Det er flere i min omgangskrets som har begynt å interessere seg for
tradisjonskosten, eller som nå interesserer seg for hvorfor jeg spiser
som jeg gjør. Det som skaper mest motbør er når jeg forteller at frukt
og grønt på generelt grunnlag verken er nyttig eller nødvendig, og at
plantekost som ikke er tradisjonelt tilberedt kan forårsake mange
helseproblemer. Jeg har fått en god del henvendelser på mail angående
vegetabilske matemner i tradisjonskosten, og ser det jevnlig spørres om
det samme i facebookgruppa `Livenes Hage Skandinavia`.
Så, kanskje flere har nytte av dette samleinnlegget? Definisjonen på
tradisjonskost i denne sammenheng er PirkePetters Tradisjonskost, og
ikke hva hvermansen tror eller mener, eller hva helsedirektoratet
forteller oss er sunt.
Ei lita oppsummering fra dama bak bloggen:
Løksorter
og krydderurter, ferske som tørkede, anses som en del av
tradisjonskosten fordi de fungerer som fordøyelseshjelpere. Kokosolje og
fraksjonert palmeolje anses også som en del av tradisjonskosten på grunn av
sine gunstige fettsyrer. Varmebehandlet potet uten skall og hvit ris er
greie karbohydratkilder i tradisjonskosten, men inneholder lite annen næring
av betydning. Utover disse inneholder bortimot resten av det spiselige
planteriket ulike sabotører som kan lage ugagn i kroppen, eller som i
verste fall kan gjøre oss alvorlig syke.
Jeg
tror de fleste som har funnet
frem til
tradisjonskosten har helseproblemer i mer eller mindre alvorlig grad, og
har til nå ikke blitt frisk
av verken offentlige kostholdsråd, raw food eller
vegetarianer/veganerkost - heller tvert i mot. Er du i den kategorien,
er det best å unngå saboterende vegetabilske matemner til du er blitt
frisk. Er man generelt frisk og rask vil man fint tåle vegetabilske
matemner som tilbehør i kosten, og da helst tradisjonelt tilberedt.
Poenget er bare at det ikke er planteriket, eller `5 om dagen`, som er
kilden til optimal ernæring og god helse.
Sitatene
i dette innlegget omhandler vegetabilske matemners plass i
tradisjonskosten, og er bare noen av de mange PP-sitatene som finnes der
ute i kommentarfeltene på dette temaet. Alle sitatene er
linket tilbake til sin opprinnelse, og der vil du også se hvilken
sammenheng sitatene er hentet fra.
*****************************************************************
Hva er Tradisjonskost?
"Tradisjonskost er mange matemner i harmoni, og hvor synergismen mellom
de forskjellige næringsstoffene fra ulike matemner er viktigere enn
store mengder av enkeltnæringsstoffer eller begrensede mengder fra
enkeltmatemner. Høyt næringsinntak er kun helsefremmende når
næringsvariasjonen er optimal, slik at alle nædvendige næringsstoffer
konsumeres samtidig, eller i løpet av samme dag. Muskelkjøtt, innmat,
kraft/gelatin og melk og melkeprodukter gir mye av de samme
næringsstoffene, samtidig som de hver for seg bidrar med visse
næringsstoffer i større mengde enn de andre. På den måten konsumeres
alle relevante næringsstoffer i større mengder, og balanserer hverandre
samtidig som eventuelle ubehagelige symptomer på den ”kjemiske”
oppgraderingen av kroppens funksjonsnivå minimeres." Sitat:
PirkePetter, 12. desember 2013 kl. 17.31.
"Mer protein (protein i alle måltider, og fortrinnsvis rå eller
tradisjonelt konservert (speket, gjæret, raket, gravet, tørket, og helt
rå som i bl.a carpaccio, ceviche, tartar, eggeplommer, upasteuriserte
melkeprodukter, m.m) animalsk mat, slik at fordøyelsen belastes minst
mulig samtidig som næringsopptaket er maksimalt), mettet fett,
uraffinert salt, evt krydder og unngåelse av fytinsyre i korn, frø,
nøtter og belgfrukter, samt pektin i en periode, hvor du overveiende
spiser animalsk og melkeprodukter, samt kraft og/eller gelatin, vil
normalisere magesyreproduksjonen så vel som tarmfunksjonen.
Upasteurisert melk drukket til hvert måltid bidrar både med fordøyelse
og næringsopptak så vel som næring i seg selv. Og upasteurisert melk
bidrar også med enzymer som kan overta fordøyelse av proteiner og fett,
samt karbohydrater om den er surnet, slik at melk bidrar til fordøyelse
av resten av måltidet om du selv skulle mangle fordøyelsesenzymer eller
syreproduksjon i magen. Andre kilder til organiske syrer og enzymer,
samt bakterier, er melkesyregjæret mat og drikke." Sitat:
PirkePetter, 24. mai 2013 kl. 05.38.
"I eldre tider fikk ikke spedbarn vegetabilske matemner i det hele tatt,
kun melkeprodukter og animalske matemner, samt fiskerogn og melke, talg,
smult, smør, fløte, rømme og rå eller spekede eller gjærede animalske
matemner. Og ofte tygget mor disse matemnene først, slik at de ble
enklest mulig fordøyelige for barnekroppen. Både speket mat og gjæret
mat er allerede for-fordøyd av enzymer. I spekemat er det snakk om
enzymer som katepsin og kalpain, som finnes naturlig i kjøtt og fisk, og
i gjæret mat er det enzymer fra bakterier og gjærsopp som gjør jobben. I
alle de år jeg har hjulpet barn med mentale og psykiske problemer har
dette kostholdet fungert 100% i hvert eneste tilfelle. Noen mødre har
lagt til en del grønnsaker tross mine råd, og det har for det meste gått
greit. Men i noen tilfeller forverret dette barnets psykiske tilstand
ganske dramatisk." Sitat:
PirkePetter, 24.01.2013 kl. 01.17.
"Nok en faktor er at dette kostholdet så mange mennesker har så godt av
er helt motsatt det offisielt aksepterte, slik at det er mye
flisespikkeri og skremselspropaganda over teoretiske så vel som
udokumenterte faremomenter involvert. Så som f.eks de udokumenterte
mytene om at kjøtt, kolesterol, mettet fett, etc er helseskadelig, at
det finnes livsfarlige bakterier i upasteurisert melk som kaldkveler deg
straks du ser en annen vei, salmoneller og andre sneller i rå
eggeplommer/egg generelt, og liknende. Her finnes det imidlertid mye
vitenskap som motbeviser disse mytene, og også historisk dokumentasjon
fra størsteparten av verden med tanke på at det er snakk om et
tradisjonelt kosthold som har vært rimelig identisk i mange kulturer." Sitat:
PirkePetter, 16.05.2012 kl. 20.42.
"Hovedfokuset når det gjelder ekte tradisjonskost er ikke på gjæret eller
bløtlagt mat, men på animalske matemner. Dette fordi ingen vegetabilske
matemner slår animalske hva gjelder næringsinnhold. Og jo mindre
varmebehandlede disse er, som i helt rå (carpaccio, tartar, ceviche,
etc) eller spekede, tørkede, røykte, gravede, etc varianter, desto mer
næringsrike og også lettere fordøyelige er de." Sitat:
PirkePetter, 28.02.2013 kl. 20.26.
Vegetabilske matemner:
"For å få tilsvarende næring som fra en enkelt biff trenger man opptil
fler ekilo av enkelte vegetabilske matemner. Og selv om man spiste et
tonn slike matemner til dagen ville man uansett ikke få i seg en rekke
næringsstoffer som kun finnes i animalske matemner. Også her blir folket
manipulert av en rekke løgner angående næringsnivåer i vegetanilske
matemner. Eksempler er bløffen om at karotener omdannes til vitamin A,
at det finnes vitamin D eller B12 i vegetabilske matemner som mennesker
kan fordøye, at proteriner i vegetabilske matemner er det samme som
proteiner i animalske matemner, at flavonoider og fenoler og
fytoøstrogener har positiv antioksidantvirkning eller hormonregulerende
virkning (når mye forskning viser at dette er helseskadelig i mange
tilfeller), og ikke blokkerer en rekke enzymsystemer og funksjoner i
kroppen, utover å skade genene (fremme abnorm celledannelse/kreft), m.m.
Jeg har allerede skrevet mye om dette tidligere, og i tillegg kommer
antinæringsstoffer og naturlige substanser i vegetabilske matemner med
forskjellig grad av ”giftvirkning” i menneskekroppen." Sitat:
PirkePetter, 19. august 2013 kl. 18.33.
"Jeg pleier å anbefale koking og steking av de fleste vegetabilske
matemner for å bryte ned fibre og frigjøre næringsstoffer fra disse,
samt for å redusere eventuelle antinæringsstoffer eller substanser med
ulik grad av "giftvirkning" i kroppen. For korn, frø, nøtter og
belgfrukters del anbefales bløtlegging for reduksjon av
antinæringsstoffer, eller melkesyregjæring eller bløtlegging i syre for å
nøytralisere gluten for dem som har redusert magesyreproduksjon
og/eller betennelse i tynntarmen." Sitat:
PirkePetter, 6. desember 2013 kl. 16.20.
"..vegetabilske matemner er helt ok helsemessig sett når de er riktig
tilberedt. Hvilket vil si på tradisjonelt vis, via bløtlegging, gjæring,
melkesyregjæring, spiring så vel som varmebehandling. Da næringsstoffer
i vegetabilske matemner er bundet i ofte svært lange og ufordøyelige
molekylkjeder som fiber og stivelse, eller med antinæringsstoffer, er
koking eller steking som regel nødvendig for å frigjøre næringsstoffer
slik at disse blir tilgjengelige for kroppen, så vel som for å
nøytralisere eventuelle skadestoffer, antinæringsstoffer inkludert." Sitat:
PirkePetter, 15.03.2012 kl. 06.16.
"Ser
man på tradisjonelle matkulturer verden over finner man som regel veldig
lite rå vegetabilsk mat, og mye kokte, stekte og/eller
gjærede/melkesyregjærede så vel som bløtlagte produkter. 2 eksempler som
just nu hoppet inn i knollen min er de nordamerikanske indianernes
mange timer lange varmebehandling av jordskokker for å gjøre dem
fordøyelige, samt for å unngå det kroppslige opphavet til det vanlige
engelske navnet for jordskokker, fartichokes. På samme måte koker
fremdeles russere på landsbygda den dag i dag kål hele dagen for å gjøre
dem fordøyelige, nøytralisere helt eller delvis substanser som
blokkerer jordopptaket i skjoldbruskkjertelen (goitrogener), samt for å
unngå samme luftige problemstilling som nevnt ovenfor. Råkost/raw food
er et helt ukjent begrep for slike kulturer, om man da ikke tenker
animalske matemner, som gjerne spises rå, eller speket, tørket, raket,
gravet, kaldrøykt, m.m som er å regne som rå da disse ikke har vært
utsatt for varmepåvirkning av noe slag" Sitat:
PirkePetter, 15.03.2012 kl. 06.16.
"Nok en grunn til at jeg unngår grønnsaker og
frukt til spedbarn er det faktum at mange flavonoider og isoflavoner i
grønnsaker, frukt og urter/planter blokkerer amylaseaktiviteten i
spyttet og amylaseroduksjonen i bukspyttkjertelen. Eksempler er
luteolin, myricetin, quercetin, kaempferol, fisetin, naringin, apigenin,
hesperitin, daidzein (soya), genistein (soya), cyanidin, etc. Også
fenoler i grønnsaker og planter, etc er kjent for å kunne gi en rekke
helseproblemer (hovedsaklig mage-tarmproblemer) og også psykiske
problemer og/eller mye gråt og humørsvingninger i småbarn. Skjønt dette
er nok pga at de mangler magnesium for å danne enzymet
fenol-sulfotransferase, som avgifter fenoler" Sitat:
PirkePetter, 24.01.2013 kl. 01.17.
"Et kosthold bestående av karbohydrater/frukt og grønt, og hvitt kjøtt
aller nådigst, er for svært mange en garanti for helseproblemer og
fedme, slik at å tvinge barna til å trimme mer, uten å støtte
barnekroppen med økt næring raskt kan føre til enda mer alvorlige
helseproblemer, og i verste fall hjertestopp. At årsaken til at vi er fetere i dag enn for 10-20 år siden skyldes
inaktivitet og at vi spiser mer kalorier er også bare tull og tøys, da
faktiske og dokumenterte årsaker til fedme er f.eks et karbohydratbasert
kosthold (ikke kalori, men karbohydrat), et grønnsaksutvalg som
domineres av grønnsaker fra korsblomstfamilien (alle kålarter, dvs
familien brassica), da substanser i disse (goitrogener) blokkerer
jodopptaket, og dermed hormondannelsen i skjoldbruskkjertelen, MSG
(blokkerer skjoldbruskkjertelfunksjonen, og får oss til å spise mer enn
vi har behov for), soyasubstanser i nesten all mat (blokkerer
skjoldbruskkjertelfunksjonen), planteoljer (blokkerer
skjoldbruskkjertelfunksjonen), transfett (blokkerer
skjoldbruskkjertelfunksjonen), næringsfattig, kjemisk dyrket mat som
ikke inneholder næringsstoffer kroppen/skjoldbruskkjertelen trenger for å
holde stoffskiftet høyt, og som cellene trenger for at mitokondriene
skal kunne produsere energi til å drive cellene/organene,
sprøytegiftrester i mat som bl.a blokkerer skjoldbruskkjertelens
funksjon, bruk av fluor, vaksiner, antibiotika, etc, og nedsatt
magesyreproduksjon og/eller tarmskader som reduserer næringsopptaket,
m.m." Sitat:
PirkePetter, 11. juli 2012 kl. 22.28.
"..folinsyre/folat, som det finnes mye av i frukt og grønt, maskerer
mangelsymptomer i blodet som ellers ville avsløre mangel på vitamin B12.
Folinsyre og B12 trenger hverandre for å fungere som de skal i kroppen,
og mangel på det ene saboterer funksjonen til det andre. Når folinsyre
konsumeres via frukt og grønt kan man ha omfattende degenerasjon av
nervesystemet i mange år pga mangel på vitamin B12, uten at mangel vises
i blodet " Sitat:
PirkePetter, 11. desember 2012 kl. 07.09.
"Det er fakisk lite mineraler i alger hva gjelder næringsverdi, men mange
sporstoffer i mikromengder. Imidlertid inneholder en del tang og tare
også alginater eller karragen, som akkurat som fytinsyre i korn, frø,
nøtter og bønner binder en rekke mineraler og gjør dem utilgjengelige
for kroppen. Så om tang og tare skal kunne brukes som kosttilskudd så må
det enten varmebehandles, bløtlegges i væske med f.eks eddik i, eller
melkesyregjæres." Sitat:
PirkePetter, 27. april 2013 kl. 01.13.
"Det samme gjelder kosttilskuddet bipollen, som akkurat
som grønnalger og brunalger (tang/tare), promoteres for sitt
tilsynelatende høye næringsinnhold, men som inneholder ganske mye
fytinsyre som binder en god del mineraler og blokkerer protein og
sukkerfordøyelsen i mage-tarm. Tradisjonelt har derfor bipollen blitt
gjæret til alkoholiske drikker, eller melkesyregjæret før konsum, og
selv bier spiser aldri bipollen før dette er melkesyregjæret av biene
selv til bibrød. Bier som blir foret med fersk bipollen slik dette
selges i helsekosten dør etter få dager." Sitat:
PirkePetter, 27. april 2013 kl. 01.13.
"At et matemne inneholder
næringsstoffer er derfor ikke synonymt med at disse næringsstoffene kan
fordøyes og utnyttes av kroppen." Sitat:
PirkePetter, 27. april 2013 kl. 01.13.
"Det er høyere nivåer av magnesium i enkelte vegetabilske matvekster, men
dette er mindre tilgjengelig for kroppen/vanskeligere å ta opp enn
magnesium i animalske matemner." Sitat:
PirkePetter, 08.12.2012 kl. 00.22.
"..mitt syn på vegetabilske matemner, hvilket er at de utkonkurreres av
animalske matemner hva gjelder næringsinnhold. Jeg anbefaler derfor
aldri førstnevnte matemner som kilde til næring, da det som regel er
motsatt, at slike matemner forstyrrer opptaket av næringsstoffer fra
animalske matemner." Sitat:
PirkePetter, 13. august 2013 kl. 16.09.
"Jeg er ikke opptatt av best
mulig næringsopptak fra grønnsaker, men snarere at grønnsakene
tilberedes på en slik måte at de ikke binder næringsstoffer eller
blokkerer næringsopptak fra animalske matemner du spiser samtidig.
Skjønt varmebehandling frigjør flere næringsstoffer i grønnsaker fra
sine bindinger til f.eks fiber, slik at de blir lettere tilgjengelige
for opptak." Sitat:
PirkePetter, 20. juni 2013 kl. 02.03.
"Frukt og grønnsaker; fiber og pektin, samt antinæringsstoffer er en
faktor som gjør at jeg anbefaler slike matemner som tilbehør, og gjerne
ikke til alle måltider." Sitat:
PirkePetter, 10. februar 2014 kl. 20.46.
"Salatblader avhenger av om de inkluderer tungemtaller fra kjemisk
gjødsel og sprøyetgiftrester eller ikke. Stadig flere salater som
impoteres fra utlandet er også genmodifisert, da Monsanto kjøper opp
frøfirmaer over hele verden og tukler emd frø som brukes til å dyrke
kommersielle grønnsaker, etc" Sitat:
PirkePetter, 11. august 2013 kl. 03.43.
"Salat (selve planten) inneholder
også et naturlig giftstoff (i svært små mengder; den ville varianten har
mer) som bl.a har hemmende virkning på tarmbevegelsene, slik at denne
bør unngåes om du har mage-tarmproblemer" Sitat:
PirkePetter, 11. august 2013 kl. 03.43.
"Salater bidrar med omtrent null næringsstoffer og kun vann, og er magefyll heller enn næring." Sitat:
PirkePetter, 11. august 2013 kl. 03.43.
"Jo mindre grønnsaker, desto mindre
sannsynlighet for næringstap,.." Sitat:
PirkePetter, 7. februar 2014 kl. 14.44.
Når man er frisk - eller har spist seg frisk:
"Først når man er helt frisk og velernært går det helt fint å nå og da
spise slike grønnsaker, samt grønnsaker og planter som inneholder
antinæringsstoffer som bl.a oksalsyre, eller fiber/cellulose, etc som
binder næringsstoffer. Matemner som inneholder fytinsyre anbefales
imidlertid overhodet ikke da fytinsyren ikke bare binder mineraler, noe
man lett kunne ha oppveid via næringsrikt kosthold, men også stopper
fordøyelsen av proteiner (blokkerer pepsin i magesekken og proteaser i
tynntarmen) og karbohydrater (blokkerer amylase i munnen så vel som i
tynntarmen)." Sitat:
PirkePetter, 26. mai 2013 kl. 04.09.
"Hvor lang tid man kan beregne helbred på er alt for individuelt til at
det finnes noen målestokk, og kommer også an på hvor mye man satser
selv, samt hvor raskt man tar opp næringsstoffer. Og ikke minst hvor
godt man klarer å unngå faktorer i kostholdet som blokkerer
magesyreproduksjonen eller skaper og/eller opprettholder betennelser i
tarmen. Her er planteoljer og soyasubstanser verre enn gluten, og
antinæringsstoffer, særlig fytinsyre, i korn, frø, nøtter og belgfrukter
også verre enn gluten så vel som kasein fra pasteurisert melk.
Involvert er også hvorvidt det er mikroorganismevekst i magesekken som
først må vekk, samt omfanget av betennelse i tarmen. Hvorvidt tarmen er
normal i form eller den f.eks har utposninger/divertikulitt, brokk, har
normale bevegelser/peristaltikk, etc spiller også inn, så vel som graden
av manglende magesyreproduksjon (om det er snakk om
hypoklorhydri/nedsatt produksjon eller aklorhydri/fullstendig stopp i
produksjon). Kroppen starter umiddelbart å oppjustere seg selv når den
får de næringsstoffer den trenger, slik at helbredsprosessen starter med
en gang." Sitat:
PirkePetter, 07.12.2012 kl. 00.08.
"Når jeg anbefaler lite grønnsaker til andre så er
det på grunnlag av at de er syke/har næringsmangel og/eller
kjemikaliebelastning, og i svært mange tilfeller også mage-tarmproblemer
og forstyrret tarmflora. I slike situasjoner bidrar plantekost lite
helsemessig, og gjerne heller gjør tingene verre gjennom å forstyrre
fordøyelsen eller binde næringsstoffer, etc." Sitat:
PirkePetter, 27. mai 2013 kl. 00.06.
"Unngår du å spise mye av matemner rike på fiber eller pektin går det
meste av grønnsaker. Har du hypotyreose bør matvekster i
korsblomstfamilien unngås annet enn nå og da." Sitat:
PirkePetter, 4. februar 2014 kl. 18.50.
"Råkost og vegansk mat er drepen for både skjoldbruskkjertelen som resten
av kroppen din, og anbefales ikke om du vil bli både bli helt frisk og
fortsette å være det." Sitat:
PirkePetter, 26. mai 2013 kl. 04.09.
"Jeg anbefaler grønnsaker med minimalt med fiber inntil du er frisk, slik
at f.eks hvit ris, poteter og krydderurter og bladgrønnsaker er å
foretrekke fremfor røtgrønnsaker. Husk å alltid spise animalske
proteiner sammen med enhver form for karbohydratkilder, slik at kroppen
produserer magesyre til å fordøye det du spiser eller drikker. Juice er
derfor kun lurt sammen med protein, for å unngå blodsukkerproblemer." Sitat:
PirkePetter, 22. mars 2014 kl. 03.20.
Antinæringsstoffer, og saboterende substanser i plantekost:
"Substanser som fiber, stivelse, fytinsyre, oksalsyre, såpestoffer og
garvestoffer, samt enzymhemmere bidrar negativt til næringsopptak, og
dermed til helsa, slik at matemner som inneholder disse substansene er
best utelatt fra kosten, eller i alle tilfeller skikkelig tilberedt,
inntil man er frisk. Har man normal magesyreproduksjon, og normal
enzymproduksjon i tarmen, samt normal bakterie og soppflora, så slipper
man unna konsum av ovennevnte substanser (fytinsyre unntatt) så lenge
man ellers har et næringrikt kosthold. Et friskt fordøyelsesystem
inneholder f.eks bakterieproduserte enzymer som bryter ned både gluten,
kasein og oksalsyre, og normal magesyreproduksjon gir normal fordøyelse
av gluten og kasein. Et næringsrikt kosthold beskytter mot de fleste
ovennevnte substanser, og som eksempel så forhindrer tilstrekkelig med
kalsium og magnesium oksalsyre fra å bli tatt opp i kroppen, hvor dette
videre kan bl.a lage problemer i nyrene. Du mister da alt eller noe av
disse mineralene (fra måltidet), men er samtidig beskyttet mot at
oksalsyren lager krøll i kroppen." Sitat:
PirkePetter, 27. mai 2013 kl. 00.10.
"..disse substansene heter antinæringsstoffer når det dreier seg om
menneskemat og antibeitestoffer når det er snakk om substanser i
planter, etc på beitemarka eller i husdyrfor" Sitat: PirkePetter, 19.04.2012 kl. 17.39.
"Kostholdet kan også inneholde faktorer som blokkerer opptak og
utnyttelse av nevnte næringsstoffer, så som fiber, antinæringsstoffer i
korn, frø, nøtter, belgfrukter, soya og soyasubstanser, planteoljer,
inkludert enumettet fett (olivenolje, mandelolje, etc),
fosforsyre/fosfat, tungmetaller, eller ymse medikamenter." Sitat:
PirkePetter, 27.02.2013 kl. 22.59.
"Desverre så er det antinæringsstoffer i de fleste korn og frø, selv
pseudokorn/frø. Slik at markedsføringen av quinoa, amaranther og andre
pseudofrø eller korn som mye sunnere enn korn, eller som alternativer
til korn egentlig er basert på løgner og halvsannheter." Sitat: PirkePetter, 17.12.2012 kl. 01.20.
"Garvestoffer,
såpestoffer, fytinsyre og enzymhemmere i både korn, og disse
pseudokornene/frøene blokkerer pepsinaktiviteten i magesekken (fytinsyre
og protease/trypsinhemmere), slik at proteiner, gluten og kasein
inkludert, ikke blir for-fordøyd i magesekken = betennelser i tynntarmen
og redusert næringsopptak og ymse former for såkalte allegier og
intoleranser via tarmlekkasje og et hyperaktivt immunsystem." Sitat: PirkePetter, 17.12.2012 kl. 01.20.
"Samtlige
substanser skader tarmslimhinnene på forskjellige måter, og korn
inneholder i tillegg fiber som bidrar til økt irritasjon/betennelse i
tarmslimhinnene = redusert næringsopptak og ymse former for såkalte
allegier og intoleranser via tarmlekkasje og et hyperaktivt immunsystem." Sitat: PirkePetter, 17.12.2012 kl. 01.20.
Korsblomstfamilien:
"
Matemner
fra korsblomstfamilien har få, om noen reelle helsefordeler. Det aller
meste av forskning som har vært gjort på disse matemnene har vært gjort
på isolerte substanser, og alle resultater hvor man klart så negative
virkninger av disse substansene, har konsekvent blitt utelatt fra mediaomtale av slike matemner." Sitat: PirkePetter, 29. desember 2016 kl. 16.41.
"Dessuten
tar ingen forsøk i betraktning fiber og antinæringsstoffers virkninger
på kroppens kjemi, slik at vitenskapen bak de tilsynelatende positive
helsegenskapene ved konsum av matemner i korsblomstfamilien er
bløffvitenskap." Sitat: PirkePetter, 29. desember 2016 kl. 16.41.
"Grønnsaker i korsblomsfamilien, dvs kålsorter, m, m, bør ikke spises mer
enn et par ganger i uka om man vil unngå problemer med
skjoldbruskkjertelen/stoffskiftet." Sitat:
PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.
"Grønnkål er ok nå og da, men ikke
på dagolig basis pga virkningen på bl.a skjoldbruskkjertelen. Har du
normalt stoffskifte og jod og selennivå i kroppen skal du ikke ha
problemer med kålarter, skjønt du kan få det fra sprøytegiftrestene og
tungmetallene fra både kjemisk gjødsel så vel som dem som tas opp av
planter og matvekster når jorda er utarmet på mineraler." Sitat:
PirkePetter, 18.august 2013 kl. 14.09.
"Surkål går helt fint så lenge det ikke er hver dag, og så lenge du ikke
har problemer med skjoldbruskkjertelen." Sitat:
PirkePetter, 23. juni 2013 kl. 12.00.
"Kun
mennesker med hypotyreose eller binyreproblemer, hvilket bl.a innebærer
ME, bør unngå for mye kålarter, og hva gjelder fiber og pektin så går
disse nå og da så lenge grønnsakene er godt kokte, og man ellers har et
næringsrikt kosthold." Sitat:
PirkePetter, 7. februar 2014 kl. 14.44.
Beter:
"Beter er i korsblomstfamilien, og er best å unngå for dem med
hypotyreose eller ME/kronisk tretthet og/eller fibromyalgi, inntil de er
friske." Sitat:
PirkePetter, 13. august 2013 kl. 16.09.
"
Plakk
i blodårene finnes ikke, og er en myte fra legemiddelindustrien, basert
på sludderet om kolesterol som sykdomsårsak. Ergo null gevinst i
rødbeter for noe som helst, og det er en bløff at nitrat i rødbeter og
andre grønnsaker omdannes til nitritt oksid,
da kun kroppens egen nitrat omdannes til denne substansen. Syntetisk
nitrat fra bl.a kjemisk gjødsel gjør ikke. Dette er bare en smart måte å
snu folkets fokus på nitrat i matemner som helseskadelig til
helsevennlig, slik at industrien kan fortsette å spy ut kjemikalier og
kjemisk gjødsel i miljøet. Og nå med folkets velsignelse" Sitat: PirkePetter, 26. oktober 2016 kl. 07.59.
"Rødbetekvass
er helt ok, men selv mange titalls liter kvass til dagen gir ikke like
mye næringsstoffer som et eneste glass surmelk eller kefir" Sitat: PirkePetter, 26. oktober 2016 kl. 07.59.
Goitrogener:
"Angående brokkolli så er
det som med andre kålsorter, at innholdet av enkelte goitrogener øker
ved koking eller steking, slik at selv lengre koking ikke er nok.
Hvilket er hvorfor kål normalt har blitt melkesyregjæret videre etter
koking. Med dette i tankene, samt at flere av de goitrogene substansene
lekker ut i kokevannet, så er det viktig å ikke bruke kokevannet. Skjønt
om du har normalt stoffskifte og skjoldbruskkjertelfunksjon så går
grønnsaker i korsblomstfamilien helt fint nå og da." Sitat:
PirkePetter, 12.august 2013 kl. 13.57.
"Ut fra kostholdet du beskriver har du fått i deg mye goitrogener fra
grønnsaker i korsblomstfamilien, og som blokkerer jodopptaket i
skjoldbruskkjertelen. Videre er det sannsynlig at du har lave nivåer av
vitamin B12, som du kun finner i animalske matemner." Sitat:
PirkePetter, 19. mai 2013 kl. 23.51.
"Logikken ved bruk av tang er at den inneholder jod. Men jod for
hypotyreose er kun nødvendig om man mangler jod i kosten, eller spiser
mye grønnsaker fra korsblomstfamilien, som inneholder substanser
(goitrogener) som blokkerer jodopptaket i skjoldbruskkjertelen." Sitat:
PirkePetter, 15. mai 2013 kl. 18.00.
"Kålarter går helt fint i kosten nå og da så lenge du ellers har et
næringsrikt kosthold, og normal skjoldbruskkjertelfunksjon. jeg vil anta
også ved hypotyreose, da goitrogener blokkerer jodopptaket i
skjoldbruskkjertelen, men kun i måltidet disse finnes i. " Sitat:
PirkePetter, 9. november 2013 kl. 17.13.
"I
Russland og andre slaviske land kokes kål fra 3 til 7-8 timer. Da er en
del av goitrogenene nøytralisert, men ikke alle." Sitat:
PirkePetter, 9. november 2013 kl. 17.13.
"Søtpoteter er helt ok nå og da, men ikke hver dag all den tid de
inneholder substanser, tiocyanater (goitrogener), som blokkerer
jodopptaket i skjoldbruskkjertelen. Søtpoteter kan derfor fremme
hypotyreose ved hyppig konsum." Sitat:
PirkePetter, 4. desember 2013 kl. 02.46.
Korn, Frø, Nøtter, Bønner og Linser - Bløtlegging og Syrning:
"Brød er ment som tilbehør til næringsrik, animalsk mat, slik man spiste
brød før i tiden. Dvs med tykke skiver ost, eller surmelk som drikke,
eller spekemat som f.eks fenalår, spekeskinke, tørket hjerte, hel
spekesild eller makrell, boknet fisk, eller mølje, ostepålegg som f.eks
prim, gem, m.m. Og ikke minst så tykke lag med smør på skivene at man
kunne se tannmerker i smøret etter hver munnfull." Sitat:
PirkePetter, 1. desember 2013 kl. 03.33.
"Er brødet langtidshevet og bløtlagt i syrlig miljø er det å regne som en
form for surdeig, da væske og syre aktiverer bakterier som produserer
enzymer som omdanner sukkere til organiske syrer, samt inaktiverer
fytinsyre og frigjør mineralene bundet til denne." Sitat:
PirkePetter, 27.09.2012 kl. 23.33.
"Korn har ikke vært en vanlig bestanddel av det norske folkets kosthold i
stor grad, og de fleste, eller i alle fall mange, mente at korn ikke
var menneskemat, men dyrefor til langt opp i 1800-tallet. Jeg har
inntrykk av at konsum av korn/brød var vanligere i byer enn på bygda, og
byer hadde ofte bakere som solgte korn og brød. Mange moderne bøker om
tradisjonskosthold er overfokusert på kornretter, men slike er enten
skrevet av mennesker som ikke har sjekket historiske data skikkelig,
eller de jobber for landbruksindustrien for å opprettholde myten om korn
som den historiske livets stav." Sitat:
PirkePetter, 11.10.2012 kl. 13.32.
"Jeg kjenner til at det ble brukt
en del brød blant vikingene, antakelig basert på importert korn, samt
at de sies å ha oppfunnet pizza, som de kallte brauddiskar, men
hovedkilder til næringstoffer var melk og melkeprodukter, samt animalske
matemner. Temperaturer har nok ikke spillt en stor rolle i
melkebehandlingen, da man brukte vedovner eller bål, som gjorde
temperaturregulering vanskelig. Senere kilder viser bløtlegging og/eller
gjæring, og langtidsheving av brød, ofte over flere døgn, og alle
kornretter ble bløtlagt og behandlet med sur myse eller kjernemelk i
løpet av bløtleggingen og/eller under koking." Sitat:
PirkePetter, 11.10.2012 kl. 13.32.
"Tilberedningsmetoder
har forsvunnet etter hvert som kunnskapen om dem, og hvorfor man brukte
dem, har gått tapt. Og også samtidig med at industrien overtok mye av
matlaginga. Bøker jeg har fra før krigen viser at man kjente til
bløtlegging og gjæring av korn, mens nyere versjoner av de samme bøkene
har fått denne informasjonen fjernet." Sitat:
PirkePetter, 11.10.2012 kl. 13.32.
"Havregrøt basert på eldre havresorter, sammen med rikelig med smør,
melk/melkeprodukt, gelatin/kraft eller annen animalsk mat gir et
fullverdig måltid næringsmessig sett som er spesielt viktig for barn i
vekst. Og da forutsetter jeg at havren er bløtlagt og/eller gjæret eller
spiret, slik at alle næringsstoffer er frigjort fra sine bindinger og
også slik at antinæringsstoffer ikke stopper proteinfordøyelsen eller
opptaket av andre næringsstoffer, og/eller forårsaker betennelser og
skader i tarmen, som også reduserer næringsopptaket. Havregrøt i seg
selv har aldri vært en del av det tradisjonelle kostholdet i noen
kulturer verden over, men alltid som del av et måltid som inkluderte
melk/melkeprodukter eller animalske matemner av noe slag. Og gjerne
kryderurter også, som f.eks kardemomme, kanel, kløver, etc som også
balanserer både blodsukkeret og insulinresponsen på flere måter." Sitat:
PirkePetter, 08.04.2012 kl. 14.37.
"Hva gjelder korn,
selv korn som er riktig tilberedt, så anbefaler jeg kun til mennesker
med mage-tarmprolemer å unngå korn inntil de er friske. Korn bidrar lite
med næring, men gir variasjon i kosten så lenge man husker på å spise
sammen med noe animalsk." Sitat:
PirkePetter, 4. februar 2014 kl. 18.50.
"Når
man må gjøre det samme med pseudokorn/frø som med korn, frø, nøtter og
belgfrukter for å gjøre dem spiselige og uskadeliggjøre dem faller
liksom hele poenget med dem bort. At de ikke inneholder gluten er
meningsløst da de samme substansene i både korn og pseudokorn/frø
forhindrer at glutenet blir for-fordøyd i magesekken, slik at det ikke
forårsaker helseproblemer i tynntarmen. Nøkkelen til såkalt
glutenintoleranse, cøliaki og andre tarmproblemer hvor gluten er
involvert ligger dermed i for-fordøying via magesyre/pepsinaktivitet,
og/eller i tradisjonell forbehandling matemnene." Sitat: PirkePetter, 17.12.2012 kl. 01.20.
"Kokosnøtter inneholder så lite fytinsyre at de ikke trenger å
bløtlegges, mens for mandlers del bør de bløtlegges i vann med litt salt
i for å aktivere enzymene som nøytraliserer enzymhemmerne i dem. Nøtter
inneholder generelt lite fytinsyre, og mer enzymhemmere, og skal derfor
ikke bløtlegges i syre som korn. Syren er da for å aktivere fytase, som
nøytraliserer fytinsyren. Sitat: PirkePetter, 21.12.2012 kl. 00.01.
"Bløtleggingstiden avhenger av hvilket matemne du bløtlegger, og for
korn, frø og nøtters del er det minimum 7 timer til 24 timer.
belgfrukter har bedre av fra 24 timer til flere dager." Sitat: PirkePetter, 18.12.2012 kl. 04.46.
"Grunnen til innholdet av enzymhemmere og fytinsyre med mer er for å
forhindre at korn/frø/nøtter/belgfrukter spirer før optimale betingelser
er tilstede. En av disse er fuktighet, hvilket er opphavet til logikken
bak bløtlegging og gjæring." Sitat: PirkePetter, 19.04.2012 kl. 17.39.
"Gluten påvirkes ikke av bløtlegging, og heller ikke karbohydrater. Da må du gjære deigen." Sitat:
PirkePetter, 6. april 2013 kl. 20.51. Les mer om glutenproblematikk
HER.
Soya:
"
At fytinsyre og proteasehemmere
har visse teoretiske/ikke dokumenterte, positive helsegenskaper
forandrer ikke at fytinsyre og proteasehemmere er gjennomdokumentert
helseskadelige. Især i kombinasjon med måltider, all den tid fytinsyre
blokkerer alle fordøyelsesenzymer og binder en lang rekke
næringsstoffer, og proteasehemmere blokkerer proteinfordøyende enzymer.
Inkludert da pepsin. Ergo er soya svært helseskadelig bare på dette
grunnlaget alene, og inkluderer vi andre enzymhemmere, garvesyrer,
såpestoffer, xenoøstrogenene, det høye mangan, fluor og
aluminiuminnholdet i soya dyrket med kjemisk gjødsel, og diverse
substanser som går under fellesbetegnelsen soyatoksiner, inkludert
lysinoalanin dannet under industriell behandling, så er der ingen tvil
om at ugjæret soya er svært helseskadelig." Sitat: PirkePetter, 22. februar 2015 kl. 18.06.
"Hva er nest beste alternativ? Generelt kutte melk helt og satse på å få tak i upasteurisert ost og smør? Nest beste alternativ er vanlig melk. Både økokyr som vanlige kyr får
nøyaktig det samme foret, men hvor dette i førstnevnte ikke skal
inneholder sprøytegiftrester. I begge tilfeller er soya den substansen
som er mest skadelig for mennesker, slik at selv om rå/fersk melk er
sunt, så anbefales slik melk alltid surnet slik at melkesyrebakterier
får brutt ned i det minste en del av de problematiske substansene fra
soya som er å finne i melka." Sitat:
PirkePetter, 18.05.2012 kl. 11.31.
"Både økofor så vel som vanlig for er
like helseskadelig for kyrne, da de samme matemner brukes, og som er
dokumenterte som helseskadelige ikke bare for kyr, men for alle dyr
særlig soya har vært testet på. En av de vanligste skadevirkningene er
tarmskader, især i enmagede dyr, men veterinærer dikter da bare opp
parasitter som årsak og anbefaler ormekurer eller vaksiner eller
avliving, eller omskriver f.eks blødninger i tarmen hos griser til å
være "allergi" man kan redusere gjennom å tilmåle nøyaktig mengde soya i
foret som er akkurat nok til at grisene ikke får åpenbare skader av
det, og slik at produsenten kan slippe unna eventuelle reaksjoner fra
dyrevernsmyndigheter." Sitat:
PirkePetter, 18.05.2012 kl. 11.31.
"Soyabønner trenger en melkesyregjæringseriode på minimum 2 år for å
nøytralisere alle skadestoffer, og jeg kjenner ikke til forskning som
viser hvordan soyasubstanser påvirkes i flermagede dyr. Det eneste jeg
vet med sikkerhet er at man finner soyasubstanser i kumelk (og i egg fra
høns som får soya i foret), og jeg antar, og understreker antar, at
bakterienzymer vil i det minste bryte ned deler av disse substansene ved
surning av melk. Her har jeg imidlertid ingen forskning å støtte meg
til, men jeg regner med at soyasubstanser i det minste delvis fordøyes i
flermagede dyr, slik at disse enklere kan viderefordøyes av
bakterienenzymer." Sitat:
PirkePetter, 18.05.2012 kl. 18.23.
"Å anbefale f.eks soyasaus for å øke stoffskiftet er bakkvendt all den
tid soyasubstanser både øker østrogennivåene i kroppen, og dermed
reduserer testosteron og progesteron, øker prolaktin og kortisol, evt
adrenalin, samt forstyrrer skjoldbruskkjertelens aktivitet slik at den
senker stoffskiftet, ikke øker det." Sitat:
PirkePetter, 14. september 2013 kl. 19.20.
Fytinsyre:
"Varmepåvirkning bryter ned en del fytinsyre, men ikke alt, så
tradisjonelt har matemner som inneholder fytinsyre og andre
antinæringsstoffer blitt bløtlagt eller gjæret først og deretter
varmebehandlet på noe vis." Sitat:
PirkePetter, 14. februar 2012 kl. 18.35.
"Korn, frø, nøtter og belgfrukter inneholder fytinsyre, og må bløtlegges
eller gjøres før konsum." Sitat:
PirkePetter, 13. oktober 2013 kl. 00.04.
"Korn skal ikke bløtlegges i myse, men vann med litt myse i. Og det går
helt fint med myse, men ikke søt eller sur melk, kefir eller yogurt, pga
kalsiumet som gjør at fytinsyren ikke nøytraliseres. Sitat:
PirkePetter, 6. april 2013 kl. 20.51.
"Det er logisk og sannsynlig at fytinsyre i frøene, samt det som måtte
finnes av pektin i bærene, forstyrrer næringsopptaket eller binder
næringsstoffer i tarmen. Da er det bedre å lage saft på bærene og heller
bruke denne i smoothien." Sitat:
PirkePetter, 7. september 2013 kl. 15.08.
"Selen i vegetabilske matemner er bundet til fytinsyre, og trenger bløtlegging for å frigjøres." Sitat:
PirkePetter, 12.12.2012 kl. 23.51.
Fiber:
"Mye fiber, især kornfiber, binder både
vitaminer og mineraler i tarmen, og forhindrer opptak, og reduserer
også gjenopptaket av kolesterol og andre verdifulle næringsstoffer fra
gallen." Sitat:
PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.
"Jeg
har også info om at fiber reduserer opptaket av protein, opptaket av
fett og kolesterol, samt blokkerer kolesterolgjennopptaket
(kolesterolresirkuleringen) i tarmen, samt vitaminer og mineraler som
bl.a vitamin A, D, E, K2 og flere B vitaminer utover B12, mineraler som
fosfor, jern, kalsium, kopper, magnesium, mangan, og sink, samt
reduserer testosteronnivåene, m.m." Sitat:
PirkePetter, 20. juni 2013 kl. 23.40.
"Rotgrønnsaker inneholder oftest mye fibre, som også binder en god del
næringsstoffer i tarmen, og blokkerer opptak. Det er derfor best, fra et
helsemessig synspunkt, om ikke kulinarisk, å koke eller steke slike
grønnsaker godt. Spiser du allikevel fiberrike rotgrønnsaker, så i det
minste fjern skinnet, som ofte er svært fiberrikt." Sitat:
PirkePetter, 2. august 2014 kl. 06.23.
"Et fiberrikt
kosthold, slik du oppgir å ha hatt, reduserer i tillegg kroppens evne
til å gjenoppta B12 fra galle i tynntarmen. Mangel på B12 er en av flere
årsaker til hypotyreose." Sitat:
PirkePetter, 19. mai 2013 kl. 23.51.
Pektin:
"Pektin
er fiber, ikke antinæringsstoff/antibeitestoff som f.eks fytinsyre,
oksalsyre, enzymhemmere, garvesyrer, såpestoffer, etc." Sitat: PirkePetter, 28. oktober 2016 kl. 21.25.
"Pektin binder en rekke
mineraler, og grabber med seg enda flere i tarmen, inkludert også
vitaminer som B12. Samt kolesterol, som kroppen normalt tar opp igjen
via galle, men som istedenfor bindes til pektinet og fjernes fra
kroppen." Sitat:
PirkePetter, 12.august 2013 kl. 13.57.
"Måltider som inkluderer kilder til
bl.a vitamin B12 bør ikke inneholde grønnsaker rike på pektin, da pektin
binder B12 og forhindrer opptak." Sitat:
PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.
"..
ser at man frarådes å f.eks spise eple/drikke eplejuice rett etter
inntak av rå lever, fordi pektin hindrer opptak av næringsstoffer fra
levra. For akkurat lever sin del så er lever den beste kilden til B12, og
pektin binder b12 i tarmen. Slik at pektinrik mat ikke bør spises sammen
med lever og andre B12 kilder ved mangel. Pektin binder flere
mineraler, og andre vitaminer, men dette er ikke et problem så lenge
kosten som helhet er næringsrik, samt at man ikke konsumerer pektinrik
mat i alle måltider." Sitat:
PirkePetter, 13.februar 2014 kl. 23.06.
"Avhengig av hva syltetøyet du spiser er laget av, kan det være pektin i
dette, som binder næringsstoffene i smoothien, og forhindrer opptak. Det
er spesielt lite lurt å konsumere pektinholdige matemner sammen med
matemner rike på vitamin B12, da pektinet binder både B12 fra måltidet,
så vel som det B12 kroppens elv resirkulerer via galle, for deretter å
gjenoppta for nytt bruk." Sitat:
PirkePetter, 2. august 2014 kl. 06.23.
"
Jeg har laget en porsjon leverpostei med soltørka tomat (naturell) i, men det var kanskje dumt det? På grunn av fytinsyren. Ikke fytinsyre, som sannsynligvis er i for små mengder i tomatfrøene,
især om de har blitt varmet opp også, men snarere pektin, som også
binder mineraler. Når det er sagt så dauer du ikke av litt pektin i ny
og ne, så kos deg med leverposteien!" Sitat:
PirkePetter, 26.mai 2013 kl. 20.42.
"Jeg tviler på at litt pektin i noen agurkskiver utgjør den helt store
helsefaren. Spiser du imidlertid agurk med leverpostei på så risikerer
du nok å miste en del næringsstoffer, og pektinet kan potensielt også
sabotere magesyreproduksjonen din." Sitat:
PirkePetter, 11. oktober 2013 kl. 19.10.
"..pektin binder magesyre også, og reduserer dermed både magesyrenivåer og
pepsinaktiviteten. Sistnevnte reduserer fordøyelse av proteiner og
mineraler." Sitat: PirkePetter, 22.01.2013 kl. 16.29.
"..det er lite pektin i fruktsaft, og særlig om denne ikke inneholder solid
masse. Og lar du saften stå litt vil enzymer i saften bryte pektinet
ned." Sitat:
PirkePetter, 18. mars 2013 kl. 02.58.
"
Poteter inneholder ikke pektin, men skallet gjør.." Sitat: PirkePetter, 28. oktober 2016 kl. 22.08.
"Søker du på pectin sources får du info om
kilder til pektin." Sitat:
PirkePetter, 13. oktober 2013 kl. 00.04.
Melkesyregjæring bryter ned pektin:
"Kun melkesyregjæring reduserer pektininnholdet via enzymer som bakterier
og gjærsopper produserer under gjæringsprosessen. Syrer i seg selv bare
øker pektinfrigjørelsen fra matemne til væsken matemnet befinner seg i,
og det samme gjør koking. Hvilket er hvorfor syrer og varmebehandling
er viktig for å få til syltetøy skikkelig." Sitat:
PirkePetter, 22.august 2014 kl. 01.03.
"Pektin brytes ned via melkesyregjæring, og frigjøres i større grad av
varme, slik at varme ikke påvirker pektin noe videre helsemessig sett." Sitat:
PirkePetter, 27.august 2014 kl. 23.44.
"Pektin brytes ikke ned via koking, da den vanlige måten å ta ut pektin
fra frukt på til bruk i syltetøy, etc er gjennom å koke frukten i opptil
flere timer." Sitat:
PirkePetter, 16.mars 2013 kl. 01.05.
"
Hvis jeg har ferske tomater/tomatpure oppi vann med myse/eddik/sitron i 7 + timer blir det ok å spise? Kun sur myse fungerer hva gjelder pektin i tomater, da det er bakterienzymer som bryter ned pektinet." Sitat:
PirkePetter, 17. februar 2014 kl. 19.28.
"
Hei PP- når det gjelder melkesyregjæring av gulerøtter- hvor lenge må de
gjæres før de ikke skaper problemer og reduserer næringsopptaket når en
spiser de til mat? Når de er myke er alt pektinet brutt ned. Pektinet legger seg da som ei
slimliknende hinne over væsken. Salt gjør at pektinet blir hardere, slik
at det tar lenger tid før det brytes ned. Fordelen er at gulrøttene er
sprø i lengre tid under gjæring, og ulempen er innholdet av pektin." Sitat:
PirkePetter, 29.september 2014 kl. 07.25.
"Gulrøtter har et høyt pektininhold, og dette forsvinner ikke, men
frigjøres ved koking, uansett hvor lenge." Sitat:
PirkePetter, 12.august 2013 kl. 13.57.
"Jeg kjenner ikke til historiske tilberedningsmetoder for
gulrøtter annet enn melkesyregjæring." Sitat:
PirkePetter, 12.august 2013 kl. 13.57.
Garvesyre:
"Det er en del garvesyrer i brennesle, og i hvit te ingen om jeg husker
riktig. Så lenge kostholdet ditt generelt er næringsrikt, og du ikke
drikker til måltidene, skal ikke litt garvesyrer by på særlige
problemer." Sitat:
PirkePetter, 27. august 2014 kl. 23.44.
"Jeg anbefaler i grunnen ingen teer, især ikke vanlige teer, pga bl.a
innhold av garvesyrer og koffein, som begge binder en del mineraler.
Skal te drikkes bør det være utenom måltider om det ikke er snakk om
krydderteer for fordøyelsen. Næringstapet som følge av garvesyrer
og/eller koffein i te er ikke enormt, og går helt fint for friske
mennesker." Sitat:
PirkePetter, 21. juni 2013 kl. 19.55.
"Konsum
av teer med garvesyre og/eller koffein vil i følge logikken føre til
tap av enkelte mineraler, men om man har litt melk, smør, kokosolje,
sitron, honning eller andre substanser som binder mineraler i tarmen og
øker opptak er det godt mulig at mineralene ikke bindes til garvesyrene.
Hva som er riktig her vet jeg ikke da jeg ikke har sett noe forskning
som viser mineralopptak når man samtidig spiser substanser som binder
mineraler og fremmer opptak, og substanser som binder mineralene og
forhindrer opptak. Nok et problem, som gjør at det uansett er best å
drikke te utenom måltidene er at garvesyrer forstyrrer proteinfordøyelse
og opptak." Sitat:
PirkePetter, 21. juni 2013 kl. 19.55.
Antioksidanter:
"Fenoler og flavonoider, som i mange hundretalls studier tilsynelatende
viser enorm helsegevinst (slik at folket kjøper og spiser frukt og
grønt, bær, såkalt supermat, m.m) gjennom at disse fungerer som
antioksidanter, er dokumentert helseskadelige i veldig mange tilfeller,
slik at vi ikke ønsker for mye av slike substanser i kroppen om målet er
å bli eller være helt friske og sterke. Polyfenoler inngår også i
kategorien antinæringsstoffer, på den måten at mange fenoler binder
næringsstoffer i fordøyelsessystemet, og blokkerer opptak av disse." Sitat:
PirkePetter, 3. desember 2014 kl. 19.29.
"Fenoler og flavonoider blokkerer f.eks flere fordøyelsesenzymer
(deriblant amylase), øker forbruket av magnesium gjennom å øke
aktiviteten til enzymene som avgifter disse substansene
(sulfotransferaser), blokkerer skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon,
og øker østrogennivået i kroppen. Flere av disse tilsynelatende så
helsefremmende substansene skader også genene og fremmer abnorm
celledeling/kreft. Karotener, som lenge har blitt feilaktig promotert
som kilder til vitamin A, har i forskning vist seg å faktisk fremme
mangel på vitamin A gjennom å fungere som antagonister for vitamin A’s
reseptorer." Sitat:
PirkePetter, 2. september 2014 kl. 16.58.
"Og en god del frukt og
grønt inneholder f.eks fenoler og flavonoider som øker aktiviteten til
det magnesiumbaserte enzymet sulfotransferase, slik at personer som har
for lave nivåer av magnesium dermed risikerer ytterligere tap av
magnesium. De samme substansene blokkerer amylase i munn og tynntarm,
slik at man får problemer med å fordøye karbohydrater, hvilket ikke er
en god ide for mennesker med mage-tarmproblemer eller følelsesmessige
problemer forårsaket av for høy serotoninaktivitet i tarmens
nervesystem." Sitat:
PirkePetter, 27. mai 2013 kl. 00.06.
"Antioksidanter finner du mest av i innmat, fiskerogn og melke og
animalske matemner generelt. Og da snakker jeg om vitaminer og
mineraler, kolesterol, etc som virker som antioksidanter, og ikke slike
man finner i vegetabilske matemner." Sitat:
PirkePetter, 21.12.2012 kl. 00.01.
Planteoljer og Umettede fettsyrer:
"Planteoljer i enhver form bør unngåes, da disse blokkerer
skjoldbruskkjertelens funksjoner. Dette har vært kjent i mer enn 100 år,
da man før i tiden brukte planteoljer til å fete opp husdyr samtidig
som man ikke trengte å gi dem mer mat for dette. Næringsmessige årsaker
til hypotyreose, så vel som matemner som direkte blokkerer kjertelens
funksjoner, har vært kjent i alle fall siden krigen, slik at dette langt
fra er en ny tanke," Sitat:
PirkePetter, 19. mai 2013 kl. 23.51.
"Utover næringsmangler er planteoljer og transfett en vanlig årsak til
det meste av allergier og intoleranser da slike oljer blokkerer
syreproduksjonen i magesekken, og dermed stopper ganske mye av
næringsopptaket. Svikt i syrebalansen i magesekken forstyrrer hele
resten av tarmsystemet. Planteoljer mangedobler også
(per)oksideringsreaksjoner i kroppen som skaper ymse
betennelsesreaksjoner, inkludert slike som kan diagnostiseres som
tarmlekkasje. Mye flerumettet fett/planteoljer slår også ut
energiproduksjonen i det meste av kroppens mitokondrier (kraftverkene
inni cellene som produserer energi/ATP cellene trenger for å fungere
normalt), hvilket i seg selv er en vanlig årsak til bl.a hypotyreose,
kronisk tretthetssyndrom og ellers alt du kan tenke deg av såkalte
autoimmune sykdommer." Sitat:
PirkePetter, 09.04.2012 kl. 16.40.
"Apropos avocado så
binder det umettede fettet proteinet i tarmen som vitamin D trenger for
opptak i kroppen, slik at det ikke anbefales å bruke avocado sammen med
matemner som inneholder vitamin D. Avocadofett er også dokumentert som
årsak til åreforkalkning, men da i oljeform/ren form. Avocado sammen med
krydder eller f.eks hvitløk har nok ikke denne negative virkningen på
blodårene." Sitat:
PirkePetter, 24.01.2013 kl. 01.17.
"Olivenolje forhinder opptak av bl.a vitamin A og D, og bør ikke spises
sammen med matemner som er rike på disse næringsstoffene, og rapsolje
er, uansett om den er dyrket økologisk, et opprinelig genmodifsert
produkt fra Monsantos foreldreplanter. Monsanto eier det meste av
rapsolje og frøproduksjon i den vestlige verden. Rapsolje blokkerer
opptak av mineraler til hjertecellene, og kan fremme hjerteinfarkt.
Oliveolje, i betydning konsenttert enumettet fett, er dokumentert årsak
til bl.a åreforkalkning. Mao helt motsatt den offentlige propagandaen om
at disse oljene er hjertevennlige." Sitat:
PirkePetter, 1. desember 2013 kl. 03.33.
"Oliven
og olivenolje er ok nå og da, men bør ikke spises sammen med matemner
rike på vitaminer som A og D, da olivenolje blokkerer opptaket av disse
vitaminene. Det gjør forresten alle planteoljer." Sitat:
PirkePetter, 11. august 2013 kl. 03.43.
"På samme måte er rapsfrø som brukes i dyrefor ikke bare opprinnelig
genmodifisert, og deretter videredyrket via selektiv avl til dagens
rapsfrø som nå har mer enumettet enn flerumettet fett, samt mindre
erukasyre som blant mye annet blokkerer hjertets opptak av mineraler det
trenger for å fungere. Monsanto er nok en gang eier av alt som dyrkes
av rapsfrø på verdensbasis som brukes i dyrefor eller til å lage
rapsolje, som selges som hjertevennlig." Sitat:
PirkePetter, 10.mars 2012 kl. 01.58.
"Dagens rapsolje har fremdeles nok erukasyre til å forårsake
mineralmangel som fremmer hjerteskader og evt infarkt, så å selge denne
oljen som hjertevennlig er en svært utspekulert løgn. Nok en grunn til
at rapsolje, inkludert alle andre oljer som domineres av enumettet fett
(olivenolje inkludert) er hjerteskadelig er fordi enumettet så vel som
flerumettet fett blokkerer aktiviteten til et protein i tarmen som
trenges for å ta opp vitamin D. En av de mange mangelsymptomene på
vitamin D mangel er alle former for hjerte-karskader." Sitat:
PirkePetter, 10. mars 2012 kl. 01.59.
"Om rapsolje
og rapsfrø skader mennesker og forsøksdyr skader de også husdyr, men
til tross for all forskningen som finnes brukes rapsfrø bare mer og mer i
industrifor så vel som i kjæledyrfor. I sistnevnte finner man også soya
og mais, korn, stivelse, gluten, m.m som intetanende og uvitende
dyreiere forer dyra sine med i den tro at dette er bra for dem. Dette
er, som industriell foring av husdyr med kraftfor, dyremishandling, da
det ikke er noen unnskyldning å ikke vite at maten man gir dyra sine
(eller barna sine) er skadelig for dem. I dag finner man all nødvendig
informasjon på nettet, og da mener jeg selvfølgelig ikke blogger eller
forum, eller Tryneboka, MittRom eller liknende digitale hjernedøde
virkeligheter for mennesker som ikke vil ta ansvar for å leve fullt og
helt i sin fysiske virkelighet." Sitat:
PirkePetter, 10. mars 2012 kl. 01.59.
"Også planteoljer som brukes i
dyrefor er gjennomdokumentert å skade dyrene, men brukes allikevel fordi
de blant mye annet galt blokkerer jodopptaket i skjoldbruskkjertelen,
slik at dyrene legger på seg samtidig som de spiser mindre." Sitat:
PirkePetter, 10. mars 2012 kl. 01.59.
"..bør ikke få korn eller kornprodukter som ikke er hjemmelaget, da de
fleste brød i butikken også inneholder plantefett som blant mye annet
skader tarm, lever og nyrer. Og for rapsolje sin del også hjertet. Alt
plantefett skader hjertet, men raps er i særstilling gjennom å også
blokkere opptak av livsnødvendige mineraler i hjertecellene." Sitat:
PirkePetter, 11. august 2013 kl. 14.10.
"Nyrestein viser mangel på vitaminer som A, B6, C (ikke kjemisk
askorbinsyre, men naturlig vitamin C), D og K2, og krom, magnesium, og
sink, samt for lite proterin i kosten eller mangefullt opptak av protein
i mage-tarmsystemet. Også hyppig konsum av vegetabilske oljer
eller ugjæret fiskefett øker dannelsen av kalsiumoksalatbaserte steiner i
nyrene. Det samme gjelder hyppig konsum av matemner som inneholder
oksalsyre, men kun om man samtidig mangler magnesium da magnesium holder
kalsiumoksalatet i løsning slik at dette ikke blir solid og danner
stein." Sitat:
PirkePetter, 10. april 2013 kl. 21.13.
"Det
eneste man kan definere som plakk hva gjelder blodårenes helsetilstand
er konsentrert plantefett, som forårsaker betennelser i blodkar, og som
kroppen stopper ved hjelp av kroppens sterkeste antioksidant og
reparasjonssubstans, nemlig kolesterol." Sitat: PirkePetter, 26. oktober 2016 kl. 07.59.
Hvilke vegetabilske matemner kan jeg spise da?
"Jeg spiser det aller meste av karbohydrater, men varierer mye. Jeg
foretrekker imidlertid løksorter, persille og grønne krydderurter før
det meste av grønnsaker. Poteter, ris og nudler bruker jeg også ofte." Sitat:
PirkePetter, 20. mai 2014 kl. 22.03.
"Når det gjelder grønnsaker så bruker jeg gjærede grønnsaker kun som
tilbehør, og ellers hva jeg har fra hagen. Jeg spiser det aller meste,
men jeg kan dette fordi jeg er frisk, har god fordøyelse og også har et
næringsrikt kosthold." Sitat:
PirkePetter, 27. mai 2013 kl. 00.06.
"Kokt potet er ok nå og da, akkurat som hvit ris, eller
bløtlagte eller gjærede korn og pseudokorn som quinoa, amaranth eller
bokhvete, samt brun ris." Sitat:
PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.
"Rent hypotetisk burde poteter bli bløtlagt for å nøytralisere det lille
som finnes av fytinsyre i dise, men det er mye bedre å heller kose seg
med dem på et ellers næringsrikt kosthold. Poteter skaper ingen
problemer for blodsukker eller insulinnivåer så lenge kostholdet ellers
er rikt på næringsstoffer som kontrollerer disse." Sitat:
PirkePetter, 13.01.2013 kl. 12.33.
"Ris spiser jeg selv kun i hvit form, og regner ris som tilbehør og
magefyll heller enn som kilde til næring av betydning. Hvit ris
inneholder veldig lite fytinsyre, i motsetning til f.eks brun ris, og
den risen man har spist i genereasjoner i asiatiske land er hvit, og
ikke brun/hel ris. Brun ris som helsefremmende er et moderne fenomen
skapt av helsekostindustrien." Sitat:
PirkePetter, 14.12.2012 kl. 17.02.
"Jeg mener de fleste kilder til stivelse er helt ok så lenge man ikke har
tarmproblemer, og anbefaler heller å unngå mye fiber enn stivelse." Sitat:
PirkePetter, 11. september 2013 kl. 22.29.
"Agurk og paprika er ok, ikke spesielt næringsrike, men grei smakvariasjon" Sitat:
PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.
"
Chili er nei da, pga fiber? Pga
pektin ja, men samtidig er chili stimulerende på fordøyelsen og har
ellers mange positive helsevirkninger, slik at du ikke dør av å kose deg
med sterk mat innimellom. Og melkesyregjærer du chili får du sterk og
syrlig nammenam uten fiber." Sitat: PirkePetter, 23. oktober 2016 kl. 22.03.
"Jeg ser ingen vettug grunn for
at du ikke skal kunne spise tomater og paprika, utover pektininholdet om
du svært gjerne vil ta opp maks næringsstoffer." Sitat: PirkePetter, 23. juni 2013 kl. 12.00.
"Det er ikke næring å snakke om i granskudd, men den er helt ok å drikke. Personer
med magnesiummangel, som dermed har for lav aktivitet av enzymet som
avgifter salisylater og fenoler, fenol-sulfotransferase, må være obs på
eventuelle reaksjoner" Sitat: PirkePetter, 19. januar 2017 kl. 02.24.
"Så lenge du ikke har hypotyreose så går de fleste grønnsaker. De er
generelt best kokt eller stekt, men rå nå og da går helt fint så lenge
du har normal magesyreproduksjon og spiser grønnsakene sammen med
proteiner for å stimulere denne. Og enkelte, som f.eks løksorter,
persille, agurk, tomater (inneholder en del pektin), reddik, salater,
krydderurter, etc er helt ok rå." Sitat:
PirkePetter, 20. juni 2013 kl. 02.03.
"
Gul
løk/kepaløk (allium cepa), hvitløk (allium sativum), sjalottløk (allium
ascalonicum), pipeløk (allium fistulosum), gressløk (allium
schoenoprasum), kinesisk gressløk (allium tuberosum), prærieløk (allium
cernuum), roseløk (allium carinatum), vill-løk
(allium oleraceum), purre (allium porrum), luftløk (allium proliferum),
ramsløk (allium ursinum), strandløk (allium vineale), kantløk (allium
senescens montanum), nordlansdsløk (allium senescens),
skogsløk/bendelløk (allium scorodoprasum), kjempeløk (allium giganteum),
perleløk (allium ampeloprasum), potetløk (allium tuberosum), kuleløk
(allium scorodoprasum rotundum), m.m er alle løksorter, og helt ok i
matlaging rå som varmebehandlet." Sitat: PirkePetter, 22.januar 2017 kl. 18.20.
"Alle
løksorter, inkludert hvitløk, og grønne krydderurter (også persille),
og poteter og ris er helt ok, og de fleste andre grønnsaker kan spises
nå og da så lenge de kokes eller stekes godt, eller eventuelt
melkesyregjæres." Sitat: PirkePetter, 8. desember 2016 kl. 19.10.
"Tomater, paprika chili og andre
pektinrike matemner går helt fint nå og da, rå som varmebehandlede, så
lenge du er frisk og kostholdet som helhet er næringsrikt" Sitat: PirkePetter, 8. desember 2016 kl. 19.10.
Karbohydratkilder i Tradisjonskosten:
"Ris og poteter er helt ok, men rårørsukker i seg selv er for lite, og om
ikke kroppen din klarer å omdanne aminosyrer eller fettsyrer til
glukose ved behov vil for lave blodsukkernivåer fremme stressreaksjon,
hvor spesielt kortisol undertrykker både syntetisk som egenprodusert
insulin. Mao kortisolforårsaket diabetes med tiden. Dette vil forverre
kjemien i kroppen din. Sukker/karbohydrater beskytter mao mot
stresshormonårsak til diabetes." Sitat:
PirkePetter, 5. desember 2014 kl. 23.46.
"Karbohydratkilder er hva du foretrekker selv, så lenge det ikke er snakk
om matemner med mye fiber eller pektin. Disse går også helt fint nå og
da, men ikke til hvert måltid om du vil ta opp maksimalt med
næringstoffer fra maten du spiser" Sitat:
PirkePetter, 5. februar 2014 kl. 23.47.
"Saft er en ok karbohydratkilde, især blandet f.eks halvparten hver med vann og kefir, surmelk eller myse." Sitat:
PirkePetter, 7. februar 2014 kl. 14.44.
"
Vil blåbær ha innvirkning på fordøyelsen? Ikke saften av dem, kun selve bærene og frøene i dem." Sitat: PirkePetter, 7. desember 2016 kl. 22.39.
"Uraffinert, i betydning ikke gjennomgått kjemisk bleking, samt
filtrering, slik at næringsstoffene er inntakte, er helt ok, og det
beste søtningsmiddelet. Lønnesirup, så lenge den er øko, er også helt
ok, og for honnings del så kan du bruke så mye du vil så lenge den er
kaldslynget/ikke oppvarmet. Det er fritt fruktose, og især syntetisk
fruktose i maissirup, etc som er helseskadelig, og ikke fruktose som
naturlig del av matemner eller råsukker." Sitat:
PirkePetter, 14. mars 2014 kl. 23.51.
Linker fra PP:
Fibermyten -
Fiber fremmer forstoppelse –
Fiber blokkerer/forstyrrer proteinopptaket –
Linker fra PP:
Fiber reduserer vitamin D opptaket –
Fiber/pektin reduserer opptaket av vitamin B12 –
Linker fra PP om fiber:
Flere tips her –
Linker fra PP om soya:
Linker fra PP om soya:
Linker fra PP:
Why Vegetarianism Will Not Save the World -
Jenna Woginrich - A Vegetarian Converted to Farmer and Meat Eater -
Lies, Damned Lies, and Vegetarianism –
- http://anthonycolpo.com/lies-damned-lies-and.../ (død link)
Damn
your low fat diet: How a reformed vegan, John Nicholson, gorges on all
the foods his granny enjoyed, and has never felt better –
Open Letter to Vegetarians -
Frank Talk about Vegetarian, Vegan, and Raw Diets & Beyond –
What is Humanity’s Ancestral (Natural) Diet –
Why I Am Not a Vegetarian -
- http://www.acsh.org/opinion/why-i-am-not-a-vegetarian/ (død link)
Vegetarianism and Plant Foods -
Plant Based Diets Cannot Maintain Health —
Plant-based Diets May Not Be Enough -
The Surprising, All-Natural Anti-Nutrients and Toxins in Plant Foods -
Vegetarianism and Body Chemistry — A Research Report -
Meat, Organs, Bones and Skin -
Copper-Zinc Imbalance: Unrecognized Consequence of Plant-Based Diets and a Contributor to Chronic Fatigue -
Bearers of the Cross: Crucifers in the Context of Traditional Diets and Modern Science -
Goitrogenic Foods -
Animal protein builds muscle mass – plant protein doesn’t -
The Naive Vegetarian -
Is a Vegetarian Diet Good for You -
The Myths of Vegetarianism -
Vegetarianism - What the Science Tells Us -
Most Vegetarians Return to Eating Meat -
Paleolithic Diet VS Vegetarianism -
Selected Myths of Raw Foods -
Strict Vegan Diets May be Dangerous, Especially for Expectant Mothers and Children -
The Awful Truth About Eating Grains -
The Great Fallacies of Vegetarianism -
Vicious Vacuous Vapid Vegetarian/Vegans -
The Big Fat Vegetarianism Lie -
Sorry, Vegetarians -
Investigating raw vegan and other diet gurus: Can you trust them -