søndag 17. november 2013

Pakke fra Villsaukongen levert på døra! Julematen er reddet :)

Hvis du enda ikke har kjøpt inn pinnekjøtt, fenalår og mårpølse til jul, så anbefaler jeg deg å skaffe årets julemat fra Villsaukongen. Du kan enten bestille på deres hjemmeside, besøke et marked, eller ta en tur innom Bondens butikk Vulkan, Mathallen i Oslo. Ikke så verst tilgjengelighet altså!




Noen synes kanskje jeg er tidlig ute? Neida!
Planen er nemlig å mumse mårpølse frem til desember, deretter ta fatt på fenalåret, og så bare gledeglede seg til det fantastisk smakfulle pinnekjøttet av villsau på julaften.

Som de sier selv på sin hjemmeside:
"Noe av hemmeligheten bak våre smakfulle produkt er dyrenes allsidig beite fra strandkanten og opp i fjellsida. Dyra spiser alt naturen gir, året rundt. - Naturens egen smak! Vårt pinnekjøtt blir laget av hele lammets side, inkludert nakke og sadel med indre- og ytre filet, samt deler av bogen. Alle våre produkt er økologisk godkjent."

http://www.villsaukongen.no/bestilling
Bildet er lånt fra Villsaukongen.

Tradisjonen startet i fjor, etter å ha blitt tipset om at pinnekjøtt fra villsau skulle være himmelsk. Så da tenkte vi; hvor himmelsk kan det egentlig være? Vi ble derfor enige om at på selveste julaften, så skulle smaksløkene våre få teste både pinnekjøtt fra butikken og fra Villsaukongen.

Forhåndsinnstillingen var nok at Villsaukongen kom til å vinne denne uformelle julemattestingen. Vi ble nemlig enige om at butikkpinnene burde smakes på først, i fare for at de skulle ligge igjen uspist, og være helt bortkastete penger. Det viste seg at fordommene var helt på sin plass; Pinnekjøttet fra Villsaukongen var av en helt annen standard, både smaksmessig og utseendemessig, og sannsynligvis også produksjonsmessig, og dermed helsemessig.

Butikkpinnekjøttet fikk terningkast 1 vs Villsaukongen som fikk terningkast 6.  Altså helt HIMMELSK!





Villsaukongen har god service, rask levering, rimelig frakt, og vanvittig god smak! Anbefales :)

For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på!

lørdag 9. november 2013

Sannheten på bordet! Det du ikke får vite om maten din!

Niels Christian Geelmuyden med boka Sannheten på bordet er kanskje den viktigste og tristeste lesningen du gjør denne høsten. Hvis du ikke har anskaffet boka, så er det på tide du gjør det. Dette er boken alle burde lese, og deretter videreformidle (påtvinge) til de som ikke vil lese..

Sannheten på bordet inneholder avsløringer av flere tilbakeholdte sannheter, som var på høy tid å løfte frem. Etter min mening, sett fra et helsemessig perspektiv, så er kapitlene om bie- og humledød, tilsetningsstoffer, genmodifisering, oppdrett, sprøytemidler og pasteurisering mer enn viktige!




I intervju med Bergens Tidende sier forfatteren noe som jeg er svært enig i:
"Norge er et bakvendtland på den måten at skepsisen ikke retter seg mot de 99 prosentene av matvarene som produseres ved hjelp av gift, kunstgjødsel, medisinering og syntetiske tilsetninger, men mot den ene prosenten som produsentene har forsøkt å fremstille så ren og giftfri som mulig."
"Den store ulykken er at det er veldig få mennesker som tjener penger på at folk er friske. Men det er kolossalt mange som tjener på at vi er syke."
Jeg har valgt å kopiere noen utdrag fra boka som gjorde inntrykk. Budskapet anerkjennes, og jeg liker måten forfatter Geelmuyden formulerer seg på:

1. Dyrehold og upasteuriserte produkter vs Mattilsynet:
"På Skaarbu gård i Vestfold bor en gjenstridig melkebonde som heter Gustav Koot. Han nekter å stifte nummerlapper i ørene på sine til sammen ti kyr. Koot mener at kuene får betennelser, ubehag og kløe av å skulle bære byråkrati i ørene." [side 186]
"Ettersom han har navn på sine kyr, og kjenner hver enkelt, oppbevarer han istedet lappene i en skuff til dagen kommer. Mattilsynet truer med å slakte hele besetningen hvis han ikke gjør som de har befalt. Koot er tidligere bøtelagt for å ha solgt upasteuriserte melkeprodukter uten godkjenning. Mattilsynet liker ikke det han driver med." [side 186]
"Men de som smaker på produktene, synes å være fornøyd. Gustav Koot har vunnet gullmedalje fire ganger for sine oster i konkurransen Norsk Gardsost." [side 186]

Bildet er lånt HER.


2. Melk i sin naturlige form?
"Den tyske melkebonden Michael Schmidt besluttet i 2010 å gi en av sine kalver pasteurisert melk og en annen, jevngammel kalv rå melk fra moren. Han var fullt klar over at det ikke ville bli regnet som vitenskapelig med mindre flere hundre kalver deltok i forsøket." [side 183]
Kalvenes kroppsvekt var i utgangspunktet lik. Da forsøket var over etter fire måneder, veide den upasteuriserte kalven 200 kilo, og den pasteuriserte 115. Den upasteuriserte var frisk og våken, med jevn og skinnende behåring. Den pasteuriserte ble apatisk, inaktiv og grå. I følge Schmidt ville den ikke overlevd uten medisinering og næringstilskudd. Etter slakting viste det seg også at innvollene var høyst forskjellige." [side 183] (Litt festlig at han valgte å pasteurisere den ene kalven..)
"Eksperimentet beviser naturligvis ikke at pasteurisert melk er skadelig for mennesker, men det sannsynligjør at vesentlige næringsstoffer blir borte eller redusert ved oppvarming av melken. Studier i andre land har vist at kalver som får pasteurisert melk fra sin egen mor, sjelden lever lenger enn seks uker." [side 183]

Bildet er lånt HER

3. Er Salma så bra som mange tror?
"I sine undersjøiske fengsler har atlanterhavslaksen ikke tilgang på det som en rovfisk skal spise. Man har måttet lære laksen å spise industrielt fremstilte tørrfôrpellets som sprutes i rør over anlegget. Rosafargen i villaks har sin forklaring i at den spiser krepsdyrene marflo i ferskvann og raudåte i saltvann. Begge tilfører fisken den naturlige antioksidanten astaxanthin som gir villaksen et betydelig immunforsvar." [side 83]
"I 2006 kjøpte den norske oppdrettsnæringen slike fargestoffer for en halv milliard kroner fra det nederlanske kjemikonsernet DSM og tyske BASF. Lenge har det eksistert en vifte med ulike fargenyanser, en såkalt SalmoFan fra kjemigiganten Roche, hvorfra produsentene kan velge ønsket valør på kjøttet. Nesten som når man skal velge ny farge på stueveggene." [side 83]

http://wildfishconservancy.org/what-we-do
Hmm! Hvilken farge skal vi gi smolten denne gang?


"Oppdrettslaksen fødes ved at en stamfiskstasjon selger rogn til et settefiskanlegg. Her fôres ynglen i store tanker med oppvarmet vann innendørs for at den skal vokse fort. Ved hjelp av lysstyring narres smålaksen til å tro at årstidene skifter fortere enn hva som er tilfellet. Slik har næringen klart å presse ferskvannstiden, fra egg til smolt, ned til et halvt år. Hvert individ får vaksine sprøytet inn i bukhulen før de fraktes med brønnbåt til voksenlivet i en merd. Vaksinen inneholder adjuvantolje og en rekke forskjellige antigener, som påviselig fører til systemisk autoimmunitet. En selvdestruktiv tilstand som mange av laksens senere sykdomstilstander antas å ha sin forklaring i." [side78]
"Som følge av innavl, skader ved vaksinasjon og kunstig fremskyndet modning, med den følge at skjelettet ikke utvikles like fort som resten av fisken, sliter et økende antall oppdrettslaks med deformiteter. De pådrar seg hakaslepp, mopsehode, pukkelrygg, gjellelokksforkortelse, forkortet hale og krokrygg. Enda mer utbredt og alvorlig er det at de indre organene deformeres." [side79]
"Den ekte laksen klekkes i kjølig ferskvann, skjult i elvesand gjennom vinteren. Barne- og ungdomstiden tilbringer yngelen i familiegrupper som de gjenkjenner på lukten. Når yngelen nærmer seg halvannet leveår, kalles den smolt og begir seg den lange veien mot havet. Opptil fem år kan smålaksen tilbringe i elver og ferskvann. Den kan svømme opptil 30 kilometer daglig, fråtser i krepsedyr som gir den rosa farge i kjøttet, og kan i en alder av tre år veie opptil 13 kilo." [side 78]

Bildet er lånt HER.
 

Andre som har skrevet om boken:
Gry Hammer med bloggen Fra jord til bord har skrevet en fin bokanmeldelse av Sannheten på bordet, og Wanda Widerøe har publisert en god omtale i Ren Mat. Eieren av bloggen Hummer & kanari
har også skrevet en treffende anmeldelse om høstens viktigste bok om maten din. Løp og kjøp!

Edit: Den 13.01.14 har bloggen Kraftmamma lagt ut innlegget "Brev fra en mor, følgebrev til boken Sannheten på bordet. Støtter dette 100%, og deler gjerne.


For ordens skyld! Jeg er ikke sponset, eller driver med produktreklame for inntjening til bloggen. Produktene er kjøpt og betalt med egne penger, og reklameringen i dette innlegget er mine oppriktige meninger. Tanken bak er å spre det glade budskap og reklamere for produkter jeg tror på!