Tradisjonskost: oktober 2016

Det er flere i min omgangskrets som har begynt å interessere seg for tradisjonskosten, eller som nå interesserer seg for hvorfor jeg spiser som jeg gjør. Det som skaper mest motbør er når jeg forteller at frukt og grønt på generelt grunnlag verken er nyttig eller nødvendig, og at plantekost som ikke er tradisjonelt tilberedt kan forårsake mange helseproblemer. Jeg har fått en god del henvendelser på mail angående vegetabilske matemner i tradisjonskosten, og ser det jevnlig spørres om det samme i facebookgruppa `Livenes Hage Skandinavia`. Så, kanskje flere har nytte av dette samleinnlegget? Definisjonen på tradisjonskost i denne sammenheng er PirkePetters Tradisjonskost, og ikke hva hvermansen tror eller mener, eller hva helsedirektoratet forteller oss er sunt.

Ei lita oppsummering fra dama bak bloggen:
Løksorter og krydderurter, ferske som tørkede, anses som en del av tradisjonskosten fordi de fungerer som fordøyelseshjelpere. Kokosolje og fraksjonert palmeolje anses også som en del av tradisjonskosten på grunn av sine gunstige fettsyrer. Varmebehandlet potet uten skall og hvit ris er greie karbohydratkilder i tradisjonskosten, men inneholder lite annen næring av betydning. Utover disse inneholder bortimot resten av det spiselige planteriket ulike sabotører som kan lage ugagn i kroppen, eller som i verste fall kan gjøre oss alvorlig syke.

Jeg tror de fleste som har funnet frem til tradisjonskosten har helseproblemer i mer eller mindre alvorlig grad, og har til nå ikke blitt frisk av verken offentlige kostholdsråd, raw food eller vegetarianer/veganerkost - heller tvert i mot. Er du i den kategorien, er det best å unngå saboterende vegetabilske matemner til du er blitt frisk. Er man generelt frisk og rask vil man fint tåle vegetabilske matemner som tilbehør i kosten, og da helst tradisjonelt tilberedt. Poenget er bare at det ikke er planteriket, eller `5 om dagen`, som er kilden til optimal ernæring og god helse.

Sitatene i dette innlegget omhandler vegetabilske matemners plass i tradisjonskosten, og er bare noen av de mange PP-sitatene som finnes der ute i kommentarfeltene på dette temaet. Alle sitatene er linket tilbake til sin opprinnelse, og der vil du også se hvilken sammenheng sitatene er hentet fra.

*****************************************************************

Hva er Tradisjonskost?
"Tradisjonskost er mange matemner i harmoni, og hvor synergismen mellom de forskjellige næringsstoffene fra ulike matemner er viktigere enn store mengder av enkeltnæringsstoffer eller begrensede mengder fra enkeltmatemner. Høyt næringsinntak er kun helsefremmende når næringsvariasjonen er optimal, slik at alle nædvendige næringsstoffer konsumeres samtidig, eller i løpet av samme dag. Muskelkjøtt, innmat, kraft/gelatin og melk og melkeprodukter gir mye av de samme næringsstoffene, samtidig som de hver for seg bidrar med visse næringsstoffer i større mengde enn de andre. På den måten konsumeres alle relevante næringsstoffer i større mengder, og balanserer hverandre samtidig som eventuelle ubehagelige symptomer på den ”kjemiske” oppgraderingen av kroppens funksjonsnivå minimeres." Sitat: PirkePetter, 12. desember 2013 kl. 17.31.

"Mer protein (protein i alle måltider, og fortrinnsvis rå eller tradisjonelt konservert (speket, gjæret, raket, gravet, tørket, og helt rå som i bl.a carpaccio, ceviche, tartar, eggeplommer, upasteuriserte melkeprodukter, m.m) animalsk mat, slik at fordøyelsen belastes minst mulig samtidig som næringsopptaket er maksimalt), mettet fett, uraffinert salt, evt krydder og unngåelse av fytinsyre i korn, frø, nøtter og belgfrukter, samt pektin i en periode, hvor du overveiende spiser animalsk og melkeprodukter, samt kraft og/eller gelatin, vil normalisere magesyreproduksjonen så vel som tarmfunksjonen. Upasteurisert melk drukket til hvert måltid bidrar både med fordøyelse og næringsopptak så vel som næring i seg selv. Og upasteurisert melk bidrar også med enzymer som kan overta fordøyelse av proteiner og fett, samt karbohydrater om den er surnet, slik at melk bidrar til fordøyelse av resten av måltidet om du selv skulle mangle fordøyelsesenzymer eller syreproduksjon i magen. Andre kilder til organiske syrer og enzymer, samt bakterier, er melkesyregjæret mat og drikke." Sitat: PirkePetter, 24. mai 2013 kl. 05.38.

"I eldre tider fikk ikke spedbarn vegetabilske matemner i det hele tatt, kun melkeprodukter og animalske matemner, samt fiskerogn og melke, talg, smult, smør, fløte, rømme og rå eller spekede eller gjærede animalske matemner. Og ofte tygget mor disse matemnene først, slik at de ble enklest mulig fordøyelige for barnekroppen. Både speket mat og gjæret mat er allerede for-fordøyd av enzymer. I spekemat er det snakk om enzymer som katepsin og kalpain, som finnes naturlig i kjøtt og fisk, og i gjæret mat er det enzymer fra bakterier og gjærsopp som gjør jobben. I alle de år jeg har hjulpet barn med mentale og psykiske problemer har dette kostholdet fungert 100% i hvert eneste tilfelle. Noen mødre har lagt til en del grønnsaker tross mine råd, og det har for det meste gått greit. Men i noen tilfeller forverret dette barnets psykiske tilstand ganske dramatisk." Sitat: PirkePetter, 24.01.2013 kl. 01.17.

"Nok en faktor er at dette kostholdet så mange mennesker har så godt av er helt motsatt det offisielt aksepterte, slik at det er mye flisespikkeri og skremselspropaganda over teoretiske så vel som udokumenterte faremomenter involvert. Så som f.eks de udokumenterte mytene om at kjøtt, kolesterol, mettet fett, etc er helseskadelig, at det finnes livsfarlige bakterier i upasteurisert melk som kaldkveler deg straks du ser en annen vei, salmoneller og andre sneller i rå eggeplommer/egg generelt, og liknende. Her finnes det imidlertid mye vitenskap som motbeviser disse mytene, og også historisk dokumentasjon fra størsteparten av verden med tanke på at det er snakk om et tradisjonelt kosthold som har vært rimelig identisk i mange kulturer." Sitat: PirkePetter, 16.05.2012 kl. 20.42.

"Hovedfokuset når det gjelder ekte tradisjonskost er ikke på gjæret eller bløtlagt mat, men på animalske matemner. Dette fordi ingen vegetabilske matemner slår animalske hva gjelder næringsinnhold. Og jo mindre varmebehandlede disse er, som i helt rå (carpaccio, tartar, ceviche, etc) eller spekede, tørkede, røykte, gravede, etc varianter, desto mer næringsrike og også lettere fordøyelige er de." Sitat: PirkePetter, 28.02.2013 kl. 20.26.

Vegetabilske matemner:
"For å få tilsvarende næring som fra en enkelt biff trenger man opptil fler ekilo av enkelte vegetabilske matemner. Og selv om man spiste et tonn slike matemner til dagen ville man uansett ikke få i seg en rekke næringsstoffer som kun finnes i animalske matemner. Også her blir folket manipulert av en rekke løgner angående næringsnivåer i vegetanilske matemner. Eksempler er bløffen om at karotener omdannes til vitamin A, at det finnes vitamin D eller B12 i vegetabilske matemner som mennesker kan fordøye, at proteriner i vegetabilske matemner er det samme som proteiner i animalske matemner, at flavonoider og fenoler og fytoøstrogener har positiv antioksidantvirkning eller hormonregulerende virkning (når mye forskning viser at dette er helseskadelig i mange tilfeller), og ikke blokkerer en rekke enzymsystemer og funksjoner i kroppen, utover å skade genene (fremme abnorm celledannelse/kreft), m.m. Jeg har allerede skrevet mye om dette tidligere, og i tillegg kommer antinæringsstoffer og naturlige substanser i vegetabilske matemner med forskjellig grad av ”giftvirkning” i menneskekroppen." Sitat: PirkePetter, 19. august 2013 kl. 18.33.

"Jeg pleier å anbefale koking og steking av de fleste vegetabilske matemner for å bryte ned fibre og frigjøre næringsstoffer fra disse, samt for å redusere eventuelle antinæringsstoffer eller substanser med ulik grad av "giftvirkning" i kroppen. For korn, frø, nøtter og belgfrukters del anbefales bløtlegging for reduksjon av antinæringsstoffer, eller melkesyregjæring eller bløtlegging i syre for å nøytralisere gluten for dem som har redusert magesyreproduksjon og/eller betennelse i tynntarmen." Sitat: PirkePetter, 6. desember 2013 kl. 16.20.

"..vegetabilske matemner er helt ok helsemessig sett når de er riktig tilberedt. Hvilket vil si på tradisjonelt vis, via bløtlegging, gjæring, melkesyregjæring, spiring så vel som varmebehandling. Da næringsstoffer i vegetabilske matemner er bundet i ofte svært lange og ufordøyelige molekylkjeder som fiber og stivelse, eller med antinæringsstoffer, er koking eller steking som regel nødvendig for å frigjøre næringsstoffer slik at disse blir tilgjengelige for kroppen, så vel som for å nøytralisere eventuelle skadestoffer, antinæringsstoffer inkludert." Sitat: PirkePetter, 15.03.2012 kl. 06.16.

"Ser man på tradisjonelle matkulturer verden over finner man som regel veldig lite rå vegetabilsk mat, og mye kokte, stekte og/eller gjærede/melkesyregjærede så vel som bløtlagte produkter. 2 eksempler som just nu hoppet inn i knollen min er de nordamerikanske indianernes mange timer lange varmebehandling av jordskokker for å gjøre dem fordøyelige, samt for å unngå det kroppslige opphavet til det vanlige engelske navnet for jordskokker, fartichokes. På samme måte koker fremdeles russere på landsbygda den dag i dag kål hele dagen for å gjøre dem fordøyelige, nøytralisere helt eller delvis substanser som blokkerer jordopptaket i skjoldbruskkjertelen (goitrogener), samt for å unngå samme luftige problemstilling som nevnt ovenfor. Råkost/raw food er et helt ukjent begrep for slike kulturer, om man da ikke tenker animalske matemner, som gjerne spises rå, eller speket, tørket, raket, gravet, kaldrøykt, m.m som er å regne som rå da disse ikke har vært utsatt for varmepåvirkning av noe slag" Sitat: PirkePetter, 15.03.2012 kl. 06.16.

"Nok en grunn til at jeg unngår grønnsaker og frukt til spedbarn er det faktum at mange flavonoider og isoflavoner i grønnsaker, frukt og urter/planter blokkerer amylaseaktiviteten i spyttet og amylaseroduksjonen i bukspyttkjertelen. Eksempler er luteolin, myricetin, quercetin, kaempferol, fisetin, naringin, apigenin, hesperitin, daidzein (soya), genistein (soya), cyanidin, etc. Også fenoler i grønnsaker og planter, etc er kjent for å kunne gi en rekke helseproblemer (hovedsaklig mage-tarmproblemer) og også psykiske problemer og/eller mye gråt og humørsvingninger i småbarn. Skjønt dette er nok pga at de mangler magnesium for å danne enzymet fenol-sulfotransferase, som avgifter fenoler" Sitat: PirkePetter, 24.01.2013 kl. 01.17.

"Et kosthold bestående av karbohydrater/frukt og grønt, og hvitt kjøtt aller nådigst, er for svært mange en garanti for helseproblemer og fedme, slik at å tvinge barna til å trimme mer, uten å støtte barnekroppen med økt næring raskt kan føre til enda mer alvorlige helseproblemer, og i verste fall hjertestopp. At årsaken til at vi er fetere i dag enn for 10-20 år siden skyldes inaktivitet og at vi spiser mer kalorier er også bare tull og tøys, da faktiske og dokumenterte årsaker til fedme er f.eks et karbohydratbasert kosthold (ikke kalori, men karbohydrat), et grønnsaksutvalg som domineres av grønnsaker fra korsblomstfamilien (alle kålarter, dvs familien brassica), da substanser i disse (goitrogener) blokkerer jodopptaket, og dermed hormondannelsen i skjoldbruskkjertelen, MSG (blokkerer skjoldbruskkjertelfunksjonen, og får oss til å spise mer enn vi har behov for), soyasubstanser i nesten all mat (blokkerer skjoldbruskkjertelfunksjonen), planteoljer (blokkerer skjoldbruskkjertelfunksjonen), transfett (blokkerer skjoldbruskkjertelfunksjonen), næringsfattig, kjemisk dyrket mat som ikke inneholder næringsstoffer kroppen/skjoldbruskkjertelen trenger for å holde stoffskiftet høyt, og som cellene trenger for at mitokondriene skal kunne produsere energi til å drive cellene/organene, sprøytegiftrester i mat som bl.a blokkerer skjoldbruskkjertelens funksjon, bruk av fluor, vaksiner, antibiotika, etc, og nedsatt magesyreproduksjon og/eller tarmskader som reduserer næringsopptaket, m.m." Sitat: PirkePetter, 11. juli 2012 kl. 22.28.

"..folinsyre/folat, som det finnes mye av i frukt og grønt, maskerer mangelsymptomer i blodet som ellers ville avsløre mangel på vitamin B12. Folinsyre og B12 trenger hverandre for å fungere som de skal i kroppen, og mangel på det ene saboterer funksjonen til det andre. Når folinsyre konsumeres via frukt og grønt kan man ha omfattende degenerasjon av nervesystemet i mange år pga mangel på vitamin B12, uten at mangel vises i blodet " Sitat: PirkePetter, 11. desember 2012 kl. 07.09.

"Det er fakisk lite mineraler i alger hva gjelder næringsverdi, men mange sporstoffer i mikromengder. Imidlertid inneholder en del tang og tare også alginater eller karragen, som akkurat som fytinsyre i korn, frø, nøtter og bønner binder en rekke mineraler og gjør dem utilgjengelige for kroppen. Så om tang og tare skal kunne brukes som kosttilskudd så må det enten varmebehandles, bløtlegges i væske med f.eks eddik i, eller melkesyregjæres." Sitat: PirkePetter, 27. april 2013 kl. 01.13.

"Det samme gjelder kosttilskuddet bipollen, som akkurat som grønnalger og brunalger (tang/tare), promoteres for sitt tilsynelatende høye næringsinnhold, men som inneholder ganske mye fytinsyre som binder en god del mineraler og blokkerer protein og sukkerfordøyelsen i mage-tarm. Tradisjonelt har derfor bipollen blitt gjæret til alkoholiske drikker, eller melkesyregjæret før konsum, og selv bier spiser aldri bipollen før dette er melkesyregjæret av biene selv til bibrød. Bier som blir foret med fersk bipollen slik dette selges i helsekosten dør etter få dager." Sitat: PirkePetter, 27. april 2013 kl. 01.13.

"At et matemne inneholder næringsstoffer er derfor ikke synonymt med at disse næringsstoffene kan fordøyes og utnyttes av kroppen." Sitat: PirkePetter, 27. april 2013 kl. 01.13.

"Det er høyere nivåer av magnesium i enkelte vegetabilske matvekster, men dette er mindre tilgjengelig for kroppen/vanskeligere å ta opp enn magnesium i animalske matemner." Sitat: PirkePetter, 08.12.2012 kl. 00.22.

"..mitt syn på vegetabilske matemner, hvilket er at de utkonkurreres av animalske matemner hva gjelder næringsinnhold. Jeg anbefaler derfor aldri førstnevnte matemner som kilde til næring, da det som regel er motsatt, at slike matemner forstyrrer opptaket av næringsstoffer fra animalske matemner." Sitat: PirkePetter, 13. august 2013 kl. 16.09.

"Jeg er ikke opptatt av best mulig næringsopptak fra grønnsaker, men snarere at grønnsakene tilberedes på en slik måte at de ikke binder næringsstoffer eller blokkerer næringsopptak fra animalske matemner du spiser samtidig. Skjønt varmebehandling frigjør flere næringsstoffer i grønnsaker fra sine bindinger til f.eks fiber, slik at de blir lettere tilgjengelige for opptak." Sitat: PirkePetter, 20. juni 2013 kl. 02.03.

"Frukt og grønnsaker; fiber og pektin, samt antinæringsstoffer er en faktor som gjør at jeg anbefaler slike matemner som tilbehør, og gjerne ikke til alle måltider." Sitat: PirkePetter, 10. februar 2014 kl. 20.46.

"Salatblader avhenger av om de inkluderer tungemtaller fra kjemisk gjødsel og sprøyetgiftrester eller ikke. Stadig flere salater som impoteres fra utlandet er også genmodifisert, da Monsanto kjøper opp frøfirmaer over hele verden og tukler emd frø som brukes til å dyrke kommersielle grønnsaker, etc" Sitat: PirkePetter, 11. august 2013 kl. 03.43.

"Salat (selve planten) inneholder også et naturlig giftstoff (i svært små mengder; den ville varianten har mer) som bl.a har hemmende virkning på tarmbevegelsene, slik at denne bør unngåes om du har mage-tarmproblemer" Sitat: PirkePetter, 11. august 2013 kl. 03.43.

"Salater bidrar med omtrent null næringsstoffer og kun vann, og er magefyll heller enn næring." Sitat: PirkePetter, 11. august 2013 kl. 03.43.

"Jo mindre grønnsaker, desto mindre sannsynlighet for næringstap,.." Sitat: PirkePetter, 7. februar 2014 kl. 14.44.

Når man er frisk - eller har spist seg frisk:
"Først når man er helt frisk og velernært går det helt fint å nå og da spise slike grønnsaker, samt grønnsaker og planter som inneholder antinæringsstoffer som bl.a oksalsyre, eller fiber/cellulose, etc som binder næringsstoffer. Matemner som inneholder fytinsyre anbefales imidlertid overhodet ikke da fytinsyren ikke bare binder mineraler, noe man lett kunne ha oppveid via næringsrikt kosthold, men også stopper fordøyelsen av proteiner (blokkerer pepsin i magesekken og proteaser i tynntarmen) og karbohydrater (blokkerer amylase i munnen så vel som i tynntarmen)." Sitat: PirkePetter, 26. mai 2013 kl. 04.09.

"Hvor lang tid man kan beregne helbred på er alt for individuelt til at det finnes noen målestokk, og kommer også an på hvor mye man satser selv, samt hvor raskt man tar opp næringsstoffer. Og ikke minst hvor godt man klarer å unngå faktorer i kostholdet som blokkerer magesyreproduksjonen eller skaper og/eller opprettholder betennelser i tarmen. Her er planteoljer og soyasubstanser verre enn gluten, og antinæringsstoffer, særlig fytinsyre, i korn, frø, nøtter og belgfrukter også verre enn gluten så vel som kasein fra pasteurisert melk. Involvert er også hvorvidt det er mikroorganismevekst i magesekken som først må vekk, samt omfanget av betennelse i tarmen. Hvorvidt tarmen er normal i form eller den f.eks har utposninger/divertikulitt, brokk, har normale bevegelser/peristaltikk, etc spiller også inn, så vel som graden av manglende magesyreproduksjon (om det er snakk om hypoklorhydri/nedsatt produksjon eller aklorhydri/fullstendig stopp i produksjon). Kroppen starter umiddelbart å oppjustere seg selv når den får de næringsstoffer den trenger, slik at helbredsprosessen starter med en gang." Sitat: PirkePetter, 07.12.2012 kl. 00.08.

"Når jeg anbefaler lite grønnsaker til andre så er det på grunnlag av at de er syke/har næringsmangel og/eller kjemikaliebelastning, og i svært mange tilfeller også mage-tarmproblemer og forstyrret tarmflora. I slike situasjoner bidrar plantekost lite helsemessig, og gjerne heller gjør tingene verre gjennom å forstyrre fordøyelsen eller binde næringsstoffer, etc." Sitat: PirkePetter, 27. mai 2013 kl. 00.06.

"Unngår du å spise mye av matemner rike på fiber eller pektin går det meste av grønnsaker. Har du hypotyreose bør matvekster i korsblomstfamilien unngås annet enn nå og da." Sitat: PirkePetter, 4. februar 2014 kl. 18.50.

"Råkost og vegansk mat er drepen for både skjoldbruskkjertelen som resten av kroppen din, og anbefales ikke om du vil bli både bli helt frisk og fortsette å være det." Sitat: PirkePetter, 26. mai 2013 kl. 04.09.

"Jeg anbefaler grønnsaker med minimalt med fiber inntil du er frisk, slik at f.eks hvit ris, poteter og krydderurter og bladgrønnsaker er å foretrekke fremfor røtgrønnsaker. Husk å alltid spise animalske proteiner sammen med enhver form for karbohydratkilder, slik at kroppen produserer magesyre til å fordøye det du spiser eller drikker. Juice er derfor kun lurt sammen med protein, for å unngå blodsukkerproblemer." Sitat: PirkePetter, 22. mars 2014 kl. 03.20.

The Nourishing Gourmet, Simple Herb Garlic Butter

Antinæringsstoffer, og saboterende substanser i plantekost:
"Substanser som fiber, stivelse, fytinsyre, oksalsyre, såpestoffer og garvestoffer, samt enzymhemmere bidrar negativt til næringsopptak, og dermed til helsa, slik at matemner som inneholder disse substansene er best utelatt fra kosten, eller i alle tilfeller skikkelig tilberedt, inntil man er frisk. Har man normal magesyreproduksjon, og normal enzymproduksjon i tarmen, samt normal bakterie og soppflora, så slipper man unna konsum av ovennevnte substanser (fytinsyre unntatt) så lenge man ellers har et næringrikt kosthold. Et friskt fordøyelsesystem inneholder f.eks bakterieproduserte enzymer som bryter ned både gluten, kasein og oksalsyre, og normal magesyreproduksjon gir normal fordøyelse av gluten og kasein. Et næringsrikt kosthold beskytter mot de fleste ovennevnte substanser, og som eksempel så forhindrer tilstrekkelig med kalsium og magnesium oksalsyre fra å bli tatt opp i kroppen, hvor dette videre kan bl.a lage problemer i nyrene. Du mister da alt eller noe av disse mineralene (fra måltidet), men er samtidig beskyttet mot at oksalsyren lager krøll i kroppen." Sitat: PirkePetter, 27. mai 2013 kl. 00.10.

"..disse substansene heter antinæringsstoffer når det dreier seg om menneskemat og antibeitestoffer når det er snakk om substanser i planter, etc på beitemarka eller i husdyrfor" Sitat: PirkePetter, 19.04.2012 kl. 17.39.

"Kostholdet kan også inneholde faktorer som blokkerer opptak og utnyttelse av nevnte næringsstoffer, så som fiber, antinæringsstoffer i korn, frø, nøtter, belgfrukter, soya og soyasubstanser, planteoljer, inkludert enumettet fett (olivenolje, mandelolje, etc), fosforsyre/fosfat, tungmetaller, eller ymse medikamenter." Sitat: PirkePetter, 27.02.2013 kl. 22.59.

"Desverre så er det antinæringsstoffer i de fleste korn og frø, selv pseudokorn/frø. Slik at markedsføringen av quinoa, amaranther og andre pseudofrø eller korn som mye sunnere enn korn, eller som alternativer til korn egentlig er basert på løgner og halvsannheter." Sitat: PirkePetter, 17.12.2012 kl. 01.20.

"Garvestoffer, såpestoffer, fytinsyre og enzymhemmere i både korn, og disse pseudokornene/frøene blokkerer pepsinaktiviteten i magesekken (fytinsyre og protease/trypsinhemmere), slik at proteiner, gluten og kasein inkludert, ikke blir for-fordøyd i magesekken = betennelser i tynntarmen og redusert næringsopptak og ymse former for såkalte allegier og intoleranser via tarmlekkasje og et hyperaktivt immunsystem." Sitat: PirkePetter, 17.12.2012 kl. 01.20.

"Samtlige substanser skader tarmslimhinnene på forskjellige måter, og korn inneholder i tillegg fiber som bidrar til økt irritasjon/betennelse i tarmslimhinnene = redusert næringsopptak og ymse former for såkalte allegier og intoleranser via tarmlekkasje og et hyperaktivt immunsystem." Sitat: PirkePetter, 17.12.2012 kl. 01.20.

Korsblomstfamilien:
"Matemner fra korsblomstfamilien har få, om noen reelle helsefordeler. Det aller meste av forskning som har vært gjort på disse matemnene har vært gjort på isolerte substanser, og alle resultater hvor man klart så negative virkninger av disse substansene, har konsekvent blitt utelatt fra mediaomtale av slike matemner." Sitat: PirkePetter, 29. desember 2016 kl. 16.41.

"Dessuten tar ingen forsøk i betraktning fiber og antinæringsstoffers virkninger på kroppens kjemi, slik at vitenskapen bak de tilsynelatende positive helsegenskapene ved konsum av matemner i korsblomstfamilien er bløffvitenskap." Sitat: PirkePetter, 29. desember 2016 kl. 16.41.

"Grønnsaker i korsblomsfamilien, dvs kålsorter, m, m, bør ikke spises mer enn et par ganger i uka om man vil unngå problemer med skjoldbruskkjertelen/stoffskiftet." Sitat: PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.

"Grønnkål er ok nå og da, men ikke på dagolig basis pga virkningen på bl.a skjoldbruskkjertelen. Har du normalt stoffskifte og jod og selennivå i kroppen skal du ikke ha problemer med kålarter, skjønt du kan få det fra sprøytegiftrestene og tungmetallene fra både kjemisk gjødsel så vel som dem som tas opp av planter og matvekster når jorda er utarmet på mineraler." Sitat: PirkePetter, 18.august 2013 kl. 14.09.

"Surkål går helt fint så lenge det ikke er hver dag, og så lenge du ikke har problemer med skjoldbruskkjertelen." Sitat: PirkePetter, 23. juni 2013 kl. 12.00.

"Kun mennesker med hypotyreose eller binyreproblemer, hvilket bl.a innebærer ME, bør unngå for mye kålarter, og hva gjelder fiber og pektin så går disse nå og da så lenge grønnsakene er godt kokte, og man ellers har et næringsrikt kosthold." Sitat: PirkePetter, 7. februar 2014 kl. 14.44.

Beter:
"Beter er i korsblomstfamilien, og er best å unngå for dem med hypotyreose eller ME/kronisk tretthet og/eller fibromyalgi, inntil de er friske." Sitat: PirkePetter, 13. august 2013 kl. 16.09.

"Plakk i blodårene finnes ikke, og er en myte fra legemiddelindustrien, basert på sludderet om kolesterol som sykdomsårsak. Ergo null gevinst i rødbeter for noe som helst, og det er en bløff at nitrat i rødbeter og andre grønnsaker omdannes til nitritt oksid, da kun kroppens egen nitrat omdannes til denne substansen. Syntetisk nitrat fra bl.a kjemisk gjødsel gjør ikke. Dette er bare en smart måte å snu folkets fokus på nitrat i matemner som helseskadelig til helsevennlig, slik at industrien kan fortsette å spy ut kjemikalier og kjemisk gjødsel i miljøet. Og nå med folkets velsignelse" Sitat: PirkePetter, 26. oktober 2016 kl. 07.59.

"Rødbetekvass er helt ok, men selv mange titalls liter kvass til dagen gir ikke like mye næringsstoffer som et eneste glass surmelk eller kefir" Sitat: PirkePetter, 26. oktober 2016 kl. 07.59.

Goitrogener:
"Angående brokkolli så er det som med andre kålsorter, at innholdet av enkelte goitrogener øker ved koking eller steking, slik at selv lengre koking ikke er nok. Hvilket er hvorfor kål normalt har blitt melkesyregjæret videre etter koking. Med dette i tankene, samt at flere av de goitrogene substansene lekker ut i kokevannet, så er det viktig å ikke bruke kokevannet. Skjønt om du har normalt stoffskifte og skjoldbruskkjertelfunksjon så går grønnsaker i korsblomstfamilien helt fint nå og da." Sitat: PirkePetter, 12.august 2013 kl. 13.57.

"Ut fra kostholdet du beskriver har du fått i deg mye goitrogener fra grønnsaker i korsblomstfamilien, og som blokkerer jodopptaket i skjoldbruskkjertelen. Videre er det sannsynlig at du har lave nivåer av vitamin B12, som du kun finner i animalske matemner." Sitat: PirkePetter, 19. mai 2013 kl. 23.51.

"Logikken ved bruk av tang er at den inneholder jod. Men jod for hypotyreose er kun nødvendig om man mangler jod i kosten, eller spiser mye grønnsaker fra korsblomstfamilien, som inneholder substanser (goitrogener) som blokkerer jodopptaket i skjoldbruskkjertelen." Sitat: PirkePetter, 15. mai 2013 kl. 18.00.

"Kålarter går helt fint i kosten nå og da så lenge du ellers har et næringsrikt kosthold, og normal skjoldbruskkjertelfunksjon. jeg vil anta også ved hypotyreose, da goitrogener blokkerer jodopptaket i skjoldbruskkjertelen, men kun i måltidet disse finnes i. " Sitat: PirkePetter, 9. november 2013 kl. 17.13.

"I Russland og andre slaviske land kokes kål fra 3 til 7-8 timer. Da er en del av goitrogenene nøytralisert, men ikke alle." Sitat: PirkePetter, 9. november 2013 kl. 17.13.

"Søtpoteter er helt ok nå og da, men ikke hver dag all den tid de inneholder substanser, tiocyanater (goitrogener), som blokkerer jodopptaket i skjoldbruskkjertelen. Søtpoteter kan derfor fremme hypotyreose ved hyppig konsum." Sitat: PirkePetter, 4. desember 2013 kl. 02.46.

Holistic Squid, Phytic Acid - The Bane of Grains

Korn, Frø, Nøtter, Bønner og Linser - Bløtlegging og Syrning:
"Brød er ment som tilbehør til næringsrik, animalsk mat, slik man spiste brød før i tiden. Dvs med tykke skiver ost, eller surmelk som drikke, eller spekemat som f.eks fenalår, spekeskinke, tørket hjerte, hel spekesild eller makrell, boknet fisk, eller mølje, ostepålegg som f.eks prim, gem, m.m. Og ikke minst så tykke lag med smør på skivene at man kunne se tannmerker i smøret etter hver munnfull." Sitat: PirkePetter, 1. desember 2013 kl. 03.33.

"Er brødet langtidshevet og bløtlagt i syrlig miljø er det å regne som en form for surdeig, da væske og syre aktiverer bakterier som produserer enzymer som omdanner sukkere til organiske syrer, samt inaktiverer fytinsyre og frigjør mineralene bundet til denne." Sitat: PirkePetter, 27.09.2012 kl. 23.33.

"Korn har ikke vært en vanlig bestanddel av det norske folkets kosthold i stor grad, og de fleste, eller i alle fall mange, mente at korn ikke var menneskemat, men dyrefor til langt opp i 1800-tallet. Jeg har inntrykk av at konsum av korn/brød var vanligere i byer enn på bygda, og byer hadde ofte bakere som solgte korn og brød. Mange moderne bøker om tradisjonskosthold er overfokusert på kornretter, men slike er enten skrevet av mennesker som ikke har sjekket historiske data skikkelig, eller de jobber for landbruksindustrien for å opprettholde myten om korn som den historiske livets stav." Sitat: PirkePetter, 11.10.2012 kl. 13.32.

"Jeg kjenner til at det ble brukt en del brød blant vikingene, antakelig basert på importert korn, samt at de sies å ha oppfunnet pizza, som de kallte brauddiskar, men hovedkilder til næringstoffer var melk og melkeprodukter, samt animalske matemner. Temperaturer har nok ikke spillt en stor rolle i melkebehandlingen, da man brukte vedovner eller bål, som gjorde temperaturregulering vanskelig. Senere kilder viser bløtlegging og/eller gjæring, og langtidsheving av brød, ofte over flere døgn, og alle kornretter ble bløtlagt og behandlet med sur myse eller kjernemelk i løpet av bløtleggingen og/eller under koking." Sitat: PirkePetter, 11.10.2012 kl. 13.32.

"Tilberedningsmetoder har forsvunnet etter hvert som kunnskapen om dem, og hvorfor man brukte dem, har gått tapt. Og også samtidig med at industrien overtok mye av matlaginga. Bøker jeg har fra før krigen viser at man kjente til bløtlegging og gjæring av korn, mens nyere versjoner av de samme bøkene har fått denne informasjonen fjernet." Sitat: PirkePetter, 11.10.2012 kl. 13.32.

"Havregrøt basert på eldre havresorter, sammen med rikelig med smør, melk/melkeprodukt, gelatin/kraft eller annen animalsk mat gir et fullverdig måltid næringsmessig sett som er spesielt viktig for barn i vekst. Og da forutsetter jeg at havren er bløtlagt og/eller gjæret eller spiret, slik at alle næringsstoffer er frigjort fra sine bindinger og også slik at antinæringsstoffer ikke stopper proteinfordøyelsen eller opptaket av andre næringsstoffer, og/eller forårsaker betennelser og skader i tarmen, som også reduserer næringsopptaket. Havregrøt i seg selv har aldri vært en del av det tradisjonelle kostholdet i noen kulturer verden over, men alltid som del av et måltid som inkluderte melk/melkeprodukter eller animalske matemner av noe slag. Og gjerne kryderurter også, som f.eks kardemomme, kanel, kløver, etc som også balanserer både blodsukkeret og insulinresponsen på flere måter." Sitat: PirkePetter, 08.04.2012 kl. 14.37.

"Hva gjelder korn, selv korn som er riktig tilberedt, så anbefaler jeg kun til mennesker med mage-tarmprolemer å unngå korn inntil de er friske. Korn bidrar lite med næring, men gir variasjon i kosten så lenge man husker på å spise sammen med noe animalsk." Sitat: PirkePetter, 4. februar 2014 kl. 18.50.

"Når man må gjøre det samme med pseudokorn/frø som med korn, frø, nøtter og belgfrukter for å gjøre dem spiselige og uskadeliggjøre dem faller liksom hele poenget med dem bort. At de ikke inneholder gluten er meningsløst da de samme substansene i både korn og pseudokorn/frø forhindrer at glutenet blir for-fordøyd i magesekken, slik at det ikke forårsaker helseproblemer i tynntarmen. Nøkkelen til såkalt glutenintoleranse, cøliaki og andre tarmproblemer hvor gluten er involvert ligger dermed i for-fordøying via magesyre/pepsinaktivitet, og/eller i tradisjonell forbehandling matemnene." Sitat: PirkePetter, 17.12.2012 kl. 01.20.

"Kokosnøtter inneholder så lite fytinsyre at de ikke trenger å bløtlegges, mens for mandlers del bør de bløtlegges i vann med litt salt i for å aktivere enzymene som nøytraliserer enzymhemmerne i dem. Nøtter inneholder generelt lite fytinsyre, og mer enzymhemmere, og skal derfor ikke bløtlegges i syre som korn. Syren er da for å aktivere fytase, som nøytraliserer fytinsyren. Sitat: PirkePetter, 21.12.2012 kl. 00.01.

"Bløtleggingstiden avhenger av hvilket matemne du bløtlegger, og for korn, frø og nøtters del er det minimum 7 timer til 24 timer. belgfrukter har bedre av fra 24 timer til flere dager." Sitat: PirkePetter, 18.12.2012 kl. 04.46.

"Grunnen til innholdet av enzymhemmere og fytinsyre med mer er for å forhindre at korn/frø/nøtter/belgfrukter spirer før optimale betingelser er tilstede. En av disse er fuktighet, hvilket er opphavet til logikken bak bløtlegging og gjæring." Sitat: PirkePetter, 19.04.2012 kl. 17.39.

"Gluten påvirkes ikke av bløtlegging, og heller ikke karbohydrater. Da må du gjære deigen." Sitat: PirkePetter, 6. april 2013 kl. 20.51. Les mer om glutenproblematikk HER.

Litt om bløtlegging, tørking og antinæringsstoffer.
The Healthy Home Economist, Why You Must Soak Beans Befor Cooking.
The Healthy Home Economist, Soaking Lentils.
Weston A. Price Foundation, Be Kind to Your Grains...
Nourished Kitchen, Soaking Grains, Nuts, Legumes.

Surdeigsbrød med Kraft

Soya:
"At fytinsyre og proteasehemmere har visse teoretiske/ikke dokumenterte, positive helsegenskaper forandrer ikke at fytinsyre og proteasehemmere er gjennomdokumentert helseskadelige. Især i kombinasjon med måltider, all den tid fytinsyre blokkerer alle fordøyelsesenzymer og binder en lang rekke næringsstoffer, og proteasehemmere blokkerer proteinfordøyende enzymer. Inkludert da pepsin. Ergo er soya svært helseskadelig bare på dette grunnlaget alene, og inkluderer vi andre enzymhemmere, garvesyrer, såpestoffer, xenoøstrogenene, det høye mangan, fluor og aluminiuminnholdet i soya dyrket med kjemisk gjødsel, og diverse substanser som går under fellesbetegnelsen soyatoksiner, inkludert lysinoalanin dannet under industriell behandling, så er der ingen tvil om at ugjæret soya er svært helseskadelig." Sitat: PirkePetter, 22. februar 2015 kl. 18.06.

"Hva er nest beste alternativ? Generelt kutte melk helt og satse på å få tak i upasteurisert ost og smør? Nest beste alternativ er vanlig melk. Både økokyr som vanlige kyr får nøyaktig det samme foret, men hvor dette i førstnevnte ikke skal inneholder sprøytegiftrester. I begge tilfeller er soya den substansen som er mest skadelig for mennesker, slik at selv om rå/fersk melk er sunt, så anbefales slik melk alltid surnet slik at melkesyrebakterier får brutt ned i det minste en del av de problematiske substansene fra soya som er å finne i melka." Sitat: PirkePetter, 18.05.2012 kl. 11.31.

"Både økofor så vel som vanlig for er like helseskadelig for kyrne, da de samme matemner brukes, og som er dokumenterte som helseskadelige ikke bare for kyr, men for alle dyr særlig soya har vært testet på. En av de vanligste skadevirkningene er tarmskader, især i enmagede dyr, men veterinærer dikter da bare opp parasitter som årsak og anbefaler ormekurer eller vaksiner eller avliving, eller omskriver f.eks blødninger i tarmen hos griser til å være "allergi" man kan redusere gjennom å tilmåle nøyaktig mengde soya i foret som er akkurat nok til at grisene ikke får åpenbare skader av det, og slik at produsenten kan slippe unna eventuelle reaksjoner fra dyrevernsmyndigheter." Sitat: PirkePetter, 18.05.2012 kl. 11.31.

"Soyabønner trenger en melkesyregjæringseriode på minimum 2 år for å nøytralisere alle skadestoffer, og jeg kjenner ikke til forskning som viser hvordan soyasubstanser påvirkes i flermagede dyr. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at man finner soyasubstanser i kumelk (og i egg fra høns som får soya i foret), og jeg antar, og understreker antar, at bakterienzymer vil i det minste bryte ned deler av disse substansene ved surning av melk. Her har jeg imidlertid ingen forskning å støtte meg til, men jeg regner med at soyasubstanser i det minste delvis fordøyes i flermagede dyr, slik at disse enklere kan viderefordøyes av bakterienenzymer." Sitat: PirkePetter, 18.05.2012 kl. 18.23.

"Å anbefale f.eks soyasaus for å øke stoffskiftet er bakkvendt all den tid soyasubstanser både øker østrogennivåene i kroppen, og dermed reduserer testosteron og progesteron, øker prolaktin og kortisol, evt adrenalin, samt forstyrrer skjoldbruskkjertelens aktivitet slik at den senker stoffskiftet, ikke øker det." Sitat: PirkePetter, 14. september 2013 kl. 19.20.

Les mer om soya HER.

Fytinsyre:
"Varmepåvirkning bryter ned en del fytinsyre, men ikke alt, så tradisjonelt har matemner som inneholder fytinsyre og andre antinæringsstoffer blitt bløtlagt eller gjæret først og deretter varmebehandlet på noe vis." Sitat: PirkePetter, 14. februar 2012 kl. 18.35.

"Korn, frø, nøtter og belgfrukter inneholder fytinsyre, og må bløtlegges eller gjøres før konsum." Sitat: PirkePetter, 13. oktober 2013 kl. 00.04.

"Korn skal ikke bløtlegges i myse, men vann med litt myse i. Og det går helt fint med myse, men ikke søt eller sur melk, kefir eller yogurt, pga kalsiumet som gjør at fytinsyren ikke nøytraliseres. Sitat: PirkePetter, 6. april 2013 kl. 20.51.

"Det er logisk og sannsynlig at fytinsyre i frøene, samt det som måtte finnes av pektin i bærene, forstyrrer næringsopptaket eller binder næringsstoffer i tarmen. Da er det bedre å lage saft på bærene og heller bruke denne i smoothien." Sitat: PirkePetter, 7. september 2013 kl. 15.08.

"Selen i vegetabilske matemner er bundet til fytinsyre, og trenger bløtlegging for å frigjøres." Sitat: PirkePetter, 12.12.2012 kl. 23.51.

Weston A. Price Foundation, Living With Phytic Acid.
The Nourishing Gourmet, Phytic Acid in Nuts, Seeds, Cocoa and Coconut.
The Nourishing Gourmet, Reducing Phytic Acid in Grains and Legumes.

The Nourishing Gourmet, Phytic Acid in Nuts, Seeds, Cocoa and Coconut.

Fiber:
"Mye fiber, især kornfiber, binder både vitaminer og mineraler i tarmen, og forhindrer opptak, og reduserer også gjenopptaket av kolesterol og andre verdifulle næringsstoffer fra gallen." Sitat: PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.

"Jeg har også info om at fiber reduserer opptaket av protein, opptaket av fett og kolesterol, samt blokkerer kolesterolgjennopptaket (kolesterolresirkuleringen) i tarmen, samt vitaminer og mineraler som bl.a vitamin A, D, E, K2 og flere B vitaminer utover B12, mineraler som fosfor, jern, kalsium, kopper, magnesium, mangan, og sink, samt reduserer testosteronnivåene, m.m." Sitat: PirkePetter, 20. juni 2013 kl. 23.40.

"Rotgrønnsaker inneholder oftest mye fibre, som også binder en god del næringsstoffer i tarmen, og blokkerer opptak. Det er derfor best, fra et helsemessig synspunkt, om ikke kulinarisk, å koke eller steke slike grønnsaker godt. Spiser du allikevel fiberrike rotgrønnsaker, så i det minste fjern skinnet, som ofte er svært fiberrikt." Sitat: PirkePetter, 2. august 2014 kl. 06.23.

"Et fiberrikt kosthold, slik du oppgir å ha hatt, reduserer i tillegg kroppens evne til å gjenoppta B12 fra galle i tynntarmen. Mangel på B12 er en av flere årsaker til hypotyreose." Sitat: PirkePetter, 19. mai 2013 kl. 23.51.

Pektin:
"Pektin er fiber, ikke antinæringsstoff/antibeitestoff som f.eks fytinsyre, oksalsyre, enzymhemmere, garvesyrer, såpestoffer, etc." Sitat: PirkePetter, 28. oktober 2016 kl. 21.25.

"Pektin binder en rekke mineraler, og grabber med seg enda flere i tarmen, inkludert også vitaminer som B12. Samt kolesterol, som kroppen normalt tar opp igjen via galle, men som istedenfor bindes til pektinet og fjernes fra kroppen." Sitat: PirkePetter, 12.august 2013 kl. 13.57.

"Måltider som inkluderer kilder til bl.a vitamin B12 bør ikke inneholde grønnsaker rike på pektin, da pektin binder B12 og forhindrer opptak." Sitat: PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.

"..ser at man frarådes å f.eks spise eple/drikke eplejuice rett etter inntak av rå lever, fordi pektin hindrer opptak av næringsstoffer fra levra. For akkurat lever sin del så er lever den beste kilden til B12, og pektin binder b12 i tarmen. Slik at pektinrik mat ikke bør spises sammen med lever og andre B12 kilder ved mangel. Pektin binder flere mineraler, og andre vitaminer, men dette er ikke et problem så lenge kosten som helhet er næringsrik, samt at man ikke konsumerer pektinrik mat i alle måltider." Sitat: PirkePetter, 13.februar 2014 kl. 23.06.

"Avhengig av hva syltetøyet du spiser er laget av, kan det være pektin i dette, som binder næringsstoffene i smoothien, og forhindrer opptak. Det er spesielt lite lurt å konsumere pektinholdige matemner sammen med matemner rike på vitamin B12, da pektinet binder både B12 fra måltidet, så vel som det B12 kroppens elv resirkulerer via galle, for deretter å gjenoppta for nytt bruk." Sitat: PirkePetter, 2. august 2014 kl. 06.23.

"Jeg har laget en porsjon leverpostei med soltørka tomat (naturell) i, men det var kanskje dumt det? På grunn av fytinsyren. Ikke fytinsyre, som sannsynligvis er i for små mengder i tomatfrøene, især om de har blitt varmet opp også, men snarere pektin, som også binder mineraler. Når det er sagt så dauer du ikke av litt pektin i ny og ne, så kos deg med leverposteien!" Sitat: PirkePetter, 26.mai 2013 kl. 20.42.

"Jeg tviler på at litt pektin i noen agurkskiver utgjør den helt store helsefaren. Spiser du imidlertid agurk med leverpostei på så risikerer du nok å miste en del næringsstoffer, og pektinet kan potensielt også sabotere magesyreproduksjonen din." Sitat: PirkePetter, 11. oktober 2013 kl. 19.10.

"..pektin binder magesyre også, og reduserer dermed både magesyrenivåer og pepsinaktiviteten. Sistnevnte reduserer fordøyelse av proteiner og mineraler." Sitat: PirkePetter, 22.01.2013 kl. 16.29.

"..det er lite pektin i fruktsaft, og særlig om denne ikke inneholder solid masse. Og lar du saften stå litt vil enzymer i saften bryte pektinet ned." Sitat: PirkePetter, 18. mars 2013 kl. 02.58.

"Poteter inneholder ikke pektin, men skallet gjør.." Sitat: PirkePetter, 28. oktober 2016 kl. 22.08.

"Søker du på pectin sources får du info om kilder til pektin." Sitat: PirkePetter, 13. oktober 2013 kl. 00.04.

Melkesyregjæring bryter ned pektin:
"Kun melkesyregjæring reduserer pektininnholdet via enzymer som bakterier og gjærsopper produserer under gjæringsprosessen. Syrer i seg selv bare øker pektinfrigjørelsen fra matemne til væsken matemnet befinner seg i, og det samme gjør koking. Hvilket er hvorfor syrer og varmebehandling er viktig for å få til syltetøy skikkelig." Sitat: PirkePetter, 22.august 2014 kl. 01.03.

"Pektin brytes ned via melkesyregjæring, og frigjøres i større grad av varme, slik at varme ikke påvirker pektin noe videre helsemessig sett." Sitat: PirkePetter, 27.august 2014 kl. 23.44.

"Pektin brytes ikke ned via koking, da den vanlige måten å ta ut pektin fra frukt på til bruk i syltetøy, etc er gjennom å koke frukten i opptil flere timer." Sitat: PirkePetter, 16.mars 2013 kl. 01.05.

"Hvis jeg har ferske tomater/tomatpure oppi vann med myse/eddik/sitron i 7 + timer blir det ok å spise? Kun sur myse fungerer hva gjelder pektin i tomater, da det er bakterienzymer som bryter ned pektinet." Sitat: PirkePetter, 17. februar 2014 kl. 19.28.

"Hei PP- når det gjelder melkesyregjæring av gulerøtter- hvor lenge må de gjæres før de ikke skaper problemer og reduserer næringsopptaket når en spiser de til mat? Når de er myke er alt pektinet brutt ned. Pektinet legger seg da som ei slimliknende hinne over væsken. Salt gjør at pektinet blir hardere, slik at det tar lenger tid før det brytes ned. Fordelen er at gulrøttene er sprø i lengre tid under gjæring, og ulempen er innholdet av pektin." Sitat: PirkePetter, 29.september 2014 kl. 07.25.

"Gulrøtter har et høyt pektininhold, og dette forsvinner ikke, men frigjøres ved koking, uansett hvor lenge." Sitat: PirkePetter, 12.august 2013 kl. 13.57.

"Jeg kjenner ikke til historiske tilberedningsmetoder for gulrøtter annet enn melkesyregjæring." Sitat: PirkePetter, 12.august 2013 kl. 13.57.

Garvesyre:
"Det er en del garvesyrer i brennesle, og i hvit te ingen om jeg husker riktig. Så lenge kostholdet ditt generelt er næringsrikt, og du ikke drikker til måltidene, skal ikke litt garvesyrer by på særlige problemer." Sitat: PirkePetter, 27. august 2014 kl. 23.44.

"Jeg anbefaler i grunnen ingen teer, især ikke vanlige teer, pga bl.a innhold av garvesyrer og koffein, som begge binder en del mineraler. Skal te drikkes bør det være utenom måltider om det ikke er snakk om krydderteer for fordøyelsen. Næringstapet som følge av garvesyrer og/eller koffein i te er ikke enormt, og går helt fint for friske mennesker." Sitat: PirkePetter, 21. juni 2013 kl. 19.55.

"Konsum av teer med garvesyre og/eller koffein vil i følge logikken føre til tap av enkelte mineraler, men om man har litt melk, smør, kokosolje, sitron, honning eller andre substanser som binder mineraler i tarmen og øker opptak er det godt mulig at mineralene ikke bindes til garvesyrene. Hva som er riktig her vet jeg ikke da jeg ikke har sett noe forskning som viser mineralopptak når man samtidig spiser substanser som binder mineraler og fremmer opptak, og substanser som binder mineralene og forhindrer opptak. Nok et problem, som gjør at det uansett er best å drikke te utenom måltidene er at garvesyrer forstyrrer proteinfordøyelse og opptak." Sitat: PirkePetter, 21. juni 2013 kl. 19.55.

Antioksidanter:
"Fenoler og flavonoider, som i mange hundretalls studier tilsynelatende viser enorm helsegevinst (slik at folket kjøper og spiser frukt og grønt, bær, såkalt supermat, m.m) gjennom at disse fungerer som antioksidanter, er dokumentert helseskadelige i veldig mange tilfeller, slik at vi ikke ønsker for mye av slike substanser i kroppen om målet er å bli eller være helt friske og sterke. Polyfenoler inngår også i kategorien antinæringsstoffer, på den måten at mange fenoler binder næringsstoffer i fordøyelsessystemet, og blokkerer opptak av disse." Sitat: PirkePetter, 3. desember 2014 kl. 19.29.

"Fenoler og flavonoider blokkerer f.eks flere fordøyelsesenzymer (deriblant amylase), øker forbruket av magnesium gjennom å øke aktiviteten til enzymene som avgifter disse substansene (sulfotransferaser), blokkerer skjoldbruskkjertelens hormonproduksjon, og øker østrogennivået i kroppen. Flere av disse tilsynelatende så helsefremmende substansene skader også genene og fremmer abnorm celledeling/kreft. Karotener, som lenge har blitt feilaktig promotert som kilder til vitamin A, har i forskning vist seg å faktisk fremme mangel på vitamin A gjennom å fungere som antagonister for vitamin A’s reseptorer." Sitat: PirkePetter, 2. september 2014 kl. 16.58.

"Og en god del frukt og grønt inneholder f.eks fenoler og flavonoider som øker aktiviteten til det magnesiumbaserte enzymet sulfotransferase, slik at personer som har for lave nivåer av magnesium dermed risikerer ytterligere tap av magnesium. De samme substansene blokkerer amylase i munn og tynntarm, slik at man får problemer med å fordøye karbohydrater, hvilket ikke er en god ide for mennesker med mage-tarmproblemer eller følelsesmessige problemer forårsaket av for høy serotoninaktivitet i tarmens nervesystem." Sitat: PirkePetter, 27. mai 2013 kl. 00.06.

"Antioksidanter finner du mest av i innmat, fiskerogn og melke og animalske matemner generelt. Og da snakker jeg om vitaminer og mineraler, kolesterol, etc som virker som antioksidanter, og ikke slike man finner i vegetabilske matemner." Sitat: PirkePetter, 21.12.2012 kl. 00.01.

Hjemmelaget Kaviar

Planteoljer og Umettede fettsyrer:
"Planteoljer i enhver form bør unngåes, da disse blokkerer skjoldbruskkjertelens funksjoner. Dette har vært kjent i mer enn 100 år, da man før i tiden brukte planteoljer til å fete opp husdyr samtidig som man ikke trengte å gi dem mer mat for dette. Næringsmessige årsaker til hypotyreose, så vel som matemner som direkte blokkerer kjertelens funksjoner, har vært kjent i alle fall siden krigen, slik at dette langt fra er en ny tanke," Sitat: PirkePetter, 19. mai 2013 kl. 23.51.

"Utover næringsmangler er planteoljer og transfett en vanlig årsak til det meste av allergier og intoleranser da slike oljer blokkerer syreproduksjonen i magesekken, og dermed stopper ganske mye av næringsopptaket. Svikt i syrebalansen i magesekken forstyrrer hele resten av tarmsystemet. Planteoljer mangedobler også (per)oksideringsreaksjoner i kroppen som skaper ymse betennelsesreaksjoner, inkludert slike som kan diagnostiseres som tarmlekkasje. Mye flerumettet fett/planteoljer slår også ut energiproduksjonen i det meste av kroppens mitokondrier (kraftverkene inni cellene som produserer energi/ATP cellene trenger for å fungere normalt), hvilket i seg selv er en vanlig årsak til bl.a hypotyreose, kronisk tretthetssyndrom og ellers alt du kan tenke deg av såkalte autoimmune sykdommer." Sitat: PirkePetter, 09.04.2012 kl. 16.40.

"Apropos avocado så binder det umettede fettet proteinet i tarmen som vitamin D trenger for opptak i kroppen, slik at det ikke anbefales å bruke avocado sammen med matemner som inneholder vitamin D. Avocadofett er også dokumentert som årsak til åreforkalkning, men da i oljeform/ren form. Avocado sammen med krydder eller f.eks hvitløk har nok ikke denne negative virkningen på blodårene." Sitat: PirkePetter, 24.01.2013 kl. 01.17.

"Olivenolje forhinder opptak av bl.a vitamin A og D, og bør ikke spises sammen med matemner som er rike på disse næringsstoffene, og rapsolje er, uansett om den er dyrket økologisk, et opprinelig genmodifsert produkt fra Monsantos foreldreplanter. Monsanto eier det meste av rapsolje og frøproduksjon i den vestlige verden. Rapsolje blokkerer opptak av mineraler til hjertecellene, og kan fremme hjerteinfarkt. Oliveolje, i betydning konsenttert enumettet fett, er dokumentert årsak til bl.a åreforkalkning. Mao helt motsatt den offentlige propagandaen om at disse oljene er hjertevennlige." Sitat: PirkePetter, 1. desember 2013 kl. 03.33.

"Oliven og olivenolje er ok nå og da, men bør ikke spises sammen med matemner rike på vitaminer som A og D, da olivenolje blokkerer opptaket av disse vitaminene. Det gjør forresten alle planteoljer." Sitat: PirkePetter, 11. august 2013 kl. 03.43.

"På samme måte er rapsfrø som brukes i dyrefor ikke bare opprinnelig genmodifisert, og deretter videredyrket via selektiv avl til dagens rapsfrø som nå har mer enumettet enn flerumettet fett, samt mindre erukasyre som blant mye annet blokkerer hjertets opptak av mineraler det trenger for å fungere. Monsanto er nok en gang eier av alt som dyrkes av rapsfrø på verdensbasis som brukes i dyrefor eller til å lage rapsolje, som selges som hjertevennlig." Sitat: PirkePetter, 10.mars 2012 kl. 01.58.

"Dagens rapsolje har fremdeles nok erukasyre til å forårsake mineralmangel som fremmer hjerteskader og evt infarkt, så å selge denne oljen som hjertevennlig er en svært utspekulert løgn. Nok en grunn til at rapsolje, inkludert alle andre oljer som domineres av enumettet fett (olivenolje inkludert) er hjerteskadelig er fordi enumettet så vel som flerumettet fett blokkerer aktiviteten til et protein i tarmen som trenges for å ta opp vitamin D. En av de mange mangelsymptomene på vitamin D mangel er alle former for hjerte-karskader." Sitat: PirkePetter, 10. mars 2012 kl. 01.59.

"Om rapsolje og rapsfrø skader mennesker og forsøksdyr skader de også husdyr, men til tross for all forskningen som finnes brukes rapsfrø bare mer og mer i industrifor så vel som i kjæledyrfor. I sistnevnte finner man også soya og mais, korn, stivelse, gluten, m.m som intetanende og uvitende dyreiere forer dyra sine med i den tro at dette er bra for dem. Dette er, som industriell foring av husdyr med kraftfor, dyremishandling, da det ikke er noen unnskyldning å ikke vite at maten man gir dyra sine (eller barna sine) er skadelig for dem. I dag finner man all nødvendig informasjon på nettet, og da mener jeg selvfølgelig ikke blogger eller forum, eller Tryneboka, MittRom eller liknende digitale hjernedøde virkeligheter for mennesker som ikke vil ta ansvar for å leve fullt og helt i sin fysiske virkelighet." Sitat: PirkePetter, 10. mars 2012 kl. 01.59.

"Også planteoljer som brukes i dyrefor er gjennomdokumentert å skade dyrene, men brukes allikevel fordi de blant mye annet galt blokkerer jodopptaket i skjoldbruskkjertelen, slik at dyrene legger på seg samtidig som de spiser mindre." Sitat: PirkePetter, 10. mars 2012 kl. 01.59.

"..bør ikke få korn eller kornprodukter som ikke er hjemmelaget, da de fleste brød i butikken også inneholder plantefett som blant mye annet skader tarm, lever og nyrer. Og for rapsolje sin del også hjertet. Alt plantefett skader hjertet, men raps er i særstilling gjennom å også blokkere opptak av livsnødvendige mineraler i hjertecellene." Sitat: PirkePetter, 11. august 2013 kl. 14.10.

"Nyrestein viser mangel på vitaminer som A, B6, C (ikke kjemisk askorbinsyre, men naturlig vitamin C), D og K2, og krom, magnesium, og sink, samt for lite proterin i kosten eller mangefullt opptak av protein i mage-tarmsystemet. Også hyppig konsum av vegetabilske oljer eller ugjæret fiskefett øker dannelsen av kalsiumoksalatbaserte steiner i nyrene. Det samme gjelder hyppig konsum av matemner som inneholder oksalsyre, men kun om man samtidig mangler magnesium da magnesium holder kalsiumoksalatet i løsning slik at dette ikke blir solid og danner stein." Sitat: PirkePetter, 10. april 2013 kl. 21.13.

"Det eneste man kan definere som plakk hva gjelder blodårenes helsetilstand er konsentrert plantefett, som forårsaker betennelser i blodkar, og som kroppen stopper ved hjelp av kroppens sterkeste antioksidant og reparasjonssubstans, nemlig kolesterol." Sitat: PirkePetter, 26. oktober 2016 kl. 07.59.

Melkesyregjæret Hvitløk!

Hvilke vegetabilske matemner kan jeg spise da?
"Jeg spiser det aller meste av karbohydrater, men varierer mye. Jeg foretrekker imidlertid løksorter, persille og grønne krydderurter før det meste av grønnsaker. Poteter, ris og nudler bruker jeg også ofte." Sitat: PirkePetter, 20. mai 2014 kl. 22.03.

"Når det gjelder grønnsaker så bruker jeg gjærede grønnsaker kun som tilbehør, og ellers hva jeg har fra hagen. Jeg spiser det aller meste, men jeg kan dette fordi jeg er frisk, har god fordøyelse og også har et næringsrikt kosthold." Sitat: PirkePetter, 27. mai 2013 kl. 00.06.

"Kokt potet er ok nå og da, akkurat som hvit ris, eller bløtlagte eller gjærede korn og pseudokorn som quinoa, amaranth eller bokhvete, samt brun ris." Sitat: PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.

"Rent hypotetisk burde poteter bli bløtlagt for å nøytralisere det lille som finnes av fytinsyre i dise, men det er mye bedre å heller kose seg med dem på et ellers næringsrikt kosthold. Poteter skaper ingen problemer for blodsukker eller insulinnivåer så lenge kostholdet ellers er rikt på næringsstoffer som kontrollerer disse." Sitat: PirkePetter, 13.01.2013 kl. 12.33.

"Ris spiser jeg selv kun i hvit form, og regner ris som tilbehør og magefyll heller enn som kilde til næring av betydning. Hvit ris inneholder veldig lite fytinsyre, i motsetning til f.eks brun ris, og den risen man har spist i genereasjoner i asiatiske land er hvit, og ikke brun/hel ris. Brun ris som helsefremmende er et moderne fenomen skapt av helsekostindustrien." Sitat: PirkePetter, 14.12.2012 kl. 17.02.

"Jeg mener de fleste kilder til stivelse er helt ok så lenge man ikke har tarmproblemer, og anbefaler heller å unngå mye fiber enn stivelse." Sitat: PirkePetter, 11. september 2013 kl. 22.29.

"Agurk og paprika er ok, ikke spesielt næringsrike, men grei smakvariasjon" Sitat: PirkePetter, 16. juni 2013 kl. 22.58.

"Chili er nei da, pga fiber? Pga pektin ja, men samtidig er chili stimulerende på fordøyelsen og har ellers mange positive helsevirkninger, slik at du ikke dør av å kose deg med sterk mat innimellom. Og melkesyregjærer du chili får du sterk og syrlig nammenam uten fiber." Sitat: PirkePetter, 23. oktober 2016 kl. 22.03.

"Jeg ser ingen vettug grunn for at du ikke skal kunne spise tomater og paprika, utover pektininholdet om du svært gjerne vil ta opp maks næringsstoffer." Sitat: PirkePetter, 23. juni 2013 kl. 12.00.

"Det er ikke næring å snakke om i granskudd, men den er helt ok å drikke. Personer med magnesiummangel, som dermed har for lav aktivitet av enzymet som avgifter salisylater og fenoler, fenol-sulfotransferase, må være obs på eventuelle reaksjoner" Sitat: PirkePetter, 19. januar 2017 kl. 02.24.

"Så lenge du ikke har hypotyreose så går de fleste grønnsaker. De er generelt best kokt eller stekt, men rå nå og da går helt fint så lenge du har normal magesyreproduksjon og spiser grønnsakene sammen med proteiner for å stimulere denne. Og enkelte, som f.eks løksorter, persille, agurk, tomater (inneholder en del pektin), reddik, salater, krydderurter, etc er helt ok rå." Sitat: PirkePetter, 20. juni 2013 kl. 02.03.

"Gul løk/kepaløk (allium cepa), hvitløk (allium sativum), sjalottløk (allium ascalonicum), pipeløk (allium fistulosum), gressløk (allium schoenoprasum), kinesisk gressløk (allium tuberosum), prærieløk (allium cernuum), roseløk (allium carinatum), vill-løk (allium oleraceum), purre (allium porrum), luftløk (allium proliferum), ramsløk (allium ursinum), strandløk (allium vineale), kantløk (allium senescens montanum), nordlansdsløk (allium senescens), skogsløk/bendelløk (allium scorodoprasum), kjempeløk (allium giganteum), perleløk (allium ampeloprasum), potetløk (allium tuberosum), kuleløk (allium scorodoprasum rotundum), m.m er alle løksorter, og helt ok i matlaging rå som varmebehandlet." Sitat: PirkePetter, 22.januar 2017 kl. 18.20.

"Alle løksorter, inkludert hvitløk, og grønne krydderurter (også persille), og poteter og ris er helt ok, og de fleste andre grønnsaker kan spises nå og da så lenge de kokes eller stekes godt, eller eventuelt melkesyregjæres." Sitat: PirkePetter, 8. desember 2016 kl. 19.10.

"Tomater, paprika chili og andre pektinrike matemner går helt fint nå og da, rå som varmebehandlede, så lenge du er frisk og kostholdet som helhet er næringsrikt" Sitat: PirkePetter, 8. desember 2016 kl. 19.10.

Karbohydratkilder i Tradisjonskosten:
"Ris og poteter er helt ok, men rårørsukker i seg selv er for lite, og om ikke kroppen din klarer å omdanne aminosyrer eller fettsyrer til glukose ved behov vil for lave blodsukkernivåer fremme stressreaksjon, hvor spesielt kortisol undertrykker både syntetisk som egenprodusert insulin. Mao kortisolforårsaket diabetes med tiden. Dette vil forverre kjemien i kroppen din. Sukker/karbohydrater beskytter mao mot stresshormonårsak til diabetes." Sitat: PirkePetter, 5. desember 2014 kl. 23.46.

"Karbohydratkilder er hva du foretrekker selv, så lenge det ikke er snakk om matemner med mye fiber eller pektin. Disse går også helt fint nå og da, men ikke til hvert måltid om du vil ta opp maksimalt med næringstoffer fra maten du spiser" Sitat: PirkePetter, 5. februar 2014 kl. 23.47.

"Saft er en ok karbohydratkilde, især blandet f.eks halvparten hver med vann og kefir, surmelk eller myse." Sitat: PirkePetter, 7. februar 2014 kl. 14.44.

"Vil blåbær ha innvirkning på fordøyelsen? Ikke saften av dem, kun selve bærene og frøene i dem." Sitat: PirkePetter, 7. desember 2016 kl. 22.39.

"Uraffinert, i betydning ikke gjennomgått kjemisk bleking, samt filtrering, slik at næringsstoffene er inntakte, er helt ok, og det beste søtningsmiddelet. Lønnesirup, så lenge den er øko, er også helt ok, og for honnings del så kan du bruke så mye du vil så lenge den er kaldslynget/ikke oppvarmet. Det er fritt fruktose, og især syntetisk fruktose i maissirup, etc som er helseskadelig, og ikke fruktose som naturlig del av matemner eller råsukker." Sitat: PirkePetter, 14. mars 2014 kl. 23.51.