jeg kunne blitt sponset med, uventet eller ei, er jeg svært fornøyd med å kunne bli sponset med det aller aller aller beste jeg vet - Upasteurisert Smør! Anbefales på det sterkeste for både smak og helsegevinst!

Hvorfor upasteuriserte melkeprodukter er å foretrekke foran pasteuriserte rekker jeg ikke selv å beskrive hvis reklameringen skal ha noe poeng. Bestillingsfristen går nemlig ut i morgen kveld! Jeg har derfor lånt tekst fra Christers eget innlegg i Livenes Hage: "Kumelk - Pasteurisering og homogenisering av melkeprodukter, er det for vårt beste?" for å beskrive hvorfor akkurat dette smøret bør være et daglig innslag i kostholdet ditt.

"Pasteurisering deformerer en rekke næringstoffer og substanser i melken, som videre gjør disse ubrukelige for kroppen. Dette fører til at opptaksverdien av næring fra pasteurisert melk er betraktelig redusert i forhold til rå melk. Mange av de deformerte molekylene og substansene som oppstår i pasteurisert melk gir kroppen unødvendig ekstraarbeid ved at kroppen må kvitte seg med dem."

"Pasteurisering dreper melkesyrebakterier og enzymer som er naturlig i melken, enzymer som ville hjulpet oss å fordøye melken om den forble rå. Melkesyrebakteriene som er naturlig i melk blir drept, og det er disse vi trenger for å naturlig gjære melkeprodukter. Bakteriene og enzymene er i melken for å hjelpe kalven med fordøyelsen av næringen som er i melken, akkurat på samme måte som morsmelk er full i bakterier og enzymer som skal hjelpe barnet med å fordøye morsmelken. Alle forsøk der kalver er forsøkt gitt pasteurisert melk, har endt med at kalvene led og mange av dem døde før de ble kjønnsmoden. Her er en av historiene http://thebovine.wordpress.com/2010/06/04/the-tale-of-two-calves-one-calf-got-raw-milk-the-other-pasteurized/"

"Det problematiske melkeproteinet kasein, forblir i sin opprinnelige ufordøyelige helseskadelige form i pasteurisert melk. I rå melk ville bakterier gjennom gjæringsprosessen produsert enzymer, og disse og allerede eksisterende enzymer i melken ville brutt ned kaseinmolekylet og åpnet det slik at det ville vært fordøyelig for oss mennesker og gitt oss god næring."

"Næring som dokumentert går tapt når melken pasteuriseres er vitaminene A, C, D, E, K og de fleste B vitaminer, mineralene kalium, kalsium, magnesium, fosfor, klor, svovel og natrium, samt flere sporstoffer. Videre deformeres melkefettet og det livsnødvendige kolesterolet, de flerumettede fettsyrene harskner/oksiderer som siden omdannes i kroppen til karsinogener (kreftfremkallende substanser). Også de fleste proteiner blir deformert og ubrukelig for kroppen."

¤ Upasteurisert Smør fra Tidsporten kan du bestille HER.
¤ Upasteuriserte Oster fra Tidsporten kan du bestille HER.
¤ Bestillingsfrister finner du HER.

PirkePetter har ofte beskrevet upasteuriserte melkeprodukters helsemessige fortreffelighet i  ulike kommentarfelt. Blant annet kan man finne mange kommentarer om helseskadelig pasteurisering og såkalt melkeallergi. PP har også skrevet om det viktige enzymet lipase som er avgjørende for en optimal fettfordøyelse. Jeg har tidligere samlet mange av hans kommentarer i et innlegg om Gallestein, som også i stor grad omhandler fettfordøyelse.  


Pasteurisering
"I industrimelk er problemet ikke bare denaturert næring, men også en rekke helseskadelige kjemikalier som dannes under pasteuriseringsprosessen fra bl.a oksiderte og/eller glykerte næringsstoffer." Sitat: PirkePetter, 29.april 2012, kl.01.09.


"..pasteurisering av melk skaper laktoseintoleranse via å bl.a ødelegge laktase i melka som fordøyer laktose, samt via å denaturere kaseinmolekylet slik at det ikke blir fordøyd i magesyren, og dermed ender opp i tynntarmen i molekylmessig intakt form hvor det forårsaker de samme skader på tarmslimhinnene som gluten." Sitat: PirkePetter, 9.mai 2012, kl. 19.58.


"..det er pasteuriseringen som denaturerer kaseinet slik at det blir helseskadelig. De fleste mennesker som ikke tåler kasein klarer fint å drikke upasteurisert melk, så vel som fløte, rømme og smør fra slik melk. Er melken eller smøret (rømmen) surnet er kaseinet brutt ned av bakterier og dermed allerede fordøyd. Og fordøyd kasein er helt ufarlig." Sitat: PirkePetter, 11.april 2012. kl. 01.30.


"Når man drikker pasteurisert melk sanser kroppen at det kommer kalsium inn i systemet, og regulerer seg deretter. Problemet er imidlertid at kalsiumet aldri tas opp, så fremt melka ikke enten er rå eller surnet. Kalsium i rå melk er fremdeles en utfordring for mennesker som enten mangler tilstrekkelig med magesyre (og her er statistikken skyhøy med tanke på alle som kjøper syrenøytraliserende midler - alle mennesker som diagnostiseres med for høy syreproduksjon har det motsatte i følge forskning, men legemiddelindustrien kan ikke tjene på dette, slik at myten om for høye syrenivåer og den såkalte helicobacter pylori opprettholdes), eller som har ulike tarmskader som følge av konsum av pasteurisert melk (kasein forårsaker tarmbetennelser og skader identiske med dem man finner i cøliaki), eller korn, frø, nøtter og belgfrukter (især soya) som ikke har vært bløtlagt eller aller helst gjæret. Dette fordi en betent tynntarm ikke produserer fordøyelsesenzymer som kan fordøye kaseinet i det det kommer ut i tynntarmen." Sitat: PirkePetter, 23.juni 2012, kl. 13.49.


"Om man ikke takler kasein, selv fra pasteurisert melk, har man ikke melke eller kaseinallergi, da dette bare er en oppdiktet diagnose. Og jeg som sier dette kjenner godt til all forskningen som viser hvordan kasein skader både tarmen så vel som forstyrrer hjernens balanse av neurotransmittere (gjennom å først forstyrre serotoninnivåene i tarmens nervesystem/"hjernen i tarmen"). Jeg kaller dette en oppdiktet tilstand fordi den ikke er en årsak i seg selv, men snarere virkningen av nedsatt fordøyelse, i hovedsak nedsatt magesyreproduksjon/hypoklorhydria. Såkalt melke eller kaseinallergi er dermed egentlig tegn på at man ikke danner tilstrekkelig med magesyre eller pepsin i magesekken til å bryte ned kaseinet slik at de delene av kaseinet som skader kroppen blir delt opp i mindre og helt harmløse peptider eller frie aminosyrer. Denne nedsatte magesyreproduksjonen kan ha mange årsaker, hvor næringsmangel, måltider uten proteiner (som trenges for å stimulere magesyreproduksjonen/vegetabilske matemner, korn inkludert, stimulerer ikke magesyreproduksjonen) eller måltider som inkluderer korn, frø eller nøtter (som inneholder bl.a fytinsyre som stopper magesyreproduksjonen og blokkerer pepsinaktiviteten slik at proteiner, inkludert kasein, ikke blir brutt ned til enklere bestanddeler som blir videre fordøyd i tynntarmen)m.m er noen." Sitat: PirkePetter, 11.april 2012. kl. 01.30.


"På samme måte som melke/kaseinallergi/intoleranse er en oppdiktet tilstand er også såkalt laktoseintoleranse det, da alt man trenger for å fordøye laktose er en frisk tynntarm som fremdeles kan produsere laktase, enzymet som fordøyer laktose. Produksjonen av fordøyelsesenzymer avtar etter hvert som tarmen blir skadet av substanser som f.eks kornfiber, gluten, og antinæringsstoffer og lektiner i korn, frø, nøtter og belgfrukter som ikke har vært gjæret eller bløtlagt før konsum, samt fra kasein fra pasteurisert melk, som skader tarmen på samme måte som gluten i korn. Også mangel på protein, især aminosyrene glutamin og glycin, samt fettsyren smørsyre (mye i melkefett og smør) skader tarmen da tarmcellene bruker glutamin og smørsyre til å produsere energi til å kunne fungere optimalt. Smørsyre er også med på å regulere ph i retning svakt sur i tykktarmen, et miljø som er gunstig for tarmfloraen og ugunstig for utvikling av alle former for tarmlidelser, kreft og polypper inkludert. Glutamin og glycin (svært mye i gelatin og kraft) reparerer alle kjente tarmskader/sykdommer, til dels smørsyre også, og sistnevnte er også dokumentert å omdanne kreftceller tilbake til normale celler." Sitat: PirkePetter, 11.april 2012. kl. 01.30.


Lipase
"Næringsstoffer involvert i fettstoffskiftet er i hovedsak dem som trenges for at enzymer som fordøyer eller omdanner fett til andre fettsyrer i kroppen skal fungere. Lipase fordøyer fett fra maten, og bl.a desaturaser og elongaser omdanner disse fettsyrene til andre fettsyrer i kroppen. Næringsstoffer involvert i disse prosessene er vitaminene B3, B6, B9/folinsyre, biotin, C, E, jern, magnesium og sink, og mangel på et eller flere stopper enzymenes aktiviteter. Fytinsyre blokkerer lipaseaktiviteten, og lipase fra matemner hjelper på fettfordøyelsen. Upasteurisert smør og melkefett er rikt på lipase, samt alt dyrefett, eggeplommer inkludert, som ikke har vært oppvarmet. Også en del melkesyrebakterier produserer lipase, slik at surnede melkeprodukter og melkesyregjæret mat og drikke hjelper på fettfordøyelsen."  Sitat: PirkePetter, 02.02.2013, kl18:27.


"For optimalisering av lipase produsert i kroppen hjelper et tradisjonskosthold med hovedvelt på næringsrik, animalsk mat, med mindre karbohydrater i forhold til protein og fettrike matemner. Planteoljer eller transfett "overkjører" de ovennevnte enzymene, slik at de ikke fungerer." Sitat: PirkePetter, 02.02.2013, kl18:27.


 

Nyttige linker om Upasteuriserte Melkeprodukter:

• Livenes Hage, Kumelk - Pasteurisering og homogenisering av melkeprodukter, er det for vårt beste?
• Familie og Helse, Pasteurisering og homogenisering.
• Biologisk Dynamisk Forening, Kriminell Rå Melk.
• Dagens Næringsliv, Melkerampen.
• Aftenposten, Bør ikke forbrukerne ha rett til å velge selv?
• Ren Mat, Upasteurisert melk.
• Real Milk, Which Do You Choose? Raw Certified Milk Vs. Pasteurized Milk.
• Real Milk, Abstracts On The Effect Of Pasteurization On The Nutritional Value Of Milk.
• Weston A. Price Foundation, Why Butter Is Better.
• Weston A. Price Foundation, Microphotography of Raw and Processed Milk.  
• Weston A. Price Foundation, Government Data Proves Raw Milk Safe.
• Weston A. Price Foundation, New Studies Confirm: Raw Milk A Low-Risk Food.
• Chris Kresser, Raw Milk Reality: Benefits of Raw Milk.
• Chris Kresser, Raw Milk Reality: Is Raw Milk Dangerous?
• Mercola.com, Choosing Between Raw Milk and a Dead, White Liquid.
• Mercola.com, Why You Don`t Want to Drink Pasteurized Milk.
• Cure Tooth Decay, Raw Milk Beats Tooth Decay.

Superoverforbienkelt Grytebrød! Surdeigsbrød med Kraft uten Elting!

Det er bare å innse, jeg er ingen brødbaker! Men dette brødet duger faktisk. I "gamle" dager brukte jeg brødbakemaskin, og i mange år unngikk jeg brødmat. Nå spiser jeg surdeigsbrød av og til, fordi jeg opplever det som mage- og blodsukkervennlig, og fordi det er veldig godt sammen med eggesalat, ost, kabaret og leverpostei. Det siste året har jeg bare bakt brød tilsatt langtidskokt kraft, og forståelig nok er det ikke like godt egnet til søtt pålegg. Brødene blir litt tunge, men er svært saftige, får fine luftbobler og er perfekte for ikke-bakere som meg. Jeg har bestandig likt de syrligere surdeigsbrødene. Basert på den raskere surdeigsstarteren med kombucha blir dette brødet mer syrlig enn med en mer tradisjonell surdeigsstarter.

Ingredienser til et Grytebrød:

• 1-2 ss Surdeigsstarter
• 7 dl Langtidskokt Kraft derav ca 0,5 dl fettlokk fra kraft (eventuelt vann + smeltet smør)
• 1 ts Mineralsalt
• 11-12 dl Økologisk Mel ( f.eks Spelt, Rug, Hvetemel, Emmer, Einkorn)

Like mengder sammalt og siktet mel gir gode hverdagsbrød. Brukes det bare siktet mel vil du få en god fredagsloff til rekene. Brødet som er avbildet inneholder siktet spelt.




Slik gjør jeg det:
Rør ut surdeigsstarteren med litt kraft. Tilsett deretter all kraft, salt og mel, og rør sammen til du får en klissete men nogenlunde fast deig. Dette gjør jeg oftest på kveldstid. Deigen får stå å godgjøre seg under plastfolie og et klede omtrent et døgn. Minimum godgjøringstid er 12 timer, men gjerne lengre.


Sett varmluftsovnen på 230 grader. Plasser en egnet gryte (22-24cm), med lokket på, i ovnen til forvarming i rundt 20 minutter. Ta gryta ut av ovnen, ha i deigen, som nå er mer klissete enn i går, og plasser lokket på. Sett gryta tilbake inn i ovnen på en av de nederste rillene (husk grytevotter), og skru temperaturen ned til 200 grader. Stekes i 60-70 min. Ta lokket av de siste 15-20 minuttene for en gyllen og fin stekeskorpe. Velt brødet ut av gryta og la det avkjøles på rist. De første timene er brødet aller aller best med bare lettsaltet upasteurisert smør!

 
PS! Stekeovner opererer litt forskjellig. Min stekeovn fungerer godt på disse instruksjonene, men vær gjerne oppmerksom på at din stekeovn kanskje behøver andre temperaturer eller tidsbruk. Prøv deg frem!

Det som er gull verdt med surdeigsbrød er at gluten og antinæringsstoffer som fytinsyre uskadeliggjøres. Det vil si, har du merket at gluten lager trøbbel for deg er det veldig sannsynlig du tåler disse brødene.


Fytinsyre (fytater)
Korn, spesielt klidelen, inneholder mengder med fytinsyre. Et antinæringsstoff som kan forårsake trøbbel og betennelser i tarmen. Fytinsyre binder seg effektivt til viktige mineraler som sink, kalsium, magnesium, jern og kobber, og blokkerer vårt opptak av de samme mineralene. Det er verdt å merke seg at fytinsyre ikke bare blokkerer næringsopptaket fra den aktuelle fytatkilden, men også fra alt som spises samtidig. Fytinsyre i korn kan nøytraliseres ved melkesyregjæring/ bløtlegging i et surt miljø, eksempelvis surdeig, uten fritt kalsium tilstede. Les mer om fytinsyre HER og HER, og se hvilke matvarer som inneholder mye fytinsyre HER.




Gluten
I gjæringsprosessen sørger enzymer fra melkesyrebakterier for å "ufarliggjøre" glutenet. Dette ved å klippe av den delen av gluten som kalles for gliadin. Glutenet blir på en måte førfordøyd, og mange som har problemer med gluten kan derfor tåle surdeigsbrød. Har man skader eller betennelser i tarmen, så bør dette først taes tak i, før man innfører surdeigsbrød. "...via konsum av animalske matemner som inneholder bl.a aminosyrer som glycin og glutamin, samt fettsyren smørsyre som trenges for å reparere tarmceller." (kraft og upasteurisert smør).




Karbohydrater
I syrningsprosessen aktiveres bakterier til å produsere enzymer som omdanner karbohydrater til nyttige organiske syrer. Dette betyr at det er betydelig mindre karbohydrater i surdeigsbrød, enn i usyrnet brød. Organiske syrer regulerer blant annet pH i tarmen, som påvirker bakteriefloraen positivt. 




Inspirasjon til dette brødet:

• Et liv i balanse, Speltbrød med Kanelsmak

Kilder, og nyttig lesestoff:

• Livenes Hage, Tradisjonelt Surdeigsbrød.
• Livenes Hage, Kefirbrød videre...
• The Nourishing Gourmet, Q & A: Sourdough Vs. Yeasted Bread.
• Nourished Kitchen, Working with Sourdough: Tips and Tricks.
• Weston A. Price Foundation, Our Daily Bread.
• Weston A. Price Foundation, Against the Grain.
• Weston A. Price Foundation, Be Kind to Your Grains...And Your Grains Will Be Kind To You.
• Weston A. Price Foundation, Living With Phytic Acid.
• Kommentarer fra PirkePetter: HER, HER og HER.

For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på! Når det gjelder linker til iHerb vil bruk av min rabattkode gi meg noen kroner rabatt på senere iHerb-bestillinger.