Bacondadler - Dadler med Chèvre innpakket i Gourmet Bacon!

Tapas er ikke tapas uten bacondadler! Sånn aller egentlig trenger man ikke en haug med andre tapasretter heller, bacondadler alene holder i massevis. Velger man økologiske dadler, upasteurisert chèvre (som jeg var så heldig å finne på en "Harrytur" i Sverige) og best mulig produsert bacon, så er det mange nytelsespoeng å hente. Smaken er upåklagelig! Søtt og salt er en perfekt kombinasjon! Enkelt å lage og skikkelig snaskens!

Du trenger:

• Økologiske Dadler
• Bacon av God kvalitet (f.eks Tidsporten, Duggurd eller Grøstad)
• Upasteurisert Chevre (eller annen myk ost som f.eks blåmuggost, brie)

Slik gjør du:
Bruk en skarp kniv. Skjær et snitt i hver daddel og pirk ut steinene. Mos osten, og rull sammen til små kuler, eller skjær osten i små biter som vil få plass i dadlene. Fyll dadlene. Legg bacon utover en fjøl. Legg daddelen på den smaleste siden av baconet og rull mot den bredere delen. Plasser på et stekebrett med ubleket bakepapir, med baconskjøten ned. Trykk pakken lett sammen, eller bruk en tannpirker for å holde bacondaddelpakken sammenrullet. Stekes i varmluftsovn på 200 grader i ca 15 min, eller til baconet er sprøstekt.

Baconet jeg har brukt i denne oppskriften er kjøpt gjennom Tidsporten. Baconet er badsturøkt, tørrsaltet med naturlig mineralsalt og er uten nitritt. Fantastisk god smak, og kan virkelig anbefales. I facebookgruppa ble det spurt om baconet produseres av frilandsgris. Christer fra Tidsporten svarte følgende:

"Både ja og nei. Frilandsgris er det ikke, men det er edelgris. Kvaliteten på kjøttet er nok bedre enn det vanlige kjøttet i butikken, men det er ikke utegående gris. Frilandsgris er nok heller ikke fri for kraftfor, men de har tilgang på naturfor når de går ute. Jeg kan kun ta for meg av det matfatet jeg har i Gloppen, og Gloppen Hotell har gode avtaller på leveranser av kjøtt. Etterhvert som jeg får solgt mer og mer svinekjøtt herfra, jo mer makt vil jeg få på selve bondens driftsfilosofi, så for meg er strategien å ta det beste jeg får tak i, og på sikt endre landbruket gjennom salg. Det sier seg selv om jeg og Gloppen Hotell kjøper alle svin han har, så får vi medbestemmerett i foringsfilosofien, men da må vi først ta den makten fra Gilde ved å fremme salg hos oss. Målet mitt er å endre landbruket skritt for skritt, og da må jeg vokse meg stor her i Gloppen slik at bøndene ser til meg, og jeg må handle lokalt også fordi da får jeg spredd budskapet mitt til bonden. Baconet overgår alt bacon jeg har smakt fra frilandsgris, men det er oftest fordi de pumper det opp med saltlake. Produksjonsmetoden, saltet og ekte røyk er mine fremste salgsargumenter, kjøttkvaliteten arbeider jeg med å få bedre men må innfinne meg med det jeg har nå inntil nye og bedre muligheter viser seg."

Bacon fra Tidsporten - Uten nitritt!

Valg av bacon
Skikkelig produsert bacon, uten innsprøytet saltvann og ymse stabilisatorer og konserveringsmiddel kan være vanskelig å finne i butikken. Har man velassorterte butikker i nærheten kan man være heldig å finne produkter fra eksempelvis Grøstad, som skriver følgende på sin hjemmeside:

"Økologisk frilandsgris – ren mat uten kunstige tilsetningsstoffer. Vår filosofi er at grisen skal ha det godt fra fødsel til slakt. Her på Grøstad lever grisene et fullverdig liv med stor grad av frihet. De grynter fritt rundt både ute og inne, og bestemmer selv om de vil ta seg en ettermiddagslur i solen eller gå i skogen og grave etter røtter."

Duggurd selger i sin nettbutikk tørrsaltet økologisk bacon fra Gammelgaarden Lyseklæt, og skriver følgende om gårdens grisehold:

"Griseholdet vårt består av 10 purker med en råne. Dette gir en årlig produksjon på omtrent 200 slaktegriser. Vi bruker flere raser som vi krysser, hoveddelen av grisebesetningen vår er av Landsvin krysset med Hampshire, men også noen Duroc. Grisene går ute hele året, men har isolerte hytter med halm som de bor i. Vi fôrer de med økologisk fôr som vi kjøper fra Felleskjøpet, samt at vi dyrker erter, bygg og hvete som melkesyregjæres for at det skal holde seg. I tillegg har de fri tilgang på gras og det de finner ute på jordet og i skogen. Frilandsgrisproduksjonen er hovedproduksjonen vår og det er herfra vi får flesteparten av våre produkter."

Fristende søtsalte bacondadler til kvelds? :)

Lakrismandler eller Lakrismandelknas - Perfekt for Lakrismonser!

Lakris er som tidligere nevnt min store svakhet når det kommer til godis. Iskrem med lakrissmak er under prøvesmaking, og underveis kom ideen om lakrismandelknas i iskremen. Ferdig bløtlagte, tørkede og opphakkete mandler, med et lett klissete lakristrekk. De ble så gode at jeg brukte samme oppskrift på hele mandler. Lakrismandler kan virkelig anbefales som lørdagssnacks, forutsatt at du er like svak for lakris som meg!

Du trenger:

• 2-3 dl Mandler (ferdig bløtlagt og tørket)
• 0,5 dl Vann
• 0,5 dl Kokossukker
• 3 ts Melasse
• 2 ts Lakrisrotpulver
• 2-3 klyper Mineralsalt
• 1 ss med Smør (usaltet)

TIPS!
HER finner du et tidligere innlegg med informasjon om hvorfor bløtlegging og tørking av nøtter og frø er lurt, og hvordan det enkelt kan gjøres.




Slik gjør du:
Ha alle ingrediensene, utenom mandler, i en tykkbunnet kjele. Sett stekeplaten på 2-4. La småputre til alt kokossukker og lakrisrotpulver er "smeltet". Ha i mandlene. Enten hele mandler eller hakkete. Rør jevnlig i 10-15 min. Når væsken er fordampet og lakrismassen nesten har tyknet til karamell, har du i smøret og rører kontinuerlig til alle mandlene har klumpet seg nesten helt sammen. Fordel mandlene på et stekebrett med ubleket bakepapir og kvern litt salt over. La mandlene avkjøle og deretter gyv løs. Litt klissete, men aiai så godt!

God lørdag :)

Andre bløtlagte og tørkede mandelsnacks favoritter:

• Hjemmelaget lørdagssnacks! Salte mandler - Bløtlagt og tørket!
• Brente søtsalte mandler med kokossukker.

Lettvint Hjemmelaget Kokosmelk av Kokosmasse!

Hjemmelaget kokosmelk er både lettvint og lønnsomt! Ved høyt forbruk kan det fort bli dyrt å kjøpe bokser med ferdig kokosmelk, og ofte dyrere når man helst velger økologisk. Jeg lager endel thai-inspirerte retter, bruker ofte kokosmelk som fløtesubstitutt i ulike oppskrifter, og etter mitt innkjøp av iskremmaskin har det virkelig gått unna. Når jeg kjøper kokosmelk leter jeg etter en som ikke er fettredusert, ikke tilsatt sukker eller andre tilsetningsstoffer. Gjerne med kokosvann istedet for vann. Siden det har seg sånn at kokosmelk er enkelt å lage selv, så hvorfor ikke. Man har kontroll på ingrediensene og det hele er gjort i en håndvending.

Du trenger:

• 5 dl Økologisk Kokosmasse
• 5 dl Vann + 3 dl Vann
• Blender eller Stavmikser
• Nøttemelkpose eller Finmasket sil

Slik gjør du:

1. Kok opp 5 dl vann, nesten til kokepunktet.
2. Ha kokosmassen i en blender.
3. Bruk en blender hvor du lett kan slippe ut damp. Du ønsker å unngå kokosmasse i taket!
4. Hell det varme vannet over kokosmassen i blenderen. La det trekke i rundt 5 min.
5. Legg på lokket og hold på lokket! Vær oppmerksom på den varme dampen.
6. Kjør blenderen på full guffe i et par minutter. Gjerne med litt pulsering nå og da. Hold på lokket underveis!
7. Sil og skvis kokosmasseblandingen i en større bolle, ved hjelp av nøttemelkpose eller sil.
8. Kok opp 3 dl vann, nesten til kokepunktet.
9. Gjenbruk den fuktige kokosmassen og gjenta punktene over.
10. Ha kokosmelken over i en egnet flaske.

Kan brukes umiddelbart til en varmrett, eller fryses ned i isbitformer til senere bruk. Kokosmelken holder seg noen dager i kjøleskap. Når den er romstemperert er den ypperlig til kokoskefir, som forøvrig gir lengre holdbarhet.

Hjemmelaget kokosmelk vil skille seg på samme måte som ferdig kokosmelk på boks. Kokosfløten med høyest fettinnhold ligger på toppen, og "kokosvannet" nederst. Til iskrem og i kaffen bruker jeg bare det øverste fløtelaget. Til supper og gryter bruker jeg alt. Avkjølt "kokosvann" kan brukes som tørstedrikk. Skviset kokosmasse kan du for eksempel bruke til kokosmakroner (kokosmasse, stivpisket eggehvite og rå honning).

Det beste alternativet når det kommer til hjemmelaget kokosmelk er å bruke hele ferske kokosnøtter. I mitt nærområde finnes de som regel bare på butikken rundt juletider. Den aller største utfordringen er uansett å få "tatt knekken" på dem på en god måte. Neste innkjøp blir en kokosnøttdrill. Hel kokosnøtt er altså ikke fullt så lettvint, men mer næringsrik. Får du tak i kokosnøtter hele året kan du følge samme prinsipp som i dette innlegget. Fyll blenderen med kokosmasse, kokosvann og litt varmt vann, og deretter sil og skvis.


Inspirasjon og kilder:

• Healthful Pursuit, Easy Homemade Coconut Milk Using Shredded Coconut.
• Nourished Kitchen, A Tutorial: How to Make Coconut Milk.

Kremet Sorbet av Kefir og Sitron - Nesten som Italiensk Gelato!

Italiensk gelato er en av de bedre iskremvariantene, og denne iskremen ligner veldig. En kremete sitronsorbet som er mer syrlig enn søt. Inspirasjon fant jeg hos Just Making Noise, og jeg har som vanlig brukt mye mindre søtning og endret litt på ingrediensene. Kan lages som ispinner eller som kuleis. Begge deler passer så utrolig godt når man behøver lindrende avkjøling i den übervarme sommersola (som akkurat nå har regnpause).

Du trenger:

• 6 dl Kefir eller Viili eller Surmelk
• 2 stk Eggeplommer.
• 1 stk Sitron
• 1 ts Honning
• 2 ss Kollagenpeptider (gelatin som ikke stivner)
• 1 klype Mineralsalt

Slik gjør du:
Vask sitronen godt. Rasp av "alt" skallet. Del sitronen i to, og skvis ut så mye saft du klarer. Ha sitronsaft og skall i en blender eller foodprosessor sammen med kefir, eggeplommer, honning, kollagenpeptider og mineralsalt. Kjør noen gode runder for å være sikker på å mikse alt godt sammen. Smak! Det kan hende du ønsker mer søtning enn meg.

Iskremmaskin
Hell blandingen i iskremmaskinen og følg din maskins instruksjoner. Når iskremen er ferdig har jeg den over i en egnet beholder, og setter den i fryseren minst 30 min. Da blir det finere kuler. Jeg kjøpte iskremmaskinen HER.




Ispinner
For å lage ispinner går det fint å helle blandingen rett i formene. Da er det en liten risiko for krystaller i isen. Jeg brukte derfor iskremmaskinen, men stilte den inn på halv tid. Isblandingen er tyktflytende når jeg heller den i formene. Ispinnene må stå i fryseren i minst 4 timer.




Uten iskremmaskin
Hvis du ikke har iskremmaskin og ønsker å unngå mest mulig iskrystaller, så er trikset å fryse blandingen i isbitformer eller lignende som blenderen eller foodprosessoren din håndterer. Når du ønsker å servere iskremen, tar du "isbiter" etter behov og kjører på med full guffe i blenderen. Super iskrem - uten iskrystaller.



For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på! Når det gjelder linker til iHerb vil bruk av min rabattkode gi meg noen kroner rabatt på senere iHerb-bestillinger.

Lørdagsgodis av Kombucha Scoby - Probiotisk "Vingummi" for Særinger!

Okei! Jeg vet... Godteri laget av kombucha scoby høres supersært ut! Nå har det seg slik at jeg ofte liker det sære, og gjerne det særeste av det sære! Scobyer hadde hopet seg opp og jeg ramlet tilfeldigvis over DENNE oppskriften. Inspirert og en smule skeptisk gikk jeg i gang, bare med litt mindre sukker involvert. Godis av scoby kan minne om syrlig, seig og litt klissete vingummi, og ble faktisk utrolig godt. Tørr du også å teste?

Du trenger:

• Kombucha Scoby(er)
• Rårørsukker (Sukanat) eller Kokossukker
• Vann
• Dehydrator eller Stekeovn

Slik gjør du:
Skyll/rens scobyene godt, og kutt de opp i mindre biter på rundt 1-2 cm. Har scobyene forskjellig tykkelse bør du kutte de tykkeste på langs. I hovedsak, scobybitene bør være omtrentlig like tykke og lange. Legg scobybiter og rårørsukker lagvis i en glass- eller keramikkbolle. Bruk så mye søtning som du er komfortabel med. Hell over vann til det dekker bitene. (Opprinnelig oppskrift har sukkerlake, med like mengder vann og rårørsukker).

Dekk bollen med et rent klede eller lignende, og fest godt slik at ulumske insekter ikke finner veien til godsakene. La stå å marinere i 12-24 timer. Sil av vannet (bruk det i kombuchahotellet ditt). Fordel bitene utover et dehydratorbrett eller et stekebrett med ubleket bakepapir. Strø over litt rårørsukker.


Dehydrator:
Sett dehydratoren på 45 grader. Mine var klissete gummigodteri-lignende etter rundt 16 timer. Lurt å ta smaksprøver etter rundt 12 timer i dehydratoren. Det er en smakssak når man synes de er ferdige.


Stekeovn:
Sett stekeovnen på laveste mulige temperatur. Ha døren på gløtt under tørkingen. Sjekk konsistens og smak etter rundt 10 timer, og vurder hvor lenge du vil fortsette tørkingen. En typisk stekeovn tørker bitene raskere enn dehydratoren.

Hvis noen synes de ferdige "vingummiene" ligner på stekt steinsopp, så er jeg helt enig. Man må bare ikke tenke på stekt steinsopp når man smaker den første biten :)


Inspirasjon:

• The Cultivated Life, Mother Mother Kombucha and Cultured Candy.

Variant, oppskrift som inkluderer koking av scobybitene:

• Cultures for Health, Kombucha Candy.

Eggesalat med Vårløk og Melkesyregjæret Majones!

Hjemmelaget eggesalat smaker ufattelig mye bedre, er utvilsomt nyttigere og ikke minst billigere enn butikkkjøpte majonessalater. Eggesalat er for mange et juletilbehør, og jeg tipper de fleste søk på google finner sted i desember. Denne trenden har jeg aldri fulgt. Her lages det eggesalat med jevne mellomrom, hele året. Er du ekstra ivrig så scorer du poeng med å lage majonesen selv. Anbefaler også å bruke sellerisalt, min "hemmelige" ingrediens for den perfekte eggesalat. Enkelt, godt og relativt fort gjort!

Du trenger:

• 4 stk Egg, hardkokte og avkjølte.
• 4-5 stilker Vårløk (eller en liten purreløk).
• 1 liten bunt Gressløk.
• 3 ss Favorittmajones (fast konsistens) + 2 ss Rørosrømme, eller 5 ss myk majones.
• 0,5-1 ts Dijon sennep.
• 0,5 ts Sellerisalt.
• Kvernet Pepper.

Slik gjør du:
Kok eggene og avkjøl. Kutt egget opp i små deler. Bruk gjerne en eggedeler, på kryss og på tvers. Ha i en skål. Finhakk vårløk og gressløk, som blandes med eggebitene. Kvern over pepper, og tilsett sellerisalt. Ha i sennep og majones (+ rømme). Bruker jeg "flytende" majones, har jeg ikke i rømme. Hvis majonesen er laget med halvparten faste og halvparten flytende oljer, så blander jeg i rømme for å myke opp konsistensen.

Bland godt! Smak! Kanskje du vil ha mer pepper, sellerisalt, sennep eller vårløk i blandingen. La stå i kjøleskapet i noen timer for å la smakene sette seg. Jeg synes den er best dagen etter. Serveres på nybakt surdeigsbrød eller som tilbehør til grillmaten.

Tips til perfekte hardkokte egg:
Bruk romstempererte egg. Ha lunkent vann i en kjele, legg eggene i, og la eggene være med i oppkoket. Når vannet koker, så skrus varmen ned til 1 eller 2. Bruk lokk. Nøyaktig 9 minutt etter oppkok så er eggene passe hardkokt. Avkjøles med en gang under rennende iskaldt vann. Dette vil gjøre det lettere å få av skallet.

Tar myndighetene feil? Er umettede vegetabilske oljer helseskadelig? Oversettelse av artikkelen: Unsaturated Vegetable Oils: Toxic!

I dette innlegget finner du min oversettelse og forståelse av artikkelen ”Unsaturated Vegetable Oils: Toxic” skrevet av Ray Peat (Ph.D. in Biology from the University of Oregon, with specialization in physiology). Jeg opplever ofte at de mest interessante artiklene om ernæring og helse sjelden er oversatt til norsk. For lettere å finne tilbake til spesifikk informasjon, og for å få en bedre forståelse, oversetter jeg ofte engelskspråklige artikler til eget bruk. I stedet for å ruge på disse oversettelsene, har jeg bestemt meg for å dele noen i bloggen. Jeg er på ingen måte utdannet innen oversettingsfaget, og tar derfor forbehold om misforståelser og feiltolkninger fra min side. Les gjerne den originale artikkelen HER.

Bildet er lånt HER.

Dette er en artikkel fra 2006 hvor Ray Peat svarer på spørsmål om egenskapene til ulike fettsyrer, og forklarer hvorfor og hvordan noen er helseskadelig og andre er helsefremmende. Er usikker på om dette er oppkonstruerte spørsmål, eller om det er reelle spørsmål han har valgt å svare på i en felles artikkel. Uansett, her befinner det seg mye nyttig lærdom, som synes manglende hos myndighetene som styrer med hva som er ”sunt og usunt” for oss. Dette er også artikkelen jeg refererer til i innlegget om hjemmelaget majones.



Jeg stiller likevel noen spørsmål. Ray Peat skriver at fiskeoljer ikke nødvendigvis er bra for oss. Det finner jeg logisk, men ikke hvis han mener det samme om fiskeleveroljer. Jeg savner en differensiering mellom egenskapene til fermenterte fiskeleveroljer og høyprosesserte fiskeleveroljer, og betydningen av inntak av mettet fett samtidig for å kunne ta opp vitamin A og D. I tillegg er jeg usikker på riktigheten av Ray Peats oppfatning av hvilke planteoljer som er mest stabile, for her spriker informasjonen litt. Utover det synes mesteparten av artikkelen å henge på greip, hvert fall ut fra min tilegnede forståelse på nåværende tidspunkt. Ironien er likevel at jo mer man lærer, desto bedre forstår man hvor lite man vet!




Unsaturated Vegetable Oils: Toxic

Glossary

Svikt i immunsystemet kan gi seg utslag på mange måter. AIDS er for eksempel en "ervervet" immundefekt, i stedet for ”medfødt". Stråling og vegetabilske oljer kan forårsake ”ervervet immunsvikt”. Umettede fettsyrer, spesielt flerumettede, svekker immunforsvarets funksjon på måter som ligner skader fra stråling, hormonubalanser, kreft, aldring eller virusinfeksjoner. Media tar opp seksuelt overførbar og legemiddelindusert immunsvikt, men det anses ikke som passende å diskutere vegetabilsk olje-indusert immunsvikt.


Umettede fettsyrer: Når en fettsyre er mettet, så betyr det at molekylet er bundet til maksimalt antall hydrogenatomer. Umettet betyr at noen hydrogenatomer mangler. Denne åpne molekylstrukturen gjør den utsatt for angrep fra frie radikaler.


Frie radikaler er reaktive molekylære fragmenter som også forekommer i friske celler, og som kan ødelegge cellen. Når umettede fettsyrer er utsatt for frie radikaler, så kan de forårsake kjedereaksjoner som sprer skader i cellen, eller bidra til aldring av cellen.


Harskning av oljer forekommer når de eksponeres for oksygen, både i kroppen og i flasken. Skadelige frie radikaler dannes, og oksygenet brukes opp.


Essensielle fettsyrer er, i følge lærebøker, linolsyre og linolensyre. De er ment å ha samme status som ”vitaminer”, og må være en del av kostholdet for at liv skal være mulig. Imidlertid er vi i stand til å syntetisere våre egne umettede fettsyrer når vi ikke inntar essensielle fettsyrer, så da er de ikke ”essensielle”. Begrepet virker derfor misvisende. [M. E. Hanke, “Biokjemi” Encycl. Brit. Book of the Year 1948.]

Bildet er lånt HER.

Spm: Du sier vegetabilske oljer er farlig for helsen. Hvilke vegetabilske oljer snakker du om?

Jeg refererer hovedsakelig til sojaolje, maisolje, saflorolje, rapsolje, sesamolje, solsikkeolje, palmeolje, og uansett andre oljer som er merket ”umettet” eller ”flerumettet”. Mandelolje, som brukes mye i kosmetikk, er veldig umettet.


Kjemisk, så er materialet som gjør disse oljene svært giftige, de flerumettede fettsyrene i seg selv. Disse umettede oljene finnes i svært høye konsentrasjoner i mange frø, og i animalsk fett hvor dyrenes kosthold har vært basert på dem. Ferske oljer, enten de er kaldpresset, eller konsumert som en del av levende plantemateriale, er i praksis giftig. Denne giftigheten skyldes altså ikke spesielle industrielle behandlingsmetoder. Siden disse oljene forekommer i mindre mengder i andre deler av planten, og i dyr som spiser plantene, så er det umulig å unngå dem i kostholdet. Med mindre spesialmat lages i et laboratorium.


Disse giftige oljene kalles noen ganger for ”essensielle fettsyrer” eller ”vitamin F”, men oppfattelsen av oljer som essensielle næringsstoffer ble grundig avkreftet for over 50 år siden.


Linol- og linolensyre, de ”essensielle fettsyrene” og andre flerumettede fettsyrer, blir i dag, i form av mais og soyabønner, gitt som fôr til griser for å fete dem opp. Dette påvirker dyrets fettsammensetning til å være kjemisk likeverdig med vegetabilske oljer. På slutten av 1940 tallet ble kjemiske toksiner brukt til å undertrykke grisens skjoldbruskfunksjon, for å gjøre dem fetere, samtidig som de spiste mindre mat. Når metoden viste seg å være kreftfremkallende, fant man deretter ut at mais og soyabønner hadde samme effekt på skjoldbruskkjertelen. Dyrene ble fete, med lave utgifter. Dyrenes fettsammensetning blir kjemisk likt fôrets fett, som gjør det animalske fettet like giftig og like fetende.


Disse oljene er utvunnet fra frø, men deres overflod i enkelte kjøttsorter har ført til masse forvirring rundt ”animalsk fett”. Mange forskere refererer fremdeles til smult som ”mettet fett”, men dette er rett og slett feil så lenge grisene fôres med soyabønner og mais.




Spm: Hvordan er disse oljene farlig for helsen?

Til syvende og sist skades alle systemer i kroppen ved overskudd av disse oljene. Det er to årsaker til dette. Den ene er at plantene produserer oljer for beskyttelse, altså ikke bare for å lagre energi for frøets spiring. For å beskytte frøene mot å bli spist av dyr, så blokkerer oljene fordøyelsesenzymene i dyrenes mager. Fordøyelsen er en av våre mest grunnleggende funksjoner, og evolusjonen har skapt mange andre system ved å bruke variasjoner av fordøyelsessystemet. Som resultat skades alle disse systemene av de samme stoffene som også skader fordøyelsessystemet.


Den andre grunnen er at frøene er konstruert for å spire tidlig på våren, som gjør at deres energilager må være tilgjengelig når det er kjølig i temperaturen, og at de normalt ikke behøver å spire gjennom varme sommermåneder. Umettede oljer er flytende når de er kjølige, og dette er nødvendig for uansett organisme som lever ved kalde temperaturer. For eksempel, en kaldtvannsfisk ville stivnet hvis den besto av mettet fett. Disse oljene harskner lett (spontan oksidering) når de utsettes for varme og oksygen. Frø inneholder en liten mengde E-vitamin for å forsinke harskningsprosessen. Når oljene er lagret i våre vev, er de mye varmere og mer direkte utsatt for oksygen enn når de befinner seg i frøene. Oksideringstendensen er derfor svært stor. De oksidative prosessene kan ødelegge enzymer og andre deler av cellene, spesielt deres evne til å produsere energi.


Enzymer som bryter ned proteiner hemmes av umettet fett. Disse enzymene er ikke bare nødvendig for fordøyelsen, men også for produksjon av skjoldbruskkjertelhormoner, fjerning av koagel/trombose, immunsystemet og generell celletilpasning. Risikoen for blodpropp, betennelse, immunsvikt, sjokk, aldring, fedme og kreft er økt. Skjoldbruskkjertelhormoner og progesteron er redusert. Fordi umettede oljer blokkerer proteinfordøyelsen, så kan vi være underernært selv om vi ”spiser godt”.


Planter produserer mange beskyttende stoffer for å frastøte eller skade insekter, og andre dyr som spiser dem. De produserer sitt eget plantevernmiddel. Oljene i frøene har denne funksjonen. På toppen av naturlig toksisitet, så sprayes plantene med industrielle plantevernmidler som kan konsentreres i frøenes oljer.


Der er ikke mengden flerumettede fettsyrer som avgjør skadeomfanget, men det er forholdet mellom dem og mettet fett. Fedme, produksjon av frie radikaler, alderspigmentering, blodproppdannelse, betennelse, immunsystem og energiproduksjon responderer alle på mengdeforholdet mellom umettet og mettet fett. Jo høyere forholdet er, jo større er sjansen for skade.


Det finnes interessante interaksjoner mellom umettede oljer og østrogen. For eksempel inntreffer puberteten tidligere hvis østrogennivået er høyt, eller hvis kostholdet inneholder rikelig av disse oljene. Dette er sannsynligvis en faktor for kreftutvikling.


Alle kroppens systemer skades ved overskudd av disse oljene. Det er tre hovedtyper av skade: 1. hormonelle ubalanser, 2. skader på immunsystemet, 3. oksidativ skade.

Bildet er lånt HER.

Spm: Hvordan fører de til hormonell ubalanse?

Det er mange hormonendringer som forårsakes av umettede fettsyrer. Den best forståtte virkningen er deres innblanding i skjoldbruskkjertelens funksjon. Umettede oljer blokkerer for sekresjon av skjoldbruskkjertelhormoner, deres bevegelse i sirkulasjonssystemet og vevets respons på hormonene. Når mengden skjoldbruskkjertelhormoner er utilstrekkelig, er kroppen generelt eksponert for høyere nivåer av østrogen. Skjoldbruskkjertelhormonene er avgjørende for produksjonen av de ”beskyttende hormonene” progesteron og pregnenolon, slik at deres hormonsekresjon reduseres hvis noe forstyrrer skjoldbruskkjertelens funksjon. Skjoldbruskkjertelhormoner er nødvendige i anvendelse og eliminering av kolesterol, som betyr at kolesterolet sannsynligvis øker av uansett blokkering av skjoldbruskkjertelens funksjon. [B. Barnes and L. Galton, Hypothyroidism, 1976, and 1994 references.]




Spm: Hvordan skader de immunsystemet?

Vegetabilske oljer er kjent for å være et medikament som slår ut immunsystemet. Vegetabilske oljeemulgeringer ble tidligere brukt som næring til kreftpasienter, men det ble oppdaget at umettede oljer undertrykte deres immunforsvar. De samme produktene, hvor vegetabilske oljer er emulgert med vann for intravenøs injeksjon, er spesifikt laget for å undertrykke immunforsvaret til pasienter som har hatt organtransplantasjoner. Bruk av disse oljene i matvarer har den samme skadelige effekten på immunsystemet. [E. A. Mascioli, et al.,Lipids 22(6) 421, 1987.] Umettet fett dreper hvite blodceller umiddelbart. [C. J. Meade and J. Martin, Adv. Lipid Res., 127, 1978.]




Spm: Hvordan forårsaker de oksidativ skade?

Umettede oljer harskner når de utsettes for luft. Dette kalles oksidasjon, og er den samme prosessen som skjer når oljemaling ”tørker”. Frie radikaler produseres i samme prosess.


Denne prosessen akselereres ved høyere temperaturer. De produserte frie radikalene reagerer med deler av cellene, som for eksempel DNA- og proteinmolekyler, og kan feste seg til disse, og forårsake unormale forandringer av struktur og funksjon.




Spm: Hva om jeg bare spiser økologiske vegetabilske oljer?

Selv uten kjemiske sprøytemidler vil et overskudd av umettede vegetabilske oljer være skadelig for menneskekroppen. Kreft kan ikke oppstå, med mindre det er umettede fettsyrer i kosten. [C. Ip, et al., Cancer Res. 45, 1985.] Alkoholisk cirrhose i leveren kan ikke forekomme uten umettede fettsyrer i kosten. [Nanji and French, Life Sciences. 44, 1989.] Hjertesykdom kan oppstå som følge av umettede oljer, og kan forebygges ved å tilsette mettet fett i kosten. [J. K. G. Kramer, et al., Lipids 17, 372, 1983.]

Bildet er lånt HER.

Spm: Hvilke oljer er trygge?

Kokos- og olivenolje er de eneste vegetabilske oljene som er trygge, mens smør og lammefett som består av mye mettet fett, generelt er veldig trygge (så lenge dyrene ikke er forgiftet). Kokosolje er unik i sin evne til å forhindre vektøkning og kurere fedme, ved å stimulere stoffskiftet. Den metaboliserer raskt, og fungerer på noen måter som en antioksidant. Olivenolje, selv om den er litt fetende, dog mindre fetende enn mais- eller soyaolje, inneholder en antioksidant som beskytter mot hjertesykdom og kreft.


Israel hadde verdens høyeste forekomst av brystkreft når de tillatte lindan, et kjemisk insektsmiddel, for bruk i meierier. Kreftforekomsten sank umiddelbart etter at regjeringen forbød bruken. USA har et rimelig godt lovverk for kontroll av kreftfremkallende substanser i matforsyningen, men det er ikke veldig strengt håndhevet. Visse kreftformer har mye høyere forekomst blant maisbønder i forhold til andre bønder, antakelig fordi maisproduksjonen ”krever” større mengder plantevernmidler. Dette gjør sannsynligvis at maisoljens toksisitet er høyere enn den kunne vært. Men, selv det rene og økologisk dyrkede materialet er giftig, på grunn av dets umettede egenskaper.


I USA er smult helseskadelig fordi grisene mates med store mengder mais og soyabønner. I tillegg til frøenes indre toksisitet på grunn av sine oljer, så er de forurenset av landbrukskjemikalier. Maisbønder har svært høy forekomst av kreft, antakelig på grunn av plantevernmidlene som brukes på avlingene.




Spm: Er ikke tropiske oljer usunt?

Tropiske oljer er generelt mer helsebringende enn oljer som produseres i kaldere klima. Dette er fordi tropiske planter vokser der hvor temperaturen ligner vår naturlige kroppstemperatur. Tropiske oljer er stabile ved høye temperaturer. Når vi inntar tropiske oljer, så vil ikke de harskne i kroppen på samme måte som oljer fra kaldere klima gjør; Maisolje, saflorolje og soyaolje. [R.B. Wolf, J. Am. Oil Chem. Soc. 59, 230, 1982; R. Wolfe, Chem 121, Univ. of Oregon, 1986.]


Tilsatt i et balansert kosthold vil kokosolje senke kolesterolnivået noe, som er nøyaktig det som forventes når en kostholdsendring stimulerer til bedre skjoldbruskkjertelfunksjon. Den samme økningen i skjoldbruskkjertelens funksjon og metabolisme forklarer hvorfor mennesker og dyr som regelmessig spiser kokosolje er slanke, og bemerkelsesverdig nok ikke får hjertesykdom og kreft.


Selv om jeg ikke anbefaler ”palmeolje” som mat, fordi jeg mener den er mindre stabil enn kokosolje, så viser noen studier at den inneholder verdifulle næringsstoffer. For eksempel inneholder den antioksidanter som ligner på E-vitamin, som både senker LDL-kolesterol og faktoren for blodplatekoagulering. [B. A. Bradlow, University of Illinois, Chicago; Science News 139, 268, 1991.] Kokosolje og andre tropiske oljer inneholder også noen hormoner som er i slekt med pregnenolon eller progesteron.




Spm: Er ikke kokosolje fetende?

Kokosolje er den minst fetende oljen av alle. Grisebønder forsøkte å bruke den til å fete opp dyrene sine, men kokosolje i fôret gjorde grisene slanke. [See Encycl. Brit. Book of the Year, 1946].

Bildet er lånt HER.

Spm: Enn olivenolje? Er ikke den mer fetende enn andre vegetabilske oljer?

På samme måte som med kokosolje, så handler ”fetende” mer om evnen din til å forbrenne kalorier enn selve kalorimengden i oljen. Olivenolje har noen flere kalorier per liter enn mais- og soyaolje, men fordi den ikke skader vår forbrenningsevne i like stor grad som umettede oljer gjør, så er den mindre fetende. Extra virgin olivenolje er best, og inneholder en antioksidant som beskytter mot kreft og hjertesykdom. [1994, Curr. Conts.]




Spm: Er olivenolje ”light” ok?

Nei. Fra tid til annen finner enkelte ut at de skal tjene penger på avfallsprodukter. ”Ubrukelige” furuplanker ble på grunn av god markedsføring endret fra et utrangert materiale til et verdifullt dekorativt materiale. Lettere olivenolje er av dårlig kvalitet, har noen ganger en harsk lukt, og bør sannsynligvis ikke brukes som mat.




Spm: Er margarin greit?

Det er mange problemer med margarin. Produksjonsprosessen bidrar til noen toksiner, deriblant en unik fettvariant som har vært forbundet med hjertesykdom. [Sci. News, 1974; 1991.] Det er sannsynlig at bleknings- og konserveringsmiddel tilsettes margarin. Nyere produkter inneholder også nye kjemikalier som ikke har vært i bruk lenge nok til at vi vet om de er trygge.


Imidlertid har man funnet at den vanlige herdeprosessen, hydrogenering, gjør sannsynligheten mindre for at oljene forårsaker kreft. Hvis jeg måtte velge mellom å spise vanlig maisolje eller herdet maisolje for margarin, så ville jeg valgt margarin. Dette fordi den motstår oksidasjon, ikke undertrykker skjoldbruskkjertelen og ikke forårsaker kreft.




Spm: Hva med smør?

Smør inneholder naturlig A og D-vitamin, samt noen gunstige naturlige hormoner. Smør er mindre fetende enn umettede oljer. Det er mye mindre kolesterol i smør enn i et magert kyllingbryst [about 1/5 as much cholesterol in fat as in lean meat on a calorie basis, according to R. Reiser of Texas A & M Univ., 1979.].




Spm: Er fiskeoljer sunt?

Noe av det umettede fettet i fisk er definitivt mindre helseskadelig enn mais- eller soyaolje, men det betyr ikke at de er trygge. For femti år siden ble det funnet at store mengder torskeleverolje i hundematen, økte deres kreftdødelighet med 20 ganger, fra den vanlige 5% av 100%. Et kosthold rikt på fiskeoljer forårsaker en intens produksjon av giftige lipidperoksider, og har vist seg å kunne redusere sædkvaliteten til null. [H. Sinclair, Prog. Lipid Res. 25, 667, 1989.]

Bildet er lånt HER.

Spm: Hva med smult?

I dette landet er smult helseskadelig fordi grisene fôres med store mengder mais og soyabønner. Foruten frøoljenes naturlige toksisitet, er oljene forurenset av landbrukskjemikalier. Maisbønder har svært høy forekomst av kreft, antakelig fordi mais ”krever” bruk av flere plantevernmidler. Dette sannsynliggjør at maisolje er giftigere enn den ellers ville vært. Men, selv det rene og økologisk dyrkede materialet er toksisk, på grunn av sin umettethet.


Kvinner med brystkreft har svært høye nivåer av landbrukskjemikalier i brystene [See Science News, 1992, 1994].


Israel hadde verdens høyeste forekomst av brystkreft når de tillatte lindan, et kjemisk insektsmiddel, for bruk i meierier. Kreftforekomsten sank umiddelbart etter at regjeringen forbød bruken. USA har et rimelig godt lovverk for kontroll av kreftfremkallende substanser i matforsyningen, men det er ikke veldig strengt håndhevet. [World Incid. of Cancer, 1992]




Spm: Jeg har ikke på kontroll på oljene når jeg spiser på restaurant. Hvordan kan jeg kompensere for den skadelige effekten flerumettede oljer har?

En liten mengde av disse oljene tar ikke livet av deg. Det er andelen i kostholdet som har betydning. Litt ekstra E-vitamin (som 100 enheter for dag) vil oppveie for et amerikansk restaurantmåltid. Basert på dyrestudier, vil en teskje mais- eller soyaolje per dag, i et fettmanglende kosthold, gi en betydelig økt risiko for kreft. Dessverre er et kosthold uten fett umulig å finne utenfor et laboratorium. Grønnsaker, korn, nøtter, fisk og kjøtt inneholder naturlig store mengder av disse oljene, og den ekstra oljen i matlagingen fører til et alvorligere problem.




Spm: Hvorfor er umettede oljer så populære hvis de er farlige?

Dette er et sammenhengende system av markedsføring, reklamering og lønnsomhet.


For 50 år siden ble maling og lakk laget av soya-, saflor- og linfrøolje. Så lærte kjemikerne hvordan de kunne lage maling fra råolje, som var mye billigere. Som et resultat merket den enorme frøoljeindustrien at avlingene deres ble stadig vanskeligere å selge. På samme tid eksperimenterte bønder med giftstoffer for å få fetere griser med bruk av mindre mat, og oppdaget at mais og soyabønner gjorde jobben, på lovlig vis. Avlingene som tidligere ble dyrket for malingsindustrien kunne nå brukes til dyrefôr. Deretter ble maten som gjorde dyrene fete på en billigere måte, promotert som menneskemat. Men de måtte lede oppmerksomheten bort fra det faktum at den var veldig fetende. Fokuset på ”kolesterol” var bare et av markedsføringsverktøyene som ble brukt av oljeindustrien. Uheldigvis er det denne som har vart lengst, selv etter at umettede fettsyrer ble bevist å lede til hjertesykdom og kreft. [Study at L.A. Veterans Hospital, 1971.]


Jeg bruker noen av disse oljene (valnøttolje er veldig fin, men saflorolje er billigere) for oljemaling. Men jeg er nøye med å vaske hendene grundig etterpå, fordi de kan absorberes gjennom huden.

Bildet er lånt HER.

OPPSUMMERING

• Umettet fett fører til aldring, blodproppdannelse, betennelse, kreft og vektøkning.
• Unngå mat som inneholder flerumettede oljer, som mais-, saflor-, linfrø-, bomullsfrø-, raps-, peanøtt- og sesamolje.
• Majones, kaker og selv godteri kan innholde disse oljene; sjekk innholdsfortegnelsen.
• Grisen mates med mais og soyabønner, så smulten er vanligvis like helseskadelig som oljene: bruk bare magert svinekjøtt.
• Fiskeoljer er vanligvis veldig umettet; ”tørre” fisketyper og skalldyr, spist et par ganger i uken er greit. Unngå torskeleverolje.
• Bruk vitamin-E.
• Bruk kokosolje, smør og olivenolje.
• Umettet fett intensifiserer østrogenets skadelige effekter.

Essensielle fettsyrer ("EFA"): et teknisk synspunkt

Fettsyrer som linolsyre og linolensyre, som finnes i linolje, soyaolje, valnøttolje, mandelolje, maisolje osv, er avgjørende for spontan utvikling av kreft. De ser også ut til å være avgjørende i utviklingen av alderspigmentering, alkoholisk cirrhose i leveren, diabetes, fedme, stressindusert immunsvikt, noen aspekter av sjokkreaksjoner, epilepsi, hevelse av hjernen, medfødt utviklingshemming, åreforkalkning, grå stær og andre degenerative tilstander. De er antakelig de mest vesentlige giftstoffene for dyr.


Undertrykkelse av et enzymsystem er karakteristisk for giftstoffer. ”Essensielle” fettsyrer kan effektivt og nesten fullstendig hemme enzymgruppene desaturaser og elongaser, som deltar i produksjonen av våre naturlige og opprinnelige umettede fettsyrer.


Etter avvenning vil de opprinnelige fettsyrene gradvis forsvinne fra kroppens vev, og erstattes med essensielle fettsyrer og deres derivater. Den aldersrelaterte nedsatte evnen til å utnytte oksygen og kunne produsere energi, samsvarer med at linolsyre erstatter de endogene fettsyrene i kardiolipin, som regulerer det viktige respiratoriske enzymet cytokrom oksidase.


Selv om fiskeoljer er mindre effektiv når det kommer til hemming av enzymer, så ligner egenskapene generelt på frøoljenes egenskaper når det kommer til kreftutvikling, alderspigmentering og skadevirkning av frie radikaler osv. Deres eneste spesielle næringsmessige verdi ser ut til å være innholdet av vitamin A og D. Siden vitamin A er viktig for øyets utvikling, så er det interessant at noen av fettsyrekomponentene i fiskeolje hevdes å være vesentlig når det kommer til utvikling av øyet.


Flerumettede oljer fra frø er anbefalt for bruk i maling og lakk, men man bør unngå hudkontakt med disse stoffene.

• Kilder som forfatteren refererer til finner du i opprinnelig artikkel.